Personlighetstesting for Dummies

Noen av oss er personligheter, de fleste har en personlighet, og noen av oss måler den. Hva forteller en personlighetstest oss?

Personlighetstesting handler om å måle forskjeller mellom mennesker. Der hvor vi er like, der trenger vi ikke måle; Det som er interessant er å finne ut hvor vi skiller oss fra hverandre.

Personlighetstester selger fordi personligehtstesting får mennesker til å snakke om og reflektere rundt det som bør være blant det aller viktigste for dem: De selv.

Navnet personlighetstest er innarbeidet men problematisk. Det er ikke noe fasitsvar på personlighet, det finnes ingen personlighet folk helst skal ha: Det er personlighetstesten selv som settes på prøve: Fasiten er deg. Derfor snakker vi ofte om profilanalalysering i stedet. Det er mer nøyaktig (men har flere stavelser og er vanskeligere å skrive).

Personlighetstester lages etter to forskjellige maler: Enten har noen en idé om hvordan mennesker er, og så lager de en test basert på denne ideen. Den andre måten er å gå ut i verden, forske, finne ut hvordan mennesker varierer, og så lage testen for å teste sine egne teorier. Det er den sistnevnte måten som har vist seg å være den som har gitt de mest nøyaktige og mest brukbare testene.

Sett at du lager ei liste over personlighetsbeskrivende adjektiver: Snill, energisk, ryddig, stø, jordnær, etc, og lager den rimelig utfyllende. Deretter ber du mennesker velge ord fra lista som beskriver mennesker de kjenner. Da vil du fort se at noen ord opptrer oftere sammen enn andre, og oftere fra hverandre enn andre. En person som blir beskrevet som «snill» har større sannsynlighet for også å blir beskrevet som «grei» og mindre sannsynlighet for også å blir beskrevet som «kynisk».

Sett nå at du skriver ned alle adjektivene på hver sin lapp og sprer dem på et stort gulv. Det er ca. 4000 slike adjektiver, så du trenger ca. 4000 lapper. Du legger dem slik at adjektiver som brukes ofte sammen, legges nær hverandre. Lappen for «snill» legger du nær lappen for «grei» og langt unna lappen for «kynisk» (Som sikkert havner nær lappen for «slem»). Og så videre. Da vil du etter hvert se at du får fem hauger. (Alternativt kan du bruke en matematisk prosess som kalles faktoranalyse, men den krever at du er glad i tall. ) Disse haugene kalles «De fem store» fordi de er fem, og fordi de er store.

Det neste du kan gjøre er å gå gjennom lappene i hver av de fem haugene og se om du klarer å finne et ord som beskriver hver av haugene. Et forslag som er brukt mye er:

Norsk Engelsk
Styrke Extraversion/Surcency
Varme Agreeableness
Kontroll Conscientiousness
Følelser Emotional Stability
Kultur Openness to experience

Det har vist seg at alle personlighetstester som har noe for seg, måler et utvalg av disse fem på et eller annet nivå.

Når personlighetstester lages, setter man opp eksterne mål for å skille mennesker. Man bestemmer seg for hva testen skal vise. Så velger man et sett med spørsmål, ber folk svare på dem, og lager en profil. Så måler man vedkommende på mer omfattende måter. Så fjerner eller endrer man spørsmål som er

  • Tvetydige
  • Uforståelige
  • Ikke skiller
  • Ikke måler det det er meningen de skal måle

Denne prosessen kalles validering. En personligehtstest er valid når den måler det den skal måle. En test som skal måle kjernepersonlighet skal f.eks. peke energiske mennesker ut som energiske (dette kalles konvergent validitet – testen sammenfaller der den skal sammenfalle) og den skal peke ut mennesker som ikke er energiske som ikke energiske (dette kalles divergent validitet – testen sammenfaller ikke med det den ikke skal sammenfalle med)

Å lage en god personlighetstest tar ti år og koster en million kroner.

Hvis du fortsatt er forvirret, håper jeg du er forvirret på et høyere nivå. Hva lurer du på ?

Forsidebilde: Sreejith K@flickr.com