Kan hester være terapeuter? – Del 2

KASAM – Kjensla av sammenhang

Through horsemanship you learn to master the principles of relationships, which goes on to impact almost every other area of your life and the people you connect with” (Parelli og Parelli 2009).

Midtuniversitetet i Østersund tilbyr en toårig rideterapiutdanning for autorisert helsepersonell med minimum to års yrkeserfaring. I undervisningen vektlegges begrepet KASAM (kjensla av sammenhang). Under begrepet KASAM finnes en rekke ”friskfaktorer” som kan knyttes til, og/eller er avhengig av menneskers relasjonskompetanse.

Som rideterapeut søker man å øke klientens relasjonskompetanse gjennom terapi med hester. Ikke bare gjennom ridning, men også gjennom dagligdags omgang med hester, slik som foreksempel børsting og stell. Det å være sammen med hester har i seg muligheter til å få nye nonverbale relasjonserfaringer, som kan være korrigerende i forhold til relasjonserfaringer tidligere i livet. To studenter ved rideterapeututdanningen i Østersund, har formulert noen refleksjoner rundt hestens hesters naturlige potensial som terapeuter. Du kan lese hele artikkelen her.

Opplevelse av sammenheng er ofte lite utviklet hos mennesker med redusert relasjonskompetanse, da denne opplevelsen utvikles først gjennom tidlig tilknytningserfaring, og siden i relasjoner med andre individer. KASAM har i seg tre ulike komponenter; Begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet. Dette er komponenter som i første rekke er mulig å utvikle i relasjon med andre levende individer.

Sundberg og Söderblom påpeker i artikkelen Ridterapi -_Patientens_upplevda_effekter en del aspekter i hest – menneske relasjonen som kan fasilitere gjenopplevelse av tidlig tilknytningserfaring. Eller eventuelt gi en kompenserende effekt i forhold til manglende eller vanskelige relasjonserfaringer i tilknytningsfasen.  For på den måten å utvikle evnen til begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet. De beskriver at hestens størrelse i forhold til mennesket ikke er så ulikt foreldrenes størrelse i forhold til det lille barnet. De beskriver dernest et aspekt ved ridning, nemlig den rytmiske bevegelsen. Dette kan sammenlignes med å bli båret rundt av en omsorgsperson som går i omtrent samme rytme. Den ikke verbale kontakten mellom barnet og omsorgsgiver kan også ha visse likhetsfaktorer med den ikke verbale kontakten med hesten. De beskriver også viktigheten av at barnet får fysisk kontakt tidlig i livet for å kjenne selvopplevelse og fysisk kommunikasjon. De tenker seg at selvopplevelse er en viktig motivasjonsfaktor, når man søker nærhet og kroppskontakt med et stort dyr som en hest. Til sist beskriver de hvor viktig speiling er for utviklingen, i perioden hvor barn og omsorggiver kommuniserer mest gjennom fysisk kontakt.

Det å jobbe med KASAM (kjensla av sammenhang), kan være et terapeutisk mål for rideterapeuter i denne tradisjonen, mens andre vil definere det terapeutiske målet mer direkte i sammenheng med tilknytningsteori eller eventuelt direkte i forhold til klientens symptomer.