Kan hester være terapeuter? – Del 1

HISTORISK PERSPEKTIV – Fra Hippoterapi til Hesteassistert Relasjonsterapi.

”En rytter som bruker pisken på en hest som blir skremt av noe,

risikere å forsterke angsten, fordi hesten vil kunne assosiere

smerten med det som skremte den. Omgås ikke hester hvis du selv

er opphisset”

Overnevnte sitat er hentet fra den greske offiseren Xenophons bok The art of horsemanship. Dette er oversatt fra nesten 2500 år gamle skrifter, men er like gyldig i dag som det var i antikkens Hellas.

Hippoterapi var den første termen som ble brukt for å beskrive helsearbeid med hest som virkemiddel, i moderne tid. Det er litt uklart når dette startet men det begynte å skje ting innen feltet på 50 tallet. I 1974 ble den første internasjonale kongressen om hippoterapy avholdt i Paris. Hippoterapy som det ble brukt på 70 og 80 tallet er på sett og vis en samlebetegnelse for både fysikalsk og psykologisk behandling hvor hesten var en ”terapeut”. Men på den tiden var det mest vanlig å sette hesten i sammenheng med fysiologisk behandling. Man oppdaget på denne tiden at bevegelsesmønsteret til hesten kunne sette i gang nevrologiske prosesser og rette på nevrologiske skader som enten var nedarvet eller tilegnet.

Terapiridning er en anerkjent term som også er dekket under termen hippoterapi. Terapiridning representerer den delen av hippoterapi som er fysikalsk behandling. Helsearbeidere som er godkjent til å drive rideterapi er fysioterapeuter som har en tilleggsutdannelse som terapirideledere. Det er produsert en del skriftlig materiale på hvordan hesten og dens bevegelsesmønster påvirker kroppen til rytteren. K. Hornacek, er en av de fremste ekspertene på dette området og har gjennom sin forskning funnet at hestens bevegelser virker inn på hele nervesystemet, både direkte og indirekte.

En av de første i Verden som startet profesjonelt med terapiridning var den norske pioneren E. Bødtker. Allerede i 1953 startet hun ponnistallen for funksjonshemmede barn og unge, dette var et tilbud først og fremst for poliorammede og for barn og unge med cerebral parese. Bødtker oppnådde gode resultater og ble internasjonalt anerkjent for sitt arbeid. Dette var samme året som den tyske legen Arzt Max Reichenbach, for første gang beskrev ridning som terapi.

Rideterapi http://www.solbergs.se/Ridterapi/ridterapi.htm

er en annen term som også  er dekket under termen hippoterpi. Rideterapi omfatter terapi som kommer under psykologisk behandling, og som benytter seg av hestens bevegelsesmønster som en viktig del av terapien. Norge har vært et av flere foregangsland for denne typen terapi. Allerede i 1969 uttalte daværende helsedirektør Karl Evang: ”Det kom åpenbart sterke og stimulerende psykologiske momenter inn i bildet:  Samværet med dyrene som jo er kloke nok til å kunne tilpasse seg i noen grad den enkelte pasient, det å kunne beherske og lede et levende vesen, langt sterkere enn en selv, selve den mosjon som ridningen gir, og formodentlig også det kollektive opplegget og de naturlige omgivelsene, gir åpenbart en oppmuntring og også en utfordring som står i særklasse.” (Sønderland 2000)

Høsten 2006 er også  første gangen Midtuniversitetet www.midtuniversitetet.se

i Østerssund tilbyr en utdanning for rideterapeuter i Sverige og Norden for øvrig.

EAP Equine Assisted Psychotherapy http://eagala.org/whatiseapContent.htm

er en form for psykologisk behandling hvor hesten er det viktigste virkemiddelet. Det som skiller EAP fra rideterapi er først og fremst selve ridningen. Når det gjelder rideterapi så er det ridningen som er i fokus, men ved EAP så er ridning bare en liten del som ikke alltid benyttes i terapien. Dette er en relasjonsorientert terapiform, som vektlegger forholdet til hesten. Praktisk sett kan terapien omfatte alt fra rengjøring av stallbokser til ridning på høyt nivå, størstedelen av EAP utføres likevel i samhandling med hesten oftest på bakkenivå.

Det er ikke klart definert hvilke faglige forståelsesrammer som skal benyttes i dette arbeidet, terminologi fra både psykoanalytisk retning og utviklingspsykologi er benyttet. Speiling er et begrep som man kan se relativt hyppig i litteratur om EAP. Det ser ut til at flere og flere begynner å støtte seg mot D. Sterns forståelse av barnets utvikling av relasjoner, for å forklare de mekanismene som er virksomme i EAP.

HART Hesteassistert Relasjonsterapi er en behandlingsform som er nært beslektet med EAP. Metoden skiller seg fra EAP med at den har et større fokus på undervisning i hestehåndtering. HART kan benyttes både individuelt og på grupper. Grunntanken bak HART er at mye av de forventningene man har til relasjoner med andre dannes preverbalt i tidlige tilknytningsrelasjoner, og at relasjonelle vansker potensielt kan endres eller heles i gode nonverbale relasjoner, slik som i relasjon til hester. Metoden er prøvd ut på mennesker med ulike psykiatriske diagnoser, med godt resultat. Men dette er også en metode for utvikling av relasjonskompetanse, eller for personlig utvikling for vanlige mennesker som er tiltrekt av hester.

Forsidebilde: tibchris@flickr