“Ohmygod! Nå er det nok sukker på deg, gutten min! Du blir jo helt spinnvill!!”
Enten har du uttalt en lignende setning selv, eller du har hørt noen andre si noe lignende. En håndfull 4-åringer som har dyttet i seg sjokoladekake og en skål med seigmen skylt ned med cola er et scenario som får det til å gå frysninger nedover ryggen på enhver som planlegger bursdagsselskap for lille mini. Ubehagelige bilder fra Requiem for a Dream melder seg, sammen med behovet for å utstyre husdyr med styrthjelm. Men er det nødvendigvis slik at sukker faktisk påvirker atferd?
Sukker og barns atferd
På tross av den gjennomsnittlige forelders oppfatning, har faktisk ikke sukker evnen til å gjøre barn hyperaktive. Hvis barnet ditt henger i taklampa på julaften, må du trolig lete etter noe annet å skylde på. Faktisk har hele 12 dobbelblind, placebo-kontrollerte studier blitt gjennomført uten at det er funnet hold for hypotesen. Det ble ikke avdekket at sjokolade eller godteri har noen negativ effekt på barns atferd.
Det er også interessant å merke seg at denne påståtte effekten heller ikke blir funnet igjen hos barn som er antatt sensitive for sukker eller barn med ADHD.
Så hvorfor overlever myten?
Det er til og med gjort studier på hvordan foreldre reagerer på sukker-myten. Når foreldre tror at barnet får en sukkerholdig drikk (som egentlig er sukkerfri), kategoriserer de barnets atferd som mer hyperaktiv etterpå. Forskjellen eksisterer derfor i foreldrenes eget hode.
Egentlig er det kanskje ikke så rart. Hadde det ikke vært greiere å kunne skylde på sukkeret? Vi liker enkle forklaringer, selv om de ikke alltid holder vann (jfr. rasjonalitets-serien her på bloggen).
Bilde: asobitsuchiya
Flere referanser (tilgjengelig via Helsebiblioteket):
Relaterte poster:
Åpnet posten din for kommentarer Tommy, håper det er greit. Fikk et godt spørsmål angående temaet på Twitter. En oppegående leser har bemerket at reviewforfatterne visstnok er ansatt i Hershey, et sjokoladefirma… så vedkommende ville gjerne lese de 12 refererte studiene, og det kanskje med rette?
Godt observert! Artiklene er jo heller ikke av nyeste dato. Men jeg har søkt litt rundt, og har i hvert fall ikke funnet noen seriøse studier som faktisk har funnet en sammenheng. Hvis noen finner noen, så post gjerne en kommentar!
Samtidig ser jeg at det tidsskriftet de har publisert i er peer-reviewed, så selv om forskerne er betalt av Hershey, så må de igjennom et ganske omfattende internasjonalt editorial board (iallefall slik jeg forstår utifra dette)
Det er hyggelig at psykologer vier kosthold og adferdsforstyrrelser interesse, men dette innlegget om sukker virker litt ..ubalansert?
Det er fint om dere legger ut referansene dere viser til, slik at det er mulig å se hvilket grunnlag Krummel fra sukkerfirmaet har basert sin konklusjon på.
Krummel skriver forøvrig at “For children with behavioral problems, diet-oriented treatment does not appear to be appropriate.”, men jeg ønsker å påpeke at mange foreldre ønsker mer kunnskap om hvordan kosten kan påvirke barns kroppslige og psykiske helse i positiv retning. I Sverige benyttes nå lavkarbokosthold av flere med god dempende effekt på hyperaktivitet, og steinalderkosthold brukes av flere her i landet med god effekt. Dette er kosthold med lite sukker i form av sukrose, og karbohydrater (glukose) fra korn. Å stimulere til mer interesse for dette temaet vil kunne føre til mer god forskning.
Jeg har lyst å føye til at barn sjelden spiser rent sukker. De spiser det i form av godteri.
