Vis meg din hodeskalle og jeg skal fortelle deg hvem du er

Forord:

I pappapermisjonen min ble det ofte litt for tidlige morgener. Da første dupp stod for tur benyttet jeg ofte sjansen til litt tv-titting.  Alternativene var dog ikke de beste, jeg kunne som regel velge mellom Mess-TV og God Morgen Norge, noe som lett endte opp i sistnevnte. God Morgen Norge kunne titt og ofte stille med ulik helsetematikk, noen ganger med gjester som uttalte seg om diverse obskure behandlingsmetoder. En dag fikk blant annet Signe og co besøk av en person som drev såkalt Kraniosakral terapi. Han kunne fortelle at han kunne behandle spedbarn som hadde usymmetriske kranieformer. Gjennom å legge lett press med hendene på bestemte plasser på spedbarnets kranie kunne han forhindre en strukturell feilutvikling, slik at barnet ikke opplevde å få diverse deformeringer og påfølgende nevropsykologiske problemer i oppveksten. Det var ikke en eneste person tilstede i TV-studioet som stilte kritiske spørsmål, så utsagnene ble hengende i rommet som ubestridte fakta.

Behandlingsmetoden ga meg imidlertid assosiasjoner til frenologien.

Hva var frenologien?

Franz Joseph Gall var en tysk fysiker, som i 1796 kom på en noget omstridt teori. Gall mente å kunne avdekke personlighetstrekk, blant annet, gjennom å se på menneskers kranieform. Frenologi, som den fascinerende teoriretningen ble kalt, var basert på hypotesen om at hjernen var senteret for menneskets sinn og at spesifikke deler av hjernen hadde ulike funksjoner som kunne lokaliseres. Rart tenker kanskje du, men det er dessverre ikke det som er oppsiktsvekkende med teoriretningen, her har faktisk frenologien gitt inspirasjon til nyere tids hjerneforskning. Det som imidlertid var litt mer «far-fetched» var at Gall mente at siden ulike deler av hjernen representerte ulike personlighetstrekk, og at størrelsen på de ulike hjernedelene var forskjellig fra person til person ettersom hvilke personlighetstrekk man hadde. Galls teori var at disse oppsvulmede hjernedelene også ofte gjenspeilet seg på selve hodeskalpen. En pasients personlighetstrekk kunne, med andre ord, måles på de ytre strukturene av kraniet.

Den frenologiske metode

Den frenologiske personlighetsdiagnostikk gikk ut på beføling av hodeskallen. En langvarig leten etter humper og kuler i skallen ble gjennomført for å stedfeste og klassifisere de ulike psykologiske atributtene. Sikkert en tidvis spennende reise for behandleren, hvor pasienten sannsynligvis ikke hadde den helt samme ekstatiske opplevelsen. I Norge hadde, ifølge Wikipedia, frenologien en liten oppblomstring i tiden mellom 1910 og 1927. Den eneste norske frenologen het visstnok Hans Andreas Tandberg. Frenologien er selvfølgelig forkastet som vitenskap, noe den også allerede var i 1910.

Etterord:

Tilbake til Kraniosakral terapi. Et raskt googlesøk viser at det eksisterer mange terapeuter i Norge som bedriver denne formen for terapi. Jeg har sakset litt fra de ulike sidene for å eksemplifisere hva de tilbyr seg å kunne behandle:

«En Craniosakralterapeut kan behandle lidelser som: Smerter i nakke, rygg og bekken, hodepine, migrene, konsentrasjonsproblemer, læringsproblemer, stress, kolikk, spiseproblemer, ryggskjevhet, hyperaktivitet, pusteproblemer og lærevansker hos barn.

Craniosakralterapi kan hjelpe til med å løse på dype emosjonelle blokkeringer. Der hvor craniosakralpulsen er hemmet, kan også andre nivåer av bevisstheten hemmes.«

«Det er en stor øking av barn med forskjellige atferdsproblemer, ADHD, hyperaktivitet, manglende konsentrasjon, autisme, asberger samt flere liknende atferdsforstyrrelser….

Behandlingen er godt kjent i Danmark, nå også etter hvert i Norge. Barn og naturligvis voksne, får forbedret innlæring, bedre lese- skriveferdigheter og konsentrasjon. Korrigeres ubalansene, kan mange få en normal utvikling, mentalt, følelsesmessig og psykisk.»

«Hva kan KST avhjelpe? Forbedre funksjonene til sentralnervesystemet. Hjelpe mot migrene og hodepine. Nakkeproblemer. Ryggproblemer. Motoriske problemer. Hyperaktivitet og annerledes barn. Fysiske og psykiske problemer. Innlæringsproblemer. Fordøyelsesproblemer. Manglende energi. Forbedre konsentrasjonen og hukommelsen. Kjeve spenninger. Stressreduksjon.»

«Behandlingen har god effekt på hode-rygg-, og nakkeproblemer, kroniske smerter, skader i sentralnervesystemet som kronisk tretthet, øresus, hyperaktivitet, innlæringsproblemer og lesevansker, konsentrasjonsproblemer, PMS plager og menstruasjonsforstyrrelser, bekken-, og ryggproblemer, tarmproblemer,  migrene/hodepine og kjeveproblemer, humørsvingninger.»

Om man dog blar seg litt ut i googleresultatene finner man frem til «Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten», som i 2008 ga ut en rapport vedrørende manuelle behandlingsmetoder. Rapporten har gått igjennom flere forskningsdatabaser i søken etter bevis på at de ulike behandlingsmetodene virker. Rapporten sier følgende om Kraniosakral terapi:

«Det finnes ikke god dokumentasjon om effekten av kraniosakral terapi utover placeboeffekt, men behandlingen medfører indirekte og direkte risiko for bivirkninger. Kraniosakral terapi kan ikke anbefales for noen tilstander

Au da TV2… Google har dere.

PS: Det mest alvorlige tilfellet jeg kom over var likevel dette:

«Kranio-sakral terapi kan hjelpe med å forbedre funksjonen i det sentrale nervesystem, forbedre konsentrasjon og hukommelse, forbedre bitefunksjonene og regulere tennenes plassering i munnen, forbedre hormonbalansen, hjelpe med at løsne muskelspenninger og sette knokler på plass, være med til å avhjelpe smerter etter nakkeslengskader, kolikk, hyperaktivitet, å bedre utviklingshemmedes livskvalitet, spastikere, epileptikere, hodepine, migrene, nakkeproblemer, ryggprobemer, bekkenproblemer, balanseproblemer, svimmelhet, depresjon, psykiske problemer, trøtthet, slapphet, lite energi, motoriske problemer, lærevansker, nedsatt konsentrasjon, fordøyelsesproblemer, stress og stresstelaterte plager, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, sosal fobi, tinitus og Mènièrs m.m. – Terapien har også vært benyttet på barn med hodeskader og fødselskader med stort hell.»

Forsidebilde: Sarah G@flickr.com