Systemteori i familieterapi: Løsningsfokusert tilnærming

Løsningsfokusert korttidsterapi har klare røtter i trategisk teori. Viktige navn her vil man si er De Shazer, Berg, Miller, Furman og O’Hanlon bl.a.

Målet med terapien er å hjelpe familien med å oppdage egne kreative løsningsforsøk og bryte dysfunksjonelle løsningsforsøk. Altså flytte fokus fra det som ikke virker.

Innen denne tilnærmingen er det viktig og kartlegge om klienten er en kunde (en klient som kommer med en bestilling/problem han ønsker hjelp til), en klager (en klient som har vansker pga andres mangel vilje/evne til å løse et problem), eller en gjest (en klient som kommer for å se hva som kan tilbys og hvordan det er der). Disse tre grupperingene blir mottatt forskjellig.

Innen løsningsfokusert tilnærming er man mer handlingsorientert enn innsiktsorientert. Terapeuten fokuserer på ressurser og mestring, empati og sympati, finne unntak og holde det i fokus. Symptomet har ingen funksjon. Man har seks grunnleggende anntagelser:

1. Problemer utvikles og opprettholdes i en kontekst av menneskelig samhandling. Løsninger består i å endre samhandlingen innenfor de rammene problemsituasjonen gir. Terapeutens oppgave kan være å gi alternative valgmuligheter. Det finns ikke et problem som dominerer alle områder av livet, hele tiden (selv om det kan føles slik).

2. Det er lettere å finne løsninger enn å bli kvitt problemer. Det er lettere å fortsette med noe, eller gjøre noe annet, enn å slutte med noe. Løsningene kan finnes i unntakene fra problemet. Hva skjer de gangene problemet ikke er tilstede? Endret syn på problemet kan gi løsningsmuligheter.

3. Klienter har ressurser til å bygge sine egne løsninger. Terapi lærer ikke nødvendigvis noe nytt, men kan omorganisere hva som allerede er lært. På den måten kan man gjennoppdage egne ressurser, ferdigheter og erfaringer. Klienten vet hva som er best hva som er et tilfredstillende liv for ham.

4. Forandring er uunngåelig. Vi forandrer oss gjennom hele livet.  Klienten er i forandring om man gjør noe eller ei. Holder man på ideen om motstand kan denne i beste fall være villedende, i verste fall destruktiv.

5. Små forandringer fører til store forandringer. Alt henger sammen. En hvilken som helst forandring kan ha overføringsverdi til andre områder. Små problemer er ofte enklere å løse og kan starte en «snøball-effekt».

6. Store problemer krever små mål. Hvis problemet er stort og komplekst må løsningene skje i små trinn. Skalaspørsmål kan være nyttige for å gjøre små skritt mot et stort mål synlige. Skalaspørsmål får også klienten til å gå bort fra «enten/eller» tenkning til en mer «mer/mindre» tenkning.

Noe som er veldig vanlig hos terapeuter som arbeider på denne måten er at de har «første møte oppgave». Denne oppgaven er å ta frem det klienten ikke ønsker at man skal endre på i terapi. Dette lyser opp styrker de har.

Kilde: Fritt tatt fra forelseninger av Petter Næsje og Morten Hammer ved RBUP Nydalen, Des 09