Confirmation bias: Verstingen blant tankefellene

I rasjonalitetsserien på psykologibloggen har vi beskrevet flere såkalte ”tankefeller” som vi mennesker har en lei tendens til å rote oss inn i. Alle disse tankefellene har som fellesnevner at de er effektive i mange situasjoner, men også svært feilbarlige. I mange situasjoner kan de lede oss raskt til en riktig løsning, i mange andre situasjoner kan de føre oss ut på ville veier. Confimation bias kan sies å være en av de aller verste tankefellene fordi den er ekstremt fremtredende, og vanskelig å oppdage om man ikke kjenner til den.

Har du hørt noen si utsagnet ”unntaket som bekrefter regelen” ? Vel, dette stemmer ikke. Ingen ville gå med på at regelen ”alle sauer er hvite” blir bekreftet som sann hvis man tar i betraktning alle de svarte sauene. Opphavet til utsagnet er en feiloversettelse fra latin hvor ordet ”probare = å teste” har blitt oversatt til engelsk ”prove= bevise”. Utsagnet skal altså egentlig være ”unntaket som tester regelen”. Dette gir mer mening. Unntaket med svarte sauer tester regelen ”alle sauer er hvite” og viser at den ikke stemmer. Tanken om at unntak bekrefter regler har derimot en funksjon i at den illustrerer essensen i confirmation bias.

Kort fortalt er confirmation bias en tendens til å søke bekreftende bevis for en teori eller hypotese man har. Dette kan forekomme ved at man:

  • a) søker bevis som stemmer over ens med hypotesen
  • b) tolker informasjon på en slik måte at denne stemmer over ens med hypotesen
  • c) selektivt gjenkaller minner som er i tråd med hypotesen

Denne tendensen står i sterk kontrast til den vitenskapelige fremgangsmåten hvor man forsøker å falsifisere sine egne hypoteser.

Eksempler fra psykologisk forskning

I et kjent eksperiment presenterte Wason (1968) tallrekken ”2, 4, 6” for en rekke forsøkspersoner. Oppgaven deres var å finne ut hvilken regel som var gjeldende for tallrekken. Denne regelen hadde Wason satt på forhånd. Forsøkspersonene kunne teste hypotesene om hvilken regel som var gjeldende ved å si tallrekker som stemte over ens med deres hypoteser. Forsøkslederen gav deretter tilbakemelding ved å si ”ja” eller ”nei” avhengig av om hypotesene til forsøkspersonene stemte over ens med Wasons regel. Når forsøkspersonene følte seg sikre på at hypotesen deres stemte over ens med Wasons regel, kunne de si stopp. Deretter fikk de tilbakemelding på om de hadde rett.

Eksempler på hypoteser fra forsøkspersonene kunne være: ”tallene øker alltid med to mer enn det forrige” eller ” det er bare partall”.

Wason fant at forsøkspersonene som regel la frem flere tallrekker som stemte over ens med hypotesene de hadde. Hvis de trodde at regelen var ”man legger til to til det forrige tallet” kunne de oppgi ”8, 10, 12” eller ”23, 25, 27”. De valgte med andre ord å legge frem tallrekker bekreftet deres egne hypoteser. Så og si ingen av forsøkspersonene prøvde tallrekker som ikke stemte over ens med hypotesene sine, som f.eks ” 7, 18, 245” eller ” 8, 4, 2”.

Regelen som Wason hadde laget på forhånd var ”hvert tall må være større enn det forrige”. Altså vil alle tallrekker som går i stigende rekkefølge stemme over ens med Wasons regel. For å finne ut av denne regelen er du avhengig av å oppgi en tallrekke som på ett eller annet punkt bryter med denne regelen. Dette vil si at man må oppgi en tallrekke  hvor et (eller flere tall) er mindre enn det forrige. I Wasons studie var det kun et fåtall som fant u av denne regelen.

Eksempel på typisk fremgangsmåte (med confirmation bias):

Hypotese: ”Regelen er at hvert tall er to større enn det forrige”

  • Test: 5, 7, 9 ?              Wason: Ja, det stemmer over ens med regelen.
  • Test: 1, 3, 5?               Wason: Ja, det stemmer over ens med regelen.
  • Test: 242, 244, 246?   Wason: Ja, det stemmer over ens med regelen.

Forsøkspersonen stopper opp fordi han er sikker på at hypotesen stemmer over ens med Wasons regel, noe den ikke gjør.

Eksempel på ”korrekt” fremgangsmåte (med forsøk på å avkrefte sin egen hypotese):

Samme hypotese som ovenfor.

  • Test: 1, 2, 3?            Wason: Ja, det stemmer over ens med regelen.
  • Test: 7, 3, 2?            Wason: Nei, det stemmer ikke med regelen.

Forsøkspersonen stopper opp, lager en ny hypotese og er et skritt nærmere svaret (hvert tall må være større enn det forrige).

