– Psykolog? Nei, jeg går på ski!

Ordet psykolog er tydeligvis befengt med mange fordommer.

Nå er det svenskene som ikke forstår hva vi nordmenn skal med fire idrettspsykologer i Vancouver.

Dette er ikke et ukjent tema. Går du til psykolog skal du være temmelig gal eller sinnsjuk, som det het før. Det er en folkelig oppfatning. Alle som har lest side 1 i boka om Idrettspsykologi vet at de som uttaler seg om nytten av psykologer eller mentale trenere i idrettens suksessteam, i denne sammenheng ikke har peiling. De vet ikke hva mental trening er, og hvilken avgjørende betydning det kan ha. Det er ett av de best dokumenterte områdene i hele psykologien. Det kan være at de prøver å ”psyke noen ut”, som det også heter. Ketil Rekdal er en mester i det spillet. For eksempel går han ut og sier Ålesund FK er dårligere enn motstanderne, foran hver kamp. Det gjør noe med hodene til motstanderne.

Dette finnes en type arroganse som har dype røtter både hos ”vanlige folk” og  i akademiske kretser: Du må ikke komme her og komme her. Jeg har selv kurs i prestasjonsforbedring, sceneopptreden, visualisering etc,  og det dukker alltid opp noen som ser mumbo-jumbo skrevet over hele fjeset mitt. Kvakksalverfanene blafrer i vinden.

Når jeg sier til skeptikerne at det aldri ville falle meg inn min karriere som mediemann og på en scene stadig vekk, å IKKE arbeide med mentale forberedelser, er det likevel som jeg lukter pysestempelet eller ”hva er det som mangler deg da?”. Eller så er det: Hva slags humbugmaker er dette? Noen akademikere som ikke har bevis for virkningen av absolutt alt i 13 internasjonale blindtester og minst fem publikasjoner med internasjonalt forskningsry, står heller og kaldsvetter seg gjennom yrkeslivet, enn å ta imot enkle råd fra en coach, som kan dette, gjerne uten å være mer sertifisert enn et skogtroll.

Nå må vi begynne å skille snørr og barter: Jeg lurer på hva det er som er det verste som kan skje med å bruke en mental trener? Det lurer jeg virkelig på.

Det kan i hvert fall være lurt å gjøre hjemmeleksa si om hva det handler om, før man bastant henger selvsikkert reipet om halsen på alt og alle som ikke passer inn i ens trossystem. Svenske eller ikke.