Nettdating

Nettdating har fått rykte på seg for å være en enkel og ryddig plass for å møte potensielle partnere med hell. Selv er jeg veldig positiv til trenden, og nysgjerrig på nye aspekter ved parforhold og dannelsen av parforhold dette bringer med seg. Dette innlegget er tanker rundt nettdating og aspekter ved det som kan oppleves som vanskelig for noen og hvor nettdating kommer til kort i forhold til tradisjonelle stevnemøter.

De aller fleste sosiale sammenhenger hvor vi møter andre mennesker har vi også brukt som arenaer for å møte potensielle