Tran, Supertran og risikovurderinger

TRAN I 2009

Alle oppegående mennesker tar tran. Ferske foreldre forsøker til og med (ofte forgjeves) å få den tre uker gamle babyen til å innta de edle dråpene. Og godt er det. Mye tyder nemlig på at fettsyrene har en positiv effekt på utviklingen av sentralnervesystemet, spesielt de første leveårene. Dessuten inneholder fettet fra fiskeleveren inneholder mye vitamin D, som vi nordmenn får så lite av i R-månedene.

Antakelig nikker du enig. Tran er bra. Det tar man bare.

MIRAKELTRAN I 2060!

Vi hopper til år 2060. Møllers labansatte har jobbet hardt og introduserer en splitter ny trantype; «Vanvittigtran». Den blir testet ut på 10.000 personer med svært god effekt. I tillegg viser det seg at man ikke trenger å ta Vtran hver dag, kun en gang i blant. Kort tid etter får alle mennesker V-tran et par ganger i løpet av livet. 50 år senere har levealderen i de vestlige landene doblet seg og HIV, malaria og all kreft er utryddet. Leger verden over tilskriver svært mye av dette til V-tran.

Lyst på V-tran?

BIRVIRKNINGER

Vanlig tran er ikke harmløst. Overdosering av vitamin A kan føre til redusert appetitt, økt irritabilitet, kvalme og oppkast. Huden påvirkes også, med kløe, tørr hud og avflassing. Overdosering av tran kan også føre til osteoporose (benskjørhet) og benbrudd og hos gravide har overdosering blitt satt i forbindelse med økt risiko for fosterskader. I tillegg er det enkelte studier som peker i retning av at Omega 3 kan føre til en generell svekkelse av immunforsvaret.

Men for all del, ta tran. Risikoen for bivirkninger er forsvinnende lite.

Overdosering av tran er ikke uten bivirkninger

V-tran gjør, på sin side, svært mange støle, i en til to dager. Noen (betydelig færre) kan få feber, hodepine og muskelsmerter, men også disse går som regel over etter en til to dager. Allergiske reaksjoner kan bli alvorlige (ikke dødelige og ikke med varige skader), men svært få får disse reaksjonene.

Men for all del. Hadde vi fantasitranen vært virkelig, burde du ha tatt den. Risikoen for bivirkninger er forsvinnende liten, mens de positive virkningen ikke er annet enn mirakuløse.

LATTERLIG FRAMTIDSVISJON

V-tran er en gullkantet framtidsvisjon. Hadde det ikke vært fantastisk om man kunne utvinne noe sånt fra fiskelever, med doblet levealder og utryddelsen av kreft og HIV som effekt? Det høres naturlig nok for godt ut til å være sant, men du har kanskje glemt at vi allerede har V-tran på markedet?

Vår V-tran er vaksinen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte massevaksineringen i den vestlige verden. Alvorlige sykdommer som difteri, kolera, stivkrampe, kikhoste, tuberkulose, polio, kopper og meslinger tok tidligere livet av en betydelig andel av befolkningen. Kopper dreper ca 1 av 4 smittede. I 1875 døde en tredjedel av Fijis befolkning grunnet et meslingutbrudd. I 1999 døde 875.000 mennsker (primært i Afrika) av viruset. I 2005, etter et storstilt vaksinasjonsprogram ledet av WHO, døde 345.000. Det er 530.000 liv spart hvert eneste år, kun grunnet vaksinering mot meslinger. I dag vet antakelig et fåtall hvor farlig meslinger er og ingen husker vaksinen de fikk da de var 15 måneder.

MIRAKLER, NEI TAKK

Vaksiner  er utvilsomt (sammen med antibiotika) den mest spektakulære medisinske oppfinnelsen i historien. Vi lurer døden regelmessig og en betydelig andel av oss ville aldri vært her i dag, dersom vaksiner ikke fantes. Levealderen i den vestlige verden har doblet seg på under 100 år.

