I lederskapsserien ønsker jeg å legge frem ulike psykologiske teorier rundt ledelse. Serien er basert på en av hovedoppgavene mine i psykologi. Oppgaven ble forøvrig skrevet i 2006, så om det har kommet nye revolusjonerende teorier siden den gang, så har det så gått meg hus forbi. Ikke nøl med å bruke kommentarfeltet isåfall.
Introduksjon til lederskapsserien
Vår forståelse av lederskap har alltid vært en viktig del av vår søken etter kunnskap (Bass, 1990). På tross av at lederskap har en lang historie var det imidlertid ikke før på begynnelsen av 1900-tallet at man systematisk begynte å forske på ledelse og hvilke elementer som utgjør godt lederskap og skaper gode ledere. På tross av forskningsområdets unge alder befinner det seg nå en hel mengde av litteratur som forsøker å gi innsikt i fenomenet. Å presentere en oversikt over alle disipliner og teorier innen lederskap er derfor bortimot en umulig oppgave, og det vil av den grunn ikke være noe mål for denne gjennomgangen som sådan. Likevel vil jeg i lederskapsserien forsøke å gi en historisk oversikt over noen av de kanskje viktigste retningene innen ledelsesforskningen frem til i dag.
Hva er ledelse?
Å finne en felles definisjon på ledelse er ikke enkelt da det finnes mer enn 350 forskjellige definisjoner på fenomenet (Draft, 2005). Bass (1990 s. 23) illustrerer komplikasjonen på en god måte når han sier at det finnes nesten like mange ulike definisjoner av lederskap som det finnes personer som har forsøkt å definere det. Forskjellene i definisjoner baserer seg imidlertid ikke på mindre uenigheter, men heller i dype paradigmatiske forskjeller i forståelsen av ledelse og lederskap som fenomen (Yukl, 1998). På tross av uenigheten har imidlertid en god del forskere på ledelse beveget seg mot å gi en mer helhetsdekkende definisjon på hva ledelse er, og man kan spore en felles konsensus blant mange forfattere i følgende definisjon: Ledelse er en prosess hvor et individ påvirker en gruppe av individer til å nå et felles mål (se for eksempel Northouse, 2004; Skogstad & Einarsen, 2002; Fiedler, 1995). Ledelse kan altså sees på som en aktivtet for å skape bevegelse i organisasjonen. En funksjon for å få frem endring og å bevege seg bort fra status quo. Schein definerer det slik: «Leadership is … the ability to step outside the culture … and to start evolutionary change processes that are more adaptive» (Schein, 2004, s. 2).
Ledelse vs. administrasjon
Det eksisterer en uenighet vedrørende hvilke funksjoner en leder har og hva en leder egentlig gjør. Bennis og Nanus (1985) er av den oppfatning av at leadership og management er to forskjellige fenomener. Manageren er opptatt av produksjon, løse problemer og følge med på at regler blir fulgt. Manageren følger med andre ord de reglene som er satt og føyer seg etter tingenes tilstand. Leadership blir mer knyttet opp mot det å finne nye strategier, skape visjoner og inspirasjon til å bevege seg mot et annet mål. I norsk litteratur er det blitt vanlig å oversette leadership og management til ledelse og administrasjon (se for eksempel Jacobsen & Thorsvik, 2002). Men denne distinksjonen er ikke brukt konsekvent i dagligtale, og kan derfor virke forvirrende. En administrerende direktør er ofte kjent som den som setter i gang store omveltninger og holder organisasjonen i bevegelse, mens en daglig leder tradisjonelt er
mer kjent som den som opprettholder og kontrollerer tingenes tilstand.
De ulike ledelsesparadigmene
Etter at man systematisk begynte å forske på ledelse har disiplinen vært igjennom flere ulike paradigmer. Mange av de lærebøker og meta-analyser som omhandler ledelse deler disse paradigmene opp i 4 hovedepoker (se bl.a. Fischer & Sortland, 2001; Northouse, 2004;Haukedal, 1997; Jacobsen & Thorsvik, 2002). Disse fire hovedepokene er den trekkteoretiske epoken, den atferdsteoretiske epoken, epoken for situasjonsorientert ledelse og det nye ledelsesparadigmet. Som en del av dette teorikapittelet vil aspekter ved disse paradigmene bli gjennomgått for å gi et overblikk over de teoretiske retningene som har preget vår forståelse av ledelse, og hva som til nå har blitt regnet som suksesskriterier for god ledelse. Paradigmene blir presentert i kronologisk rekkefølge etter når de hadde sin hovedepoke, men det er samtidig viktig å understreke at ingen av paradigmene har blitt fullstendig forkastet som følge av introduseringen av et nytt. Det er dette som gjør ledelse til et komplekst fenomen, der det store mangfoldet har skapt en vesentlig mengde av ulike teorier og innfallsvinkler.
I de fremtidige postene mine i lederskapsserien vil jeg gjennomgå de ulike paradigmene innen ledelse. Ønskes det hele referanser, så er det bare å ta kontakt.
Les også de øvrige artiklene i lederskapsserien:
1. Introduksjon
3. Atferd fremfor personlighet
Forsidebilde: zigazou76@flickr.com