Ordliste for ferske kjønnsforskere

Du begynte på Blindern uten å være helt sikker på hva du ville bli. “Kjønn og kultur, ja, det høres jo interessant ut”, tenkte du. Men at det skulle være så vanskelig! Endeløse workshops om semiotikk, ubegripelige forelesninger om Foucault. Og hva er nå egentlig dekonstruksjon?

Vel, ferske kjønnsforsker, her er redningen. Under har vi samlet enkle forklaringer på de mest brukte begrepene og navnene fra moderne kjønnsforskning. Så enten du skal på nok et seminar om kjønnede diskurser eller du vil sikre deg et femtitalls millioner fra Norges forskningsråd, bruk denne listen til å befeste ditt intellektuelle herredømme over kjønnsforskningens forunderlige verden.

Butler. Dette er selveste dronninga. Judith Butler. Hvis man virkelig står fast i skriveprossesen er hun god å ha. La oss si at du holder på med en diskursanalyse av hvordan Lacanianske dikotomier også har en kjønnet, subversiv rolle i heteronormativ semiotikk. Plutselig har du kanskje argumentert deg litt opp i et hjørne. Da kommer JB til unnsetning! Plukk et tilfeldig sitat og bruk det til å oppsummere analysen din. Som Butler ville ha sagt det, “identity is performatively constituted by the very ‘expressions’ that are said to be its results.” Q.E.D.

Dekonstruere. Å bryte ned en tekst for å avsløre hva den egentlig handler om. Brukes dog ofte i veldig utvidet og mindre presis forstand. Alle ting kan egentlig dekonstrueres, ikke bare tekster. Prøv selv! En brødrister? “Brødristeren er en reifikasjon av heteronormativitet i kvinnens tradisjonelle domene: kjøkkenet. Som det er to kjønn, insisterer også brødristerens to åpninger på en kjønnsdikotomiserende diskursiv praksis, med daglig, rituell penetrasjon utført av en gjærbakstfallos.” Å dekonstruere noe betyr på en måte å avdekke den kjønnskonspirasjonen som er alle tings innerste natur. (Men pass deg for Essensialisme, se under.)

Derrida, Jacque. Fransk filosof og obskurantist. Sitat: “I assure you that I never give in to the temptation to be difficult just for the sake of being difficult. That would be too ridiculous.” Ja, det ville virkelig vært for latterlig!

Determinisme. Ideen om at alle menneskelige handlinger er direkte styrt av genenes kommandoer. Henger sammen med troen på at “mennesker” har en “fysisk” “kropp”. Antas å være en utbredt oppfatning innen naturvitenskapen.

Dikotomi. Vanskelig ord for todeling. Smaker av Heteronormativitet, se under.

Diskurs. Favorittordet til så å si alle kjønnsforskere. Har ingen presis betydning, men betyr en slags blanding av debatt/dialog/ideutveksling. I følge Foucault betyr det “an entity of sequences of signs in that they are enouncements (enoncés)”. Skjønner du?

Essensialisme. Troen på at en ting har et innerste vesen. At det for eksempel gir mening å snakke om “kvinnelighet” som sådan. Men hvis verden bare består av språk, hvordan kan noe ha et innerste vesen? Har du tenkt på det, din Cartesianske gris?

Fallos. Betyr egentlig bare penis, men kjønnsforskerne er svake for Freud, så det kan også peke på maskulinitet generelt, penetrasjonen i seksualakten, skulpturer i Frognerparken etc. Fallossentrisitet er ikke noe du vil bli beskyldt for, tro du meg.

Heteronormativitet. Det mentale fengselet heterofile, de-normale-i-anførselstegn, forsøker å tvinge alle andre inn i. En av de store stygge ulvene. Bare overgått i ondskap av Patriarkatet.

Kjønnethet. Et av kjønnsforskningens grunnpremisser er at kjønn gjennomsyrer alt. Så en hvilken som helst ting, for eksempel en diskurs, kan være “kjønnet”. Bare blåøyde heteronormativister har ikke oppdaget at alt er kjønnet. Og at det er Patriarkatet som står bak.