Kummels konkluderer med “Numerous double-blind studies of the Feingold hypothesis have led to the rejection of the idea that this elimination diet has any benefit beyond the normal placebo effect.”
Men en senere god studie av McCann (Lancet 2007;370:1560-7) viste at fargestoffer kan gi økt hyperaktivitet. http://tinyurl.com/ye5vcya
“Artificial colours or a sodium benzoate preservative (or both) in the diet result in increased hyperactivity in 3-year-old and 8/9-year-old children in the general population.”
Denne studien er fulgt opp med en editorial i BMJ av A Kemp med en klar oppfordring om å utføre bedre studier på fargestoffer og hyperaktivitet: http://tinyurl.com/yglypmk
Det er også blitt gjort flere interessante studier senere enn 1996 på hvordan sukker påvirker tarmfloraen, og gir kaskadeeffekt via bakteriefermentering som oppleves som blant annet ubehag og amperhet og andre kroppslige ubehagsreaksjoner. Haukeland sykehus (Matintoleranseprosjektet) har nylig sett på irritabel tarmsyndrom, og funnet i en dobbeltblind studie at sukkerstoff gir de plagene som pasientene oppgir som symptomatikk på syndromet. (http://tinyurl.com/ydhbamx ) Plager som ofte blir karakterisert som psykosomatiske, ofte gjenfunnet hos barn med adferdsvansker i form av vondt i magen.
Så, jeg tenker for min del at det nok er langt flere gode spørsmål tilknyttet kosthold (her under sukker) og adferd, enn det er gode svar enn så lenge. Og at det å konkludere med at foreldre som opplever at barna blir roligere på et kosthold uten mye sukker er irrasjonelle, virker litt lite ..rasjonellt?
Sett i lys av nyere forskning
Uansett flott at dere vier temaet interesse.
Takk for grundig kommentar!
Her er en referanse fra 2008. Mulig den refererer til noen av de samme studiene, men der finner du i alle fall referansene til enkeltstudiene.
http://www.bmj.com/cgi/content/full/337/dec17_2/a2769
Takk, men de viser til den samme review´en av Kummel (!), den andre editorialen som dere også viser til, samt en svært enkel studie 34 barn som fikk sukker/annet, hvorpå en setting ble filmet der de observerte hvordan mødre som forventet hyperaktivitet “overreagerte” på barnas adferdsmønster: http://tinyurl.com/ycdoo7p
Det er grunnlaget for disse reviewene og editorials jeg lurer på om dere kan legge ut. De 12 blindstudiene.
Det er de som er interessante, side alle “mythbusters” kun ser ut til å vise til disse indirekte (uten å vise til datagrunnlaget).
Jeg mistenker at svært få faktisk leser grunnlaget for reviewene og editorials´ene kritisk. De bare sender budskapet videre. Svært nyttig for sukkerbransjen forøvrig.
Har for eksempel dere lest datagrunnlaget dere lager et poeng ut av her?
Hei igjen. Jeg har ikke skrevet denne, og følgelig da heller ikke lest artikkelen. Får heller ikke tilgang til fulltekst gjennom Helsebiblioteket. Dette er derimot bare av nysgjerrighet. Så vidt jeg forstår så er ikke det tidsskriftet denne review-artikkelen her er skrevet i et hvilket som helst tidsskrift. Det er ikke “Halden Ernæringstidene”, men et av de mest anerkjente tidsskriftene, iallefall om man skal tro informasjonen fra Taylor & Francis-gruppen. Så om ikke de som er ansvarlige for peer-review i dette tidsskriftet har silet ut artikkelen, er det da hensiktsmessig å tenke at innholdet ikke er etterettelig?
Hva som har dannet grunnlaget for reviewen er meg ukjent (ukjent for alle her også ser det ut som), men å danne sin oppfatning om at forskningsdata må være korrekt tolket, utvalget objektivt og vekting av studiebetydning er god, og -konkusjonen ubestridelig-, på bakgrunn av at noe er publisert i en peer-review setting, er vel litt naivt?
