Forsvarsmekanismer i psykodynamisk tenkning

Psykodynamisk og psykoanalytisk tilnærming

Forsvarsmekanismer eller ego-forsvar har røtter tilbake til Sigmund Freud og psykoanalysen. Siden Freuds tid har hans teorier blitt heftig diskutert. Noen har blitt videreutviklet, andre har kommet til ut fra en ”Freudiansk” forståelsesramme. Denne tenkningen etter Freud kaller man psykodynamisk. Det heter så fint at det psykodynamiske perspektivet inkluderer alle teorier i psykologi basert på interaksjoner av drifter og krefter i personen, spesielt ubevisst mellom de forskjellige personlighetsstrukturene¹.

I den psykodynamiske tankegangen går man ut fra at atferd og følelser i stor grad er påvirket av ubevisste motiver. Vår atferd og følelser som voksne (også psykologiske problemer) har rot i barndomserfaringer. All atferd har en grunn (som oftest ubevisst). Derfor er all atferd determinert. Man tenker seg som Freud at personligheten er bygd opp av tre deler. Id, ego og superego. Atferd er motivert av to instinktive drifter nemmelig Eros (sex drift og livsinstinkt) og Thanatos (aggresjonsdriften og dødsinstinktet). Begge disse kommer fra vårt ”id”. Deler av det ubevisste (id og superego) er i konstant konflikt med det bevisste (ego). Personlighet er formet ettersom disse driftene blir modifisert av forskjellige konflikter i forskjellige deler av barndommen¹. Man må ha i baktankene at man sjeldent vil møte en psykolog i dag som jobber ene og alene ut fra disse premissene, men man kan se at mange jobber eklektisk hvor de kan ha dette i bakhodet.

Et mål i behandling kan være å få belyst disse ubevisste konfliktene som er vanskelig for pasienten. Freud selv benyttet seg av den frie assosiasjon hvor pasenten i klassisk stil ligger på sofaen og forteller det som dukker opp i tankene fortløpende. Freud sa også at drømmene var kongeveien inn i det ubevisste. Siden Freud har vi tester som for eksempel Rorschach testen, som vi kjenner fra blekkflekkene hvor vi skal tolke hva man ser. Tanken er at vår tolkning sier noe om hvilke ubevisste konflikter vi har.

Freuds psykoanalyse og psykodynamisk tenkning har blitt kritisert en del siden Freud. Hovedpunktene her har vært at det er vanskelig og motbevise teoriene. Eksempelvis kunne Freud påstå at bakgrunnen for en pasients psykiske problemer er hans benektning av hans homofile legning. Hvis pasienten da benekter en homofil legning vil dette vise at Freud har rett, innrømmer han dette vil Freud ha rett. Det er altså ikke falisfiserbart. Det har vært et stort fokus på ”case-beskrivelser” alså at enkelt pasienter blir brukt som eksempel. Dette mener flere er en uvitenskapelig måte å vise til menneskelig atferd på, og er vanskelig å etterprøve. Freuds konsepter (som tredelingen id, ego og superego) kan sies og være veldig abstrakte. Hvordan kan man vitenskapelig forske på underbevisstheten? Humanistene vil påpeke at denne tankegangen tar vekk mye av menneskers frie vilje. Alt i alt er det langt fra noen enighet om om at den psykoanalytiske eller psykodynamiske tilnærmingen er den beste for å hjelpe pasienter med deres psykiske problemer.