Lacaniansk. Jaque Lacan, Fransk psykoanalytiker-sjarlatan av sjeldent merke. Lacan inkorporerte avansert matematikk i teoriene sine, noe som imponerte postmodernistene stort. Matematikere påpeker at han misforsto det meste av matematikken, men dette har ikke virket negativt inn på hans intellektuelle ettermæle. Siteres fortsatt hyppig av ledende kjønnsforskere.

Makt. Dette burde jo være greit. I utgangspunktet. Men kjønnsforskerne har Foucault i bakhodet når de snakker om makt, og da vet vi bedre enn å tolke det bokstavelig. Foucault mener at makt er et hovedprinsipp for omtrent alle menneskelige relasjoner. Den som har fallos har også vanligvis makten. Selvfølgelig.

Patriarkatet. Å boy. Husker du Sauron, fra Ringenes Herre? Han som sto hele dagen i tårnet sitt og bare tenkte onde, onde tanker? Vel, han kunne godt vært en del av patriarkatet. Patriarkatet er en verdensomspennende organisasjon som lever og ånder for én ting: å holde kvinner tilbake. Patriarketet er grunnen til at jenter leker med dukker, og at det er så få kvinnelige Star Wars-fans. Du må imidlertid ikke gå i den fellen å tro at patriarkatet bare består av menn. På samme måte som ikke alle slavene i USA ville ha sin frihet fordi de hadde slavementalitet, er det mange kvinner som nekter å innse hvordan patriarkatet gjennomsyrer alt. Alt.

Performativitet. Opprinnelig var dette en rimelig presis betegnelse på setninger av typen “Jeg erklærer dere nå for rette ektefolk å være”, altså setninger som utfører en handling i det de blir ytret. Men det var før Judith Butler (se over) kom på banen. Hun definerer det som “den reiterative makten diskursen har til å produsere de fenomener den selv regulerer og begrenser”. Noe som er en syntaktisk korrekt setning.

Post-strukturalisme. Liker du kompliserte og dårlig definerte begreper? Er du en hund etter tykke bøker med ugjennomtrengelig prosa skrevet av gamle, virile franskmenn? Da kan post-strukturalisme være noe for deg. Post-strukturalistene tar mål av seg til å undersøke samfunnets “strukturer” ved å analysere deres “diskursive konstruksjon”. Heldigvis snakker de bare med andre post-strukturalister.

Queer. Queer-teori er en subdisiplin i kjønnsforskningen. De som driver med queer theory er først og fremst opptatt av å vise at seksuell legning bare er en valgfri motesak. Og at homofili er på moten.

Semiotikk. Læren om tegn. Burde i prinsippet vært et interessant fagfelt, men domineres av tåkefyrster som Derrida, Barthes og Baudrillard, og er blottet for mening og innhold utover et komplisert og dårlig definert begrepsapparat. Enda mer imponerende og mindre presist blir det hvis man snakker om “semiotiske felt”.

Sosiobiologi. Sosiobiologien var et storstilt forskningsprogram igangsatt av amerikanske rasehygienikere for endelig å påvise eksistensen av det kvinnelige husmorgenet. Endlösungved kjøkkenbenken, om du vil.

Denne artikkelen ble først publisert på forfatterens egen blogg: Kjærlighetsvitenskap

Referanser

[1] Buxton et al. (2010) Surrealism and the pretextual paradigm of context. Communications from elsewhere

[2] Sokal & Bricmont (1997) Fashionable Nonsense: Postmodern Intellectuals’ Abuse of Science

[3] Bolsø (2005) Jorun Solheim og Judith Butler – en refleksjon over åpne kropper og det falliske

[4] Wathne (2009) Ugjennomtrengelig kjønnsforskning, forskning.no

[5] Lorentzen & Mühleisen (2008) Being together – remaking public intimacies, søknad til Norges forskningsråd

[6] Bjerrum Nielsen (2007) Feminisme og psykoanalyse

[7] Anfindsen (2004) Lyssky kjønnsforskning, forskning.no

[8] Dawkins (1998) Postmodernism disrobed, Nature

[9] NIKK (2008) Unik satsing på kjønnsforskning, nikk.no

[10] Lorentzen (2007) Masculinities and the Phenomenology of Men’s Orgasms, Men and Masculinities

Forsidebilde: oskay@flickr