Det har kommet en del gode publikasjoner som viser at bias lever i beste velgående i forskningsverdnen. Også.
Flott med litt kilde-kritikk!
Jeg har ikke gått lengre inn i materialet i Kummel-artikkelen da jeg antok, slik som Jonas, at artikkelen holdt mål. Jeg har ikke funnet de studiene artikkelen baserer seg på. Men jeg har funnet et par nye. Har lagt de til nederst i blogg-innlegget nå. Den ene er meta-analyse publisert i JAMA, som fortsatt ikke finner noen sammenheng. Den andre er av nyere dato (2005), publisert i Lancet. Den referer til en enda eldre (!) artikkel om temaet, men vi kan jo anta at kredibiliteten til artiklene ihvertfall fram til 2005 holdt mål, siden de fortsatt ble brukt i Lancet. Begge er tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.
Dine referanser utfordrer jo tidligere oppfatninger, så takker for innspillene. Kanskje får vi flere studier som kan utforske dette mer?
Å anta at Kummel, som er en av forfatterne, har “jukset” fram resultatene, er risikosport. Jeg er enig i at man bør være ekstra varsom når forskere med egeninteresser får resultater som passer dem. Men å antyde at de ikke er riktige er problematisk.
La oss si du jobber for en sukkertøysprodusent og alle sier at sukkertøyet gjør barn hyperaktive umiddelbart. Du mistenker at det er feil, men det foreligger ingen forskning. Selvfølgelig vurderer du å gjennomføre denne forskningen selv. Dette er vanlig i all forskning (ikke bare i store firma) og derfor er det heller ikke et eksklusjonskriterium i de kjente (eller ukjente) tidsskriftene. Lancet og BMJ er anerkjente fordi de har sensorer som er etterettelige og derfor stoler vi mer på dem enn på helsekostbladet og VitaePro-reklamen.
Det betyr imidlertid ikke at man ALLTID skal sluke dette rått. Jon Sudbø, var et godt eksempel på at Lancet ikke er ufeilbarlige.
Det kan hende dette tilfellet er et eksempel på det, men foreløpig har vi ingen slike indikasjoner. Da blir det opp til de som mener det er slik å gjennomføre egen forskning.
Jeg vil imidlertid understreke at jeg (og høyst sannsynlig Tommy), ikke mener at man skal stappe ungene fulle av sukker. Det er (som alle vet) nok av forskning (publisert i de samme tidsskriftene) som viser at faren for livsstilssykdommer øker betraktelig med inntaket av sukker.
Takk for flott oppfølging, og nye studier! Sukkerforskning er interessant, sjelden oppløftende lesestoff for sukkeravhengige ja.
Det vesentlige er vel hverken arbeidsplass eller journal, men datagrunnlaget.
Hvis de 12 dobbeltblinde studiene har vært gode (hvordan er testen utført) og hyperaktivitetsnivå (definert hvordan) er målt skikkelig på kort og lang sikt i forhold til sukkerbelastning (hvor stor mengde, hvilken type sukker), og det ikke er funnet noe grunnlag for sammenheng, så er jeg enig i at konklusjonen i reviewen kan være riktig, basert på de 12 studiene som er valg ut (hvilke studier er utelatt, og hvor mange gode studier er egentlig utført).
Mest interessant for dere psykologer er kanskje refleksjon over hvordan slike reviewer fortolkes i leserenes hode og presenteres videre;
Dobbeltblinde studier på sukker og hyperaktivitet er jo ikke det samme som dobbeltblinde studier på sjokoladekake, seigmenn og cola og hyperaktivitet.
Men nå benytter jeg anledningen til å avrunde med å ønske dere alle en riktig god, harmonisk og søt jul!