Linker til dagens episode:

Her er artikkelen Jan Sigurd sikter til

Navnet påvirker karakterene

Bias in grading

35 years of research on teachers expectations

Her er de øvrige artiklene i lederskapsserien: trykk her.
Her er link til hovedoppgaven: trykk her.

Hva er god ledelse?

I mitt organisasjonspsykologiske hovedoppgaveprosjekt ønsket jeg å undersøke god ledelse i offentlig sektor. Prosjektet var organisert gjennom SINTEF, med støtte fra Nordisk Ministerråd.

Formålet med prosjektet var å identifisere mulige kriterier for god ledelse. For å finne frem til disse kriteriene ble det innhentet kvalitative beskrivelser fra seks ulike virksomheter. Innenfor disse virksomhetene gjorde vi 18 ulike intervjuer, hvorav seks intervjuer var intervju med ledere og resten var intetvju med ansatte og tillitsvalgte.

Intervjuene ble analysert ved bruk av grounded theory og resultatene indikerte at god ledelse var basert på et samspill mellom personlige, atferdsrelaterte og kontekstuelle faktorer.

Gode ledere konsulterte ofte med sine ansatte; de baserte seg på demokratiske prinsipper; de var tydelige i sin styring og var forutsigbare i gjennomføringen av vedtatte momenter; de formidlet ærlig informasjon; de anerkjente og benyttet seg av lokal kunnskap; de benyttet seg av lokal støtte og var dyktige på å etablere støttespillere i organisasjonen; de motiverte gjennom ansvarliggjøring og bred involvering av ansatte; og de ga emosjonell støtte til sine ansatte.

Lederens atferd (ovennevnte faktorer) hadde med andre ord en sentral posisjon i resultatene. Imidlertid var også ledernes personlige egenskaper vel så godt representert i våre intervjuer. Økte krav til effektivitet og evne til rask endring var med på å skape en tvetydig hverdag for lederne. Det å ha en toleranse for tvetydighet ble derfor trukket frem som et viktig kriterium for å kunne operere som god leder.

Likevel var det ledernes proaktive egenskaper og endringsvillighet som utmerket seg i studien. Lederne var aktive i konstruksjon av egen hverdag. Fremfor å passivt innrette seg etter situasjonelle faktorer søkte de selv etter å endre disse faktorene i forkant. De opprettholdte et bredt kontaktnett innenfor og utenfor organisasjonen i den helsikt å opprettholde nødvendig oversikt for å kunne handle i forkant av mulige scenarioer. Gjennom å tidlig identifisere fremtidige krav, distribuere den nødvendige kontroll og støtte til de ansatte, la lederne forholdene til rette for medarbeidernes mestring av fremtidige endringsprosesser.

Gode ledere hadde med andre ord ikke nok med sitt, men overskudd nok til å fungere som buffer for sine ansatte.

Lyst til å vite mer om prosjektet?

Her er de øvrige artiklene i lederskapsserien: trykk her.
Her er link til hovedoppgaven: trykk her.

Her er historien om hvordan jeg (forskeren Jonas Vaag) og min dobbeltgjenger («forskeren Jonas Vaag») skilte lag. Den ene sliter og arbeider fortsatt med doktorgraden. Den andre formidler studier i populærmedier rundt om i det store utland.

I oktober 2012 publiserte jeg, og mine kolleger, en artikkel med navn «Sound of Well-Being – choir singing as an intervention to improve well-being among employees in two Norwegian county hospitals». Artikkelen var basert på en evaluering av korsangprosjektet Lyden av Trivsel. Et prosjekt som, blant annet grunnet dets originale idé og store oppslutning, hadde fått stor medieoppmerksomhet i perioden det ble gjennomført (les om prosjektet og studiet her). Det gikk derfor kort tid før undertegnede ble oppringt av NRK Radio for et intervju om studien.

Journalisten fra NRK var hyggelig og intervjuet gikk greit. Siden jeg hadde gjort et krysseksjonelt studie, gjennomført i etterkant av prosjektet, var det lite en kunne si om effekten av tiltaket. Det man imidlertid kunne si noe om var at de som deltok, i større grad enn kontrollgruppen, beskrev at de hadde opplevd en positiv endring i helse, psykososialt arbeidsmiljø og engasjement i løpet av prosjektperioden. På radio formidlet jeg at mer forskning på slike tiltak trengtes før man kunne si noe om effekt. Eller rettere sagt sa jeg vel også noe som at «det er fint at resultatene viser at det å synge nok ikke er skadelig».

Basert på intervjuet ble det også laget en nettsak, og på tross av det faktum at jeg aldri hadde sett på sykefravær i mitt forskningsprosjekt, ble studien fremstilt på en grei måte.

Etter kort tid ble jeg oppringt av en journalist fra ScienceNordic og Forskning.no. En ryddig og dyktig forskningsjournalist skrev en fin artikkel om undersøkelsen.