Likevel vokser antivaksinasjonsbevegelsen. I følge dem er vaksiner ikke bare virkningsløse, men gir varige skader og er potensielt dødelig. Påstandene er for mange til å gå inn på her, men i hovedsak er de ubegrunnete med fragmenter av sannhet i seg. Enorme og grundige studier finner ikke holdepunkter for at vaksiner er (spesielt) skadelige eller dødelige. Det er administrert over 100 milliarder vaksiner de siste 85 årene, og det er nesten ikke rapportert om dødsfall eller varige mén. For all del, eksemplene finnes, men nytten veid mot ulempene går likevel alltid i massiv favør av vaksinen.

Et av skrekkeksemplene som trekkes frem i forbindelse med dagens svineinfluensavaksineringen er 532 personer som i 1976 fikk den nevrologiske sykdommen GBS etter å ha tatt datidens svineinfluensavaksine. Sjansen var imidlertid forvinnende liten. 3 av 100 000 fikk sykdommen. Dessuten (og dette nevnes sjeldent) fikk 2 av 100 000 blant de ikke-vaksinerte også sykdommen. 80 % av de som får GBS blir helt friske i løpet av et par måneder, men dødeligheten er på 2 %, så blant de vaksinerte døde ca 6 av 10 000 000 av GBS, mens blant de ikke-vaksinerte døde ca 4 av 10 000 000. Til sammenlikning har 5 av 100 000 nordmenn som har fått dagens svineinfluensa dødd.

PSYKOLOGIEN

Mennesker er utvilsomt fryktelig dårlige til vurdere risiko eller årsakssammenhenger. Vi bruker ikke tid på å samle god dokumentasjon når vi skal bestemme oss for å la oss vaksinere eller ikke. Slik jobber vi bare ikke. Mennesker bruker den informasjonen som er lettest tilgjengelig (dagens avisoppslag) og det som er mest spektakulært. Vi husker avisoppslaget om hun som døde tre dager etter svineinfluensavaksinen (selv om det ikke var noen sammenheng) og vi husker han som kjente hun som hadde en tante som ble «skikkelig dårlig».

Vi husker IKKE at hun som døde var en av 750.000 vaksinerte og vi husker IKKE at hun hadde en alvorlig hjertelidelse. Vi husker IKKE at meslinger, kopper, tuberkulose og polio var forferdelige sykdommer som i dag nærmest er utryddet grunnet vaksinene. Vi husker IKKE at det gikk upåfallende bra sist gang vi ble vaksinert og ingen forteller om det i lunsjen heller.

Derfor* ender noen opp med å droppe vaksinen (som ingen forventes å dø av) til fordel for svineinfluensaen (som ca 5 av 100 000 har dødd av).

Mennesker er elendige til å gjøre gode risikovurderinger i uoversiktlige situasjoner, og da spesielt i et samfunn hvor informasjonstilgangen er overveldende. I England har dette ført til det første meslingutbruddet på flere tiår. På den positive siden vil dette kanskje gjøre informasjon om meslinger mer tilgjengelig og spektakulær og antivaksinasjonsbevegelsen litt mindre.

I vente på at antivaksinasjonsbevegelsen gjør sannsynligheten for at du får polio eller tuberkulose litt større, bør du høre på WHO og Folkehelsa og ta H1N1-vaksinen. Jeg tok min for to dager siden og stølheten i armen er allerede borte.

Jeg inviterer bloggforfatterne til innlegg og debatt om risikovurderinger og menneskets rasjonalitet. Kahnemann og Tversky er obligatorisk faglitteratur og Dan Arielys Predictably Irrational er lesing av den mer fornøyelige sorten.

*) Mye forskning tyder på at det at vi faktisk må gjøre noe (ubehagelig) for å få vaksinen er antakelig også et viktig element. En vaksine i pilleform hjem på døren ville antakelig hatt større suksess.