Wasons studie viste at flesteparten av oss blir offer for confirmation bias i slike situasjoner. Den viser også at folk som følge av denne bruken kan ende opp med å være skråsikre på at de har rett, selv om dette ikke stemmer.

Nå kan du prøve følgende test (Wason & Johnson-Laird, 1972. Min oversettelse).

Din oppgave er å finne hvilke av de skjulte sidene av disse kortene du trenger å se for å kunne svare endelig på følgende spørsmål:

Er det sant (for disse kortene) at hvis det er en vokal på den ene siden av kortene , så er det et partall på den andre siden?

Du har kun én mulighet til å ta avgjørelsen, dvs: du kan ikke undersøke kortene hver for seg. Du må finne ut hvilke kort det er helt essensielt å snu for å finne ut om regelen stemmer.


Flesteparten av personene som blir prøver denne testen velger å E-kortet. Hvis det er et partall på baksiden, støtter det regelen. Flesteparten velger også å snu 4-kortet, selv om dette ikke vil gi dem noen informasjon. Dette er fordi regelen ikke sier noe om forholdet mellom partall og konsonanter.

For å løse oppgaven er imidlertid nødvendig å lete etter bevis som kan tale i mot den gitte regelen. Derfor må man snu 7-kortet. Hvis man finner en vokal på den andre siden av dette kortet er regelen feil. De riktige kortene å snu er altså E og 7. De fleste som utfører denne oppgaven finner dermed at den gitte regelen stemmer, selv om dette ikke er tilfelle.

Selv om begge disse eksemplene innebærer tallbruk, og kan virke litt fjerne fra virkeligheten, viser Wasons studier at tendensen til å ha confirmation bias under problemløsning er svært fremtredende. Med mindre folk blir lært opp til å unngå den (slik de fleste innenfor vitenskapen blir), ser ikke folk ut til å tenke tanker eller søke bevis som kan avkrefte hypotesene sine.

Hva er problemet?

Dette høres kanskje uskyldig nok ut, men slik tenking har en stor skyggeside. Hvis du bare forsøker å finne eksempler som bekrefter hypotesen din, vil du utelate alt som taler i mot den. Dette kan føre deg ut på virkelig ville veier. Ta for eksempel kreasjonistene som mener at jorda er 6000 år gammel og at evolusjonsteorien er feil. For å virkelig tro dette må du utelate all vitenskapelig kunnskap (geologisk og biologisk), samtidig som du hevder at Grand Canyon bekrefter den store flommen. For å illustrere hvor stort feilsteg dette er har Richard Dawkins sammenlignet det med å tro at avstanden fra New York til San Francisco er 8,5 meter.

Et annet godt eksempel er Petter Amundsens fornøyelige jakt på Shakespeares (eller var det Bacons?) koder som ble vist på NRK1 i jula. Petter Amundsen startet ut med en gammel konspirasjonsteori om at det egentlig var Francis Bacon (1561-1626) som sto bak Shakespeares verker. Bacon skulle også ha kodet et skjult budskap inn i verkene, som Petter Amundsen setter ut for å finne. Og lo and behold, der var det koder i mengder. Ikke bare bekrefter Amundsen den gamle teorien, men fletter inn hemmelige selskap og eldgamle skatter i beste Robert Langdon-stil. Det eneste eksemplet på at Amundsen prøver å motbevise sine egne funn (selv om han kanskje burde ha startet med grunnlaget for den gamle konspirasjonsteorien?) er når han får audiens hos en Shakespeareekspert i New York, som avviser ham etter to avsnitt med ”funn”. Dette så imidlertid ikke ut til å berøre Amundsens hypotese. For en mer nøyaktig gjennomgang, se: http://skepsis.no/?p=865

Confirmation bias kan bidra til å utvikle og vedlikeholde mange feilaktige tanker om omverdenen. Noen kan være veldig omfattende som gruppestereotyper, konspirasjonsteorier, behandling med alternativ medisin og kreasjonisme. Andre eksempler kan være mer dagligdagse: ”han der er alltid så overlegen”, ”jeg tror ikke sjefen min liker meg” eller ”jeg duger ikke til noe”. Fellesnevneren er at er basert på en svært menneskelig måte for intuitiv ressonering, som dessverre har en tendens til å gjøre at vi tar feil. Svært feil.

For de interesserte er det vedlagt en utvidet og svært pedagogisk gjennomgang av teamet, hvor blant annet kreasjonistenes cofirmation bias får gjennomgå:



Kilder:

Wason, P. (1968) Reasoning about a rule. Quarterly Journal of Experimental Psychology, 20, 273 – 281

Wason, P. C. & Johnson- Laird, P. N. (1972) Psychology of Reasoning: Structure and content. Cambridge, MA: Harvard University Press.