Fem feilslutninger om moral

Harald Eias ukentlige hjernevask har gitt noen debatter om hva som er moralsk rett og galt. Fra å starte som en offentlig kastrering av flere predarwinske kjønnsforskere på villspor, vil forhåpentlig de gjenstående programmene om vold, sex, rase og ”født sånn eller blitt sånn” gi noe mer nyanserte og lærerike debatter.

Bidrag til økt debattnivå om moral og natur har kommet fra flere, blant annet fra biolog Trond Amundsen (bl.a. i Aftenposten 13.3), med en påminnelse om at den moralske kortslutningen fra ”naturlig” til ”rettferdig” lever fremdeles. Også i andre ferske debatter, blant annet om hijab og homofili, kommer svakt funderte moralgrunnlag til overflaten. Eksempelvis gikk tidligere biskop Sigurd Osberg for et års tid siden i rette med pavens homomotstand ”fordi homofili er vanlig i naturen”. Det er en skjør begrunnelse for en human holdning, hvor Osberg må slutte seg til pavens forkvaklede homosyn hvis vitenskapen – mot enhver formodning – en dag skulle fastslå at homofili kun er sosialt betinget og ikke en naturlig disposisjon.

Fremdeles ser mange til religion for moralsk rettledning, selv når kirken mister fotfeste i store deler av Norge og Europa. Nordmenn som tror mer på ”en skapende kraft større enn oss” enn på Bibelen – og dermed kun under tvil kan kalles kristne – sender barna til søndagsskole fordi det oppleves som et av få gode alternativer for moralsk opplæring.

De moralske dilemmaene vil ikke bli mindre fremover, med global mobilitet, overbefolkning og nye teknologiske og medisinske muligheter. Men moral anses fremdeles ofte som noe evig som er gitt oss utenfra, nært knyttet til religion og helt frikoblet fra vitenskap. Mange offentlige ytringer fremstår som basert på et skjørt moralgrunnlag. I tillegg til Amundsens nevnte ”naturalistiske felle” er de fem feilslutningene nedenfor om moralens grunnlag utbredte – men forhåpentlig mindre vanlige etter Eias serie.

Feilslutning 1: Moral eksisterer uavhengig av bevisste skapninger

Rett og galt har vært meningsfulle begreper i en knøttliten del av universets historie. Evne til å tenke og handle moralsk krever bevissthet, og følelser av glede og smerte. Men det er ikke tilstrekkelig; moral krever i tillegg at vi forstår hvordan andre opplever godt og vondt. Noen andre dyr har tendenser til slik medfølelse, men vi mennesker har naturens klart mest velutviklede empati.

Kort sagt sikter god moral mot å redusere ubehag og å øke velvære blant bevisste skapninger. Vår biologi og kultur har gitt oss en antroposentrisk moral, med tilhørende undervurdering av andre bevisste arters glede og smerte. Selv om vi ikke kan forvente god moral hos alle bevisste skapninger (eksempelvis hos en hund), betyr ikke det at disse skapningene bør unntas vår egen moral. Dyrevernere og vegetarianere har ulike motiver for sine valg, men handler i tråd med en fremtidsrettet moral. Vi klarer enkelt å være bevisst denne nyansen innen vår egen art, i vår behandling av hensynløse nyfødte og psykopater.

Feilslutning 2: Moral endres ikke over tid

Når vi innser at moralen er et historisk nytt begrep blir det enklere å akseptere at god moral ikke er gitt en gang for alle, uavhengig av tid og sted. Derimot vil den avhenge av hva som forårsaker glede og smerte, og hvor godt vi forstår disse årsakssammenhengene. Det betyr ikke at det moralske grunnlag endevendes fra et tiår til et annet, slik kritikken mot moralrelativisme kan gi inntrykk av. Selve grunnlaget, altså hva som forårsaker glede og smerte hos mennesker og andre dyr, endres ikke dramatisk før vi opererer med tidsrammer med store evolusjonære endringer. Imidlertid skjer kulturelle endringer raskere; mange eldre mennesker kan fremdeles oppleve det smertefullt at samfunnet for øvrig aksepterer homofili og tverretniske parforhold. Slik smerte er reell, og kan ikke ignoreres, selv om vi innser at den skyldes feilslutningen fra naturens er til moralens bør.

Feilslutning 3: Moral er gitt fra oven

Våre tildelte doser av glede og smerte er i stor grad styrt av tilfeldigheter, og oppleves dermed ofte som urettferdig. Blant annet for å forklare slik årsaksløs belønning og straff, har knytningen til moralske leveregler gitt utenfra vært nærliggende. Guds veier er som kjent uransakelige først når de er uforklarlige. Det har dermed blitt en av religionens hovedoppgave å forvalte moralske retningslinjer. Selv med økt innsikt i tilfeldighetenes og naturens spill tenker vi gjerne at religionene kom forut for moralen. Det omvendte, at moral faktisk kom før religion, blir mer opplagt når vi funderer på moralens grunnlag, og samtidig vet at gode og dårlige gjerninger er ganske likt fordelt mellom mennesker av ulik tro og ikke-tro. Mang en politiker kunne ryddet opp i uklar argumentasjon ved å forvente samme, gode moral av alle mennesker – uavhengig av om man skjuler seg bak tradisjon, hellige skrifter eller sekteriske bestemmelser.

Feilslutning 4: Moral er uavhengig av vitenskap

En slik holdning om to distinkte områder er nært allment akseptert. Og med den tradisjonelle gudegitte moralen var det en opplagt slutning. Imidlertid er det ikke like enkelt hvis vi aksepterer at god moral tar utgangspunkt i hva som skaper lykke og ulykke. Riktignok endrer vitenskapen vanligvis ikke bevisste skapningers opplevelse av glede og smerte (med noen unntak, blant annet de moralsk interessante lykkepillene), men den kan øke forståelsen av hva som skaper ulike følelser. Vitenskap kan eksempelvis hjelpe oss til å forstå når i svangerskapet fosteret utvikler bevissthet eller smertefølelse, et viktig premiss for når abort kan utføres. Også andre dyrs bevissthet kan belyses av vitenskapen, noe som bør legge føringer for vår behandling av dem.

Feilslutning 5: Moral er enkelt

Moral har ofte blitt ansett som rett versus galt, sort eller hvitt. De ti bud kunne da oppleves som tilstrekkelig moralsk veiledning for å leve moralsk. Men som premiss for ethvert moralgrunnlag ligger spørsmål om hva et liv er, hvor grensene for det går, og hvordan verdien av ulikt liv skal vektlegges. Nye muligheter til abort, dødshjelp og dyrevern skaper gråsoner som tidligere ikke var omfattende eller prekære. Det tidligere mantraet om at ”alt liv er hellig” dekker bare de enkle moralske problemstillingene, ikke de nye gråsonene. Og i den mer dagligdagse debatten er det avveininger som er vanskelige selv med et solid moralsk fundament; selv om ingen kan ha rett til å ikke bli krenket, hvor mye smerte kan vi tillate oss å påføre sarte religiøse sjeler i kampen for en moral basert på levende veseners velvære?

Å være bevisst disse utbredte feilslutningene gir ikke et solid moralsk fundament uten videre. Men å ha dem i bakhodet kan hjelpe i søken etter økt moralsk bevissthet, blant annet i diskusjoner om Hjernevasks interessante temaer de kommende ukene.