Rasjonalitet: the Concorde Fallacy

I en serie artikler tar Psykologibloggen for seg menneskelig rasjonalitet (fornuft) og dens mangler.

Du har blitt overtalt av en venn til å kjøpe en konsertbillett til et band du liker sånn passe dårlig. Billetten var vanskelig å få kjøpt og er ikke returnerbar. Dessuten kosta den 600 kroner. Når konsertkvelden kommer er det meldt elendig vær, og du innser at du mye kunne mye heller kunne ha  tenkt deg en rolig kveld på sofaen med pizza og gullrekka. Det er tross alt mye bedre med sofakos og Jon Almås, enn pøseregn og halvbra musikk tenker du.

Hva ville du ha gjort i en slik situasjon? Ville du ha gått på konserten eller blitt hjemme?

Økonomisk teori Vs virkeligheten

I følge tradisjonell økonomisk teori bør valget baseres på kostnad/ gevinstvurderinger av nåværende alternativ: kosekveld i varmen vs. halvkjip konsert i regnet. Tidligere investeringer bør, i følge teorien, ikke påvirke deg i en slik situasjon. Det vil være økonomisk uklokt, fordi tidligere investeringer ikke har noe med ditt nåværende valg å gjøre. Hvis du tror du får en bedre kveld av å spise pizza og se gullrekka enn å se en middelmådig konsert i regn og blest, bør avgjørelsen din være å holde deg hjemme. Men så var det de 600 kronene da…

Sunk cost-effekten

Et lignende spørsmål ble stilt til en rekke personer i en kjent studie utført av Arkes og Blumer (1985). Tanken var å finne ut hvilke avgjørelser mennesker faktisk tok i slike situasjoner, uavhengig av hva teorien mente de burde gjøre.  De fant at over halvparten av de spurte ville ha valgt det mindre fristende alternativet! Over halvparten av deltakerne i eksperimentet ville altså heller gå på den klissvåte konserten, enn å bli hjemme i varmen. Hva er det egentlig som foregår her?

Arkes og Blumer viste hvordan folk ikke ser ut til å bruke økonomiske analyser for å ta avgjørelser. Tenkemåten som fører til avgjørelsen om å gå på konserten i denne situasjonen  gav de navnet sunk cost effect. Navnet henspeiler på kostnader som er brukt og ikke kan gjenhentes. Sunk cost effekten kan defineres som en økt tendens til å fortsette en adferd, etter at man har gjort en investering i den. Man tar altså en avgjørelse som antakeligvis gir dårligere ”avkastning” enn alternativet, fordi man allerede har brukt mye penger på det kjipe alternativet.

Concorde-eierne kastet bort pengene sine

Concorde-eierne kastet bort pengene sine

Et godt eksempel er den økonomiske katastrofen, overlydsflyet Concorde. Til tross for at økonomer gav dystre finansielle spådommer for prosjektet lenge før flyet var ferdigbygd, valgte investorene å fortsette å dytte penger inn i prosjektet. De hadde investert for mye penger til å gi seg, og kastet i prinsippet ”good money after bad money”.  Det er helt klart at det hadde vært mye smartere for økonomien til investorene om de hadde trekt seg ut i tide. Grunnen til at sunk cost effekten er så fremtredene henger sammen med en annen tilsynelatende innebyd mekanisme: loss aversion (tapsaversjon).

Kahneman og Tversky (1991) viste at mennesker heller foretrekker å unngå tap, enn å tilegne seg gevinst. Concordeinvestorene valgte å gå ned med flagget til topps, antakeligvis fordi de ikke ville innse at de hadde kastet bort pengene i utgangspunktet. Over halvparten av deltakerne i Arkes og Blumers eksperiment valgte å gå på konserten heller enn føle at de hadde kastet bort 600 kroner.

Hva kan du lære av dette?

Sunk cost effekten gjelder ikke kun for situasjoner hvor det handler om penger. Her kommer også psykologien inn i bildet.  Effekten kan slå til i mange situasjoner hvor en vesentlig investering har blitt gjort. Eksempler på slike investeringer  kan være tid og innsats. Tenk for eksempel på en person som fortsetter i den utilfredsstillende og stressende jobben fordi han allerede har brukt så mye tid på den.  Eller paret som velger å forlenge det dyfunksjonelle forholdet fordi ”alle årene bare må bety noe”. Disse personene er helt klart i situasjoner som ikke gir dem mye positivt, men velger å forstsette på grunn av investeringene de har lagt inn i dem. Å være i stressede eller på andre måter negative situasjoner over lengre tid kan føre til psykiske lidelser. Både depresjon og angst er vanlige psykiske lidelser som kan utløses av slike miljømessige årsaker.

Psykologien har avdekket mange slike ”tankefeller” som har potensial til å la oss ta irrasjonelle avgjørelser. For å unngå å gå i fellene kan det derfor være viktig å vite når de dukker opp. Da har man i hvertfall muligheten til å unngå dem, og slipper kanskje unna den dårlige samvittigheten for å ha unnet seg kosekveld i sofaen fremfor den kjipe konserten.

Følg Psykologibloggen på Facebook, Twitter og YouTube!