Forsvarsmekanismer

Freud mente at forsvarsmekanismer er psykologiske strategier som kommer i spill av mennesker, grupper eller til og med nasjoner for å kunne mestre virkeligheten og ivareta et selvbilde. De beskytter mot angsttilstander, sosial påvirkning og kan hjelpe oss til å distansere oss fra vanskelige situasjoner hvor vi har problemer vi ikke mestrer. Alle har et spekter av forsvarsmekanismer eller strategier tilgjengelig og vi bruker de i forskjellig grad hver dag. Ser man på modellen til Freud vil man si at man bruker forsvarsmekanismer når driftene i id er i konflikt med hverandre, når impulsene fra id kommer i konflikt med verdiene i super-ego, eller når en ekstern påkjenning truer ego. Eksempelvis kan man tenke seg at man blir provosert av noen og (dyriske) id skaper impulser om å slå i hjel vedkommende, mens (moralske) super-ego har overbevisninger om at man ikke bør drepe. Dette kan skape angstlignende reaksjoner (skam, skyldfølelse, flauhet) hvor ego tar i bruk forsvarsmekanismer for å redusere disse angstfulle følelsene. Freuds datter, Anna Freud var den første som satte forsvarsmekanismene i system i hennes arbeid med barn²

Inndelingen og organiseringen av forsvarsmekanismene har vært litt forskjellig. Ofte ser vi at de er kategorisert ut fra nivåer av mestring av psykopatologi (psykisk sykdom), eventuelt ut fra hvilke som brukes på forskjellig utviklingstrinn. De kan være delt inn i primitive-, og høyere forsvarsmekanismer. Andre deler inn i de primitive-, umodne-, og modne forsvarsmekanismene. Noen inkluderer også her de psykotiske og neurotiske. Hvis vi går bredt ut kan vi se dem i fire nivåer³ som beskrevet av George Vaillant i det han organiserer dem ut fra et kontinuum av deres psykoanalytiske utviklingsnivå. Jeg har inkludert ”identification with an aggressor”, “regression” og “rationalisation”.

Forsvarsmekanismene: Nivå 1

Psykotisk forsvar.

Dette kan anses som siste skanse i å forsvare sinnet. Disse blir ofte ikke brukt før alle andre ressurser er oppbrukt. De kan foråvidt være effektiv i å mestre en utenforliggende utolererbar virkelighet, men det er en viss pris å betale. Man ser dem brukt hos psykisk syke og spesielt hos psykotiske pasienter. Man kan også oppleve disse i drømmer og til tider hos barn, men i disse situasjonene trenger det ikke peke mot psykisk sykdom. Disse er er:

Denial. Her benekter man virkeligheten. Hvis noe er veldig angstskapende eller truer selvbildet argumenterer man med at trusselen ikke finnes.

Distortion. Man forvrenger virkeligheten på en måte slik at trusselen ikke er så farlig eller man lager seg en opplevelse av situasjonen som kan tilfredstille behovene man har.

Delutional projection. Her legger man egne konflikter eller tanker over i andre (eksternaliserer). Eksempelvis kan man oppleve store indre konflikter hvor man lager seg tanker om at noe eller noen er ute etter en (for eksempel FBI, CIA, Gud, maktpersoner osv). På denne måten blir man selv et uskyldig offer for noen andres onde hensikter og problemet blir ett man selv ikke kan noe for, eller kan gjøre noe med. Man vil kan under dette punktet også inkludere grandiose forestillinger. Har man gjort noe galt eller noe man selv ikke klarer å forholde seg til kan man skape en virkelighet hvor man tror man selv er Jesus og ufeilbarlig og da ikke trenge forholde seg til det gale man har gjort.

Regression. Regression er vanlig på psykiatriske døgnavdelinger. Her opplever man at konfliktene blir for store til å takle og man går mentalt tilbake i alder til den tiden man følte seg trygg. Vi kan se dette hos voksne personer som begynner å tisse i senga, snakke babyspråk, suger på tommelen. Mer vanlige tilfeller kan være tenåringer som blir konfrontert med vanskelige temaer for eksempel innen det seksuelle hvor de begynner å knise.

Nivå 2

Disse forsvarsmekanismene finner man ofte i ungdom og unge voksne som forsvar mot stress og angst skapt av truende mennesker og ubehagelig virkelighet. En person som bruker disse kan oppleves som umoden, vanskelig å forholde seg til, eller har virkelighetsbrister. Også disse kan man se hos psykisk syke som alvorlig deprimerte og/eller personlighetsforstyrrelser.

