I Stormberg er vi ikke spesielt flinke til å gjøre målinger eller gjennomføre godt faglig funderte undersøkelser før vi tar avgjørelser. Jeg har brukt magefølelsen når jeg har tatt de fleste viktige avgjørelser i Stormberg.
Jeg lyttet til magefølelsen da jeg bestemte meg for å ikke bruke såkalte profesjonelle modeller i Stormberg, men heller “folk flest”. Jeg lyttet til magefølelsen da jeg sommeren 2002 for første gang rekrutterte en medarbeider fra et fengsel. Jeg lot også magefølelsen bli avgjørende da jeg bestemte meg for at Stormberg skulle være en merkevare som snobbet ned og som skulle ha fokus på gi folk mye turtøy for pengene, i stedet for å gjøre som resten av sportsbransjens og ha fokuset rettet mot elite- og ekstremutøvere.
I forbindelse med min og Stormbergs satsing på sosiale medier, har jeg fra flere fått spørsmål om hva vi baserte vår satsing på, og hvilket resultat vi i ettertid har fått på vår investering av tid og penger i sosiale medier. Dette var blant annet tema i diskusjonen som fulgte av bloggposten Effektiv dialog og kommunikasjon.
Svaret er at vi ikke gjorde noen undersøkelser eller måling i forkant av vår satsing. I Stormberg har alltid hatt nær dialog med kunder og andre interessenter, og det å videreføre vår åpenhet og dialog i sosiale medier, føltes naturlig.
Vi har heller ikke brukt tid og penger i ettertid på å måle effekten av vår satsing. Tilbakemeldingene vi får i sosiale medier og det vi lærer av dialogen, er bekreftelse nok på at sosiale medier er noe Stormberg skal satse tungt på også i fremtiden.
Jeg tror det å lytte til magefølelsen ofte er undervurdert i næringslivet. Det tryggeste synes å være at avgjørelser tas ut fra et grunnlag som kan presenteres på et regneark. I privatlivet derimot, så tar vi stadig avgjørelser på bakgrunn av magefølelsen. Vi lytter til erfaring, hjertet og nedarvet klokskap: magefølelsen.
En av mine velutdannede og dyktige kollegaer, som har jobbet flere år i andre selskaper, sa i et møte vi for kort tid siden hadde om et nytt IT prosjekt vi vurderer å iverksette, at vi i Stormberg tok for mange avgjørelser ut fra magefølelsen. Han mente vi også måtte vite, ikke bare tro.
Han kan ha rett i at Stormberg fremover bør gjennomføre flere undersøkelser og i en del tilfeller skaffe oss et bedre beslutningsgrunnlag før avgjørelse tas. Vi kan helt klart bli bedre på dette området. Samtidig så må vi aldri la være å lytte til magefølelsen.
Som jeg sa til min kollega: “Hele etableringen av Stormberg i 1998 var basert på magefølelse. Det ble ikke gjort noen undersøkelser eller målinger som viste at avgjørelsen om å starte opp var riktig”.
Jeg tenkte etter møtet på at dersom jeg i forkant av etableringen, hadde engasjert noen til å gjøre en undersøkelse eller måling på om det var riktig å starte et selskap som skulle drive slik som jeg ønsket å drive Stormberg, så er jeg temmelig sikker på at konklusjonen hadde vært at et selskap som Stormberg ikke hadde livets rett…
Ingen relaterte poster.
Neppe noe godt råd.
Det er lett å være etterpåklok. Det er det å være klok på forhånd som er vanskelig. Av alle bedrifter som blir staret på magefølelsen, er det svært få som lykkes.
Det er vanskelig å sette tall på sånt. I 2008 ble det registrert 17 372 nye foretak, men det var 4 758 konkurser og tvangsavviklinger. Men ikke alle som ikke lykkes, går konkurs heller – foretak blir solgt, oppretthold som sovende, «kjekt å ha om jeg skulle få en ny god idé», etc. For hver Stormberg som fulgte magefølelsen og lyktes er det en haug bedrifter som fulgte magefølelsen og ikke lyktes.
Jeg tror rett og slett ikke gründeren er den rette til å fortelle hvorfor det gikk bra. Veldig mye går på å være til rett sted til rett tid, ha de riktige forbindelsene og vennene, ha energi og fokus til å gjennomføre, etc.
Magefølelsen var neppe det utslagsgivende.
PS. Det er _helt_ tilfeldig at jeg har på meg ei fleece-jakke fra Stormberg mens jeg skriver. Fikk den til jul. Den er veldig fin.
Ja, du har rett i, Rolf, at det er lett å være etterpåklok. For de fleste er det i alle fall lettere å være etterpåklok enn å følge magefølelsen:-)
Hovedpoenget mitt med bloggposten er at ikke alt kan eller bør måles eller analyseres i forkant av viktige avgjørelser. Det å basere avgjørelse på erfaring og på hva som føles riktig, tror jeg er vel så viktig.
Det å feile er en viktig del av den erfaringen som må til for at man forhåpentligvis våger å følge magefølelsen. Jeg har selv opplevd både å mislykkes og lykkes som grûnder, og har lært mye av både opp- og nedturene:
http://blogg.stormberg.no/post/Opptur-og-nedturer
Hyggelig å høre at julegaven falt godt i smak:-)