I den perioden hadde undersøkelsen allerede blitt nevnt i en rekke norske medier, og ettersom ukene gikk regnet jeg med at «mediestormen» ville gå over. Helt frem til jeg ble kontaktet av en journalist fra, noe som visstnok skal være verdens største manneblad, Men’s Health. Han hadde en rekke spørsmål vedrørende prosjektet mitt i forbindelse med en artikkel han planla om musikk og helse. Jeg svarte nøkternt på spørsmålene og ble til slutt beæret med et lite sitat i en artikkel med det klingende navnet «6 crazy ways music improves your life». Plutselig ble studiet mitt, og 5 andre studier nevnt gjennom nyhetskanaler som FOX og NBC, og flere ulike nyhetskilder internasjonalt (et resultat av at Men’s Health utgis i 47 land og samtidig også eier glansede magasiner som Women’s Health og Prevention, som også nevnte studien).

Etter dette tok imidlertid det internasjonale livet til «forskeren Jonas Vaag» en interessant vending. På den spansktalende nettsiden Pijamasurf (som virker å være et noe radikalt nettsted som blant annet fremmer «legalization» av «drogas») uttalte «forskeren Jonas Vaag» seg om hvordan klassisk musikk kunne bedre konsentrasjonen din. En interessant påstand, som tydeligvis var et produkt av litt kryssklipping i artikkelen fra Men’s Health.

Det viste seg også raskt at Pijamasurf var et populært nettsted, for etterhvert spredte det seg, i flere spansktalende nyhetskilder og blogger, at «forskeren Jonas Vaag» anbefalte klassisk musikk for konsentrasjonsevnen din (som i denne nyhetskanalen fra Venezuela).

På samme tid dukket den samme «forsker Jonas Vaag» opp i nyhetsmedier i Vietnam, hvor han hevdet å ha benyttet musikk som behandling av sine pasienter i Helse Nord-Trøndelag, og at resultatene kunne vise at musikken frigjorde endorfiner som visstnok skulle lindre smerten til pasientene. Han har tydeligvis mange jern i ilden denne «Jonas Vaag».

Epilog:

På samme tid som forskeren Jonas Vaag sitter og skriver artikler om musikerhelse lever «forskeren Jonas Vaag» det gode liv i det store utland. «Forskeren Jonas Vaag» er et godt eksempel på hvordan en nyhetssak kan spre seg og ha et helt annet budskap enn det som var utgangspunktet. At det kan vise seg å være hensiktsmessig å synge i kor organisert på arbeidsplassen er et budskap som er noenlunde fjernt fra bruk av korsang som smertelindrende pasientbehandling.

Mon tro om det finnes mange «forskere Jonas Vaag» i norske mediesaker?

De viktigste endringene er gjort i menysystemet. Menyene skal nå være mer oversiktlige og gi en enklere tilgang til de ulike funksjonene. I tillegg har Psykologibloggen og Psykologlunsj fått en mer sentral posisjon i appen, for å få koblet disse sammen på enklest mulig måte.

En lengre artikkel på dette vil komme når den nye appen er ferdigstilt.

Gjennom teknologiens inntog har oppmerksomt fravær blitt enklere å bedrive. Vi går glipp av våre barns første skritt til fordel for å trykke liker på en statusoppdatering på facebook, hvor noen har vært på trening eller bakt en kake. Vi besvarer våre samboere med enstavelser, samtidig som vi forsøker å twitre om dagsnytt 18 eller se et youtube-klipp av søte katter som sovner i kurven. Verden rundt blir heismusikk, hvor ens indre liv og opplevelser vies oppmerksomhet fremfor det å benytte tiden til det og de en har rundt seg.

Dog er ikke dette et fenomen som bare er knyttet til ny teknologi. «Rør ikke sagen» sa pappa Åberg til Albert, uten å bevege nesetippen over avisen. Pappa Åberg må sies å være en foregangsmann på fraværsområdet. Ønsker dere å fordype dere mer i pappa Åbergs fraværskunnskaper, så kan jeg anbefale boken hvor pappa Åberg presterer å legge langunderbuksene i fryseren og isen i klesskapet. En klassiker.

Men så er det jo også de av oss som klarer å fylle hodet med hendelser, tanker, bekymringer og fantasier uten å ha noen form for eksterne stimuli. Vi klarer å gjøre verden rundt oss til en grå masse uten å ha teknologiske hjelpemidler. Vi lurer oss til tid til å være oppmerksomt fraværende og vier den til det indre liv, fylt av tanker, tidligere hendelser, fremtidige utfordringer, drømmer og fantasier.

Skriv fraværsmelding

Noen ganger har man nok godt av å holde på for seg selv. Tenke igjennom utfordringer og hendelser som en trenger å tenke igjennom. Dog finnes det jo også et liv utenfor kraniets avrundede vegger. Avgjørelser som skal tas, relasjoner som skal følges opp, barn som trenger ens oppmerksomhet og verdifulle ting vi ønsker å utrette i livene våre. Da kan det være greit å opprettholde en kontakt med omverdenen.

Kanskje vi burde innføre fraværsmeldinger?