Identification with aggressor. Man tenker seg at man takler en undertrykt situasjon ved å bli som den man frykter. Eksempelvis Stockholm syndromet hvor et offer ikke vil skilles fra sin kidnapper ettersom offeret har fått mye sympati med kidnapperen. Man kan dra paralleller til kvinner som lever i voldelige hjem, men ønsker å være der.

Splitting. Det er uenigheter rundt dette punktet og hvor det skal klassifiseres. Splitting ser man hos de som deler tilværelsen inn i enten/eller, svart/hvit. Eksempelvis så er du enten deres aller beste venn, eller største fiende. Dette kan være beskyttende hvis pasienten opplever tilværelsen som uoversiktlig og farlig. Da kan det være fordeler med å putte alt man finner i gråsonene i en av enten/eller kategoriene for å sikre seg. Dette er et av kriteriene for borderline/ustabil personlighetsforstyrrelse.

Fantasy. Fantasi er i seg selv ikke en forsvarsmekanisme, men om man ser at enkelte ”rømmer” inn i fantasien for å mestre konflikter kan man si det er et forsvar.

Projection. Vi nevnte tidligere delusional projection som kan ses som vrangforestillinger. Her er det snakk om en enklere og ikke så vedvarende variant. Man kan legge konfliktfulle følelser over til andre siden man selv ikke er i stand å behandle dem (et relevant begrep her er også projektiv identifikasjon). Et eksempel her kan være en person som har mye aggresjon, men som har veldig vanskelig med å forholde seg til disse impulsene. Han forsvarer seg ved å legge dette over i noen andre. ”Nå syns jeg du er aggresiv..” ”NEI, DET ER DU SOM ER AGGRESSIV!!!”.

Passive aggressive. Man kan føle sinne mot not noen, men ikke klare å uttrykke dette sinnet. Det kan være forskjellige grunner til dette. Noen kan oppleve at det er skammelig og at det blir sett ned på av samfunnet om man er oppfarende. Da viser man det indirekte eller passivt. Det kan være små stikk og kommentarer, aktivt skape dårlig stemning osv.

Hypchondriasis. Hypokondere er mest kjent for å være de som tror de er syke uten å være det. I denne sammenhengen tenker man at disse personene tar negative følelser de har mot andre som de ikke får uttrykt, og gjør disse om til negative følelser overfor seg selv (som er mer sosialt akseptert). Disse kan manifistere seg som smerter eller sykdommer.

Acting out. Man åpent (og ofte voldsomt) uttrykker impulser (fra id) uten å vite hvorfor. Tanken er at det kommer fra det ubevisste hvor kampen mellom superego og id blir forsyvet og utaggeringen blir brukt som en ventil. Et eksempel kan være en gutt som liker en jente uten at han kan erkjenne dette for seg selv. Når han ser jenta flørter med noen andre slår han beileren ned. Han vet ikke hvorfor han gjorde dette, men hans ubevisste kunne ikke bearbeide dette uten å utaggere.

Nivå 3

Disse forsvarsmekanismene finner man oftes hos voksne og er noe vanlige. Noen vil kalle disse de neurotiske forsvarsmekanismene.

Displacement. Noen impulser kan være vanskelige å forholde seg til derfor blir ventileres de ut på mer sosialt akseptable måter. Aggresjon og seksualitet er typiske temaer. Man tar den sterke (ubevisste) følelsen og retter den mot et mer ufarlig objekt. Man kan tenke seg at hvis man spiser middag med sin partner og partneren bruker det siste av ketchupen for så i begynne å hylgråte for at den er tom. Da kan det være det er noe annet en ketchupen det handler om…

Dissociation. I de mest ekstreme tilfellene finner man personer med splittet personlighet. Disse har opplevd et traume eller en hendelse som ikke sinnet kan mestre hvor de da splitter personligheten og ”blir” en ny person med ny personlighet som de kan leve i. I de mindre ekstreme tilfellene kan se at hvis noen gjør noe som kan være vanskelig å takle integrerer de det i personligheten. ”Jeg er en person som gjør slikt..”, til tross for at dette ikke er helt sant.

Intellectualization. Handlinger kan skape negative følelser om det går mot ens verdier og tanker. Her intellektualiserer man problemet og tar bort følelser som kan være knyttet til det. Man har sikkert møtt de som på en logisk måte forsvarer sine mindre etiske handlinger.

Rationalisation. Man manipulerer sannheten for å få virkeligheten til å passe ens egne tanker og handlinger. Det kan være små løgner som modifiserer sannheten slik at man ikke kommer ut i et dårlig lys. Mange som bruker denne forsvarsmekanismen er de man mener ”lyver så de tror det selv”.

Reaction formation. Her tar man impulsene for hva man ønsker, gjør det om til det motsatte og uttrykker et motsatt ønske. Noen kan ha en seksuell trang som oppleves skremmende og med det benekter dette ved å gi uttrykk for ingen seksuelle behov. Det kan også gjelde mer hverdagslige ting hvor man gir uttrykk for at man hvertfall ikke ønsker noe man egentlig ønsker.

Repression. Man undertrykker tanker eller følelser som oppleves farlige. De dukker opp i bevisstheten, men blir trykket ned i underbevisstheten hvor de ”forsvinner”. Dette kan oppleves for andre som påfallende hukommelses-, eller bevissthetstap. Har du for eksempel tenkt over hvordan en drapsmann kan si at han husker ingenting av den nylige drapshandlingen?

Nivå 4

Disse er forsvarsmekanismer som er mest vanlig og tenkes og være sunne måter og forholde seg til egne interne konflikter. Her forholder man seg til impulsene og konfliktene på et mer bevisst plan.

Altruism. Noe debatt om dette faktisk er en forsvarsmekanisme, men man opptrer her som god/snill uten mål om egen vinning eller tilfredstillelse i utgangspunktet. Man føler seg bedre ved å være god.

Anticipation. Her ser man fremover og ser hvilke konflikter og problemer som kan oppstå og forbereder seg på dem.

Identification. Man modellerer seg selv (ubevisst) opp mot andres atferd. Hva ville Jesus ha gjort?

Humour. Man tar vanskelige temaer og lager humor av det og på den måten ufarliggjør det. Som når man har gjort noe dumt på fest, men kan le av det senere.

Introjection. Man identifiserer seg selv så sterkt med en ide eller objekt at man gjør dette til en del av seg selv.

Sublimation. Negative tanker og handlinger blir gjort om til positive. Se den positive siden av det.

Suppression. Det kan ligne repression, men her kan man oppleve vanskelige og truende følelser eller tanker, som man midlertidig undertrykker (ned i det førbevisste), mens man håndterer deler av det i det bevisste. Når man har gjort dette tar man igjen frem det undertrykte og bearbeder det. En ”litt-etter-litt” fremgangsmåte.

Det må huskes at prosessene i forsvarsmekanismene er i hovedsak ubevisste. Jeg inkluderer avslutningsvis et utdrag fra Freud selv (skrevet i 1933).

The ego, driven by the id, confined by the superego, repulsed by reality, struggles to master its economic task of bringing about harmony among the forces and influences working in and upon it; and we can understand how it is that so often we cannot suppress a cry “life is not easy!” If the ego is obliged to admit its weakness, it breaks out in anxiety – realistic anxiety regarding the outside world, moral anxiety regarding the superego, and neurotic anxiety regarding the strength of the passions in the id.

¹http://www.simplypsychology.pwp.blueyonder.co.uk/psychodynamic.html

²Ego and mechanisms of defence (1936)

³http://en.wikipedia.org/wiki/Defence_mechanism