«Jonas vil ikke være tilstede for sine barn i dag mellom 17 og 18, da han har en del å tenke på angående doktorgraden, samt noen forefallende statusmeldinger på facebook som venter å bli likt».

«Jonas vil bare svare litt svevende «ja» på alle spørsmål i løpet av den neste timen, da han planlegger å surfe vilkårlig i diverse kjendisnyheter».

Sitter du og leser dette samtidig som noen rundt deg ønsker kontakt?

Stopp opp. Skriv fraværsmelding.

Så kan du veie denne fraværsmeldingen opp mot dine verdier og se om du har gyldig fravær eller ikke. Har du en samboer, så kan du jo også lufte fraværsmeldingen med vedkommende. Det er jo i grunn også vår omverdens anliggende at vi tar oss en mental chartertur. Kanskje gjør fraværsmeldingen at man får et mer bevisst forhold til sine tankereiser? Så har man også mulighet til å sette av tid til å tenke igjennom det som skal tenkes igjennom.

Et slag for fokusert oppmerksomt fravær der altså.

Så enkelt kan det høres ut, men så er det dette med liv og lære.

Les den opprinnelige bloggposten om oppmerksomt fravær her:

Oppmerksomt fravær – kunsten å ikke være tilstede.

Nyttige forskningsressurser på nett:

Kvantitativ og kvalitativ forskning:

http://www.infovoice.se/fou/

infovoice.se er et interaktivt nettsted for forskning knyttet til avdelningen för samhällsmedicin och folkhälsa / Allmänmedicin vid Institutionen för Medicin, Sahlgrenska akademien, Göteborgs Universitet.

Her finner du alt fra idé til ferdig prosjekt for kvantitative/statistiske og kvalitative forskningsmetoder. Siden er interaktiv og inneholder mange linker i teksten for hvert emne som kan brukes hvis du vil ha mer utførlige forklaringer for teorier eller metoder. Svensk.

http://www.socialresearchmethods.net/kb/

Research Methods Knowledge Base er en nettbasert bok for kvantitativ/statistisk forskning. Her er alt fra A til Z dekket. Det er enkelt å gjøre seg kjent med og bruke denne ressursen, og du kan greit lete deg frem til det du lurer på. Engelsk.

http://explorable.com/

Mange gode ressurser som er lett å finne og klikke seg inn på. Her finner du mye om kvantitativ/ statiskisk og forskning, fra enkle statistiske modeller til mer sammensatte. Spesielt god oversikt og lett å navigere i. Gode beskrivelser og råd for alle deler av forskningsprosessen. Starter helt grunnleggende med ”How to define a research problem” og tar deg derfra og så langt du måtte ønske å dra. Engelsk.

Ikke-parametrisk statistikk:

http://www.statsoft.com/textbook/nonparametric-statistics/

Oversiktlig side hvor du i venstre marg kan velge fra informasjon om hva grunnleggende statistikk handler om til beskrivelser av ulike metoder. Engelsk.

Normalfordeling av data:

http://www.mathsisfun.com/data/standard-normal-distribution.html

En riktig leken presentasjon. For de av oss med traumer fra mattetimene ligger det her en liten pedagogisk bonus: http://www.mathsisfun.com/.

Engelsk.

Generelt om kvalitativ forskning:

http://www.csulb.edu/~msaintg/ppa696/696quali.htm

Gir en oversikt over metoder for datainnsamling til kvalitative studier. Engelsk.

Innføring i ulike kvalitative metoder:

http://onlineqda.hud.ac.uk/movies/index.php

Gir en generell innføring i ulike metoder. Intervjuer og eksempler laget av opphavspersonene.

Statistisk Sentralbyrå (SSB):

http://www.ssb.no/

Her er et utvalg av studiene vi snakker om og noen øvrige tips:

Botox og depresjon:

Populærvitenskapelig omtale i Scientific american: http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=botox-fights-depression

Artikkelen: http://www.journalofpsychiatricresearch.com/article/PIIS0022395612000386/abstract

Facial feedback-hypotesen og embodied cognition:

http://cercor.oxfordjournals.org/content/19/3/537.short

http://brainimaging.waisman.wisc.edu/publications/2010/HavasCosmeticAPS.pdf

http://embodimentlab.com/EffectsofBOTOXEmotionalExperience.pdf

Wikipedia-artikkel om facial feedback-hypotesen:

http://en.wikipedia.org/wiki/Facial_feedback_hypothesis

Til slutt et kritisk innlegg:

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2013/mar/11/lets-face-it-botox-wont-make-happier

Link til The Implicit Association Test finner dere her: https://implicit.harvard.edu/implicit/

Send inn spørsmål på: psykologlunsj@gmail.com eller vår Facebookside. Fra vår Facebookside kan du sende oss spørsmål på voicemail. Du finner oss også på Twitter som @psykologlunsj.

Dere når oss på:

• Epost: psykologlunsj@gmail.com
• Twitter: @psykologlunsj
• Facebook: facebook.com/psykologlunsj

Hør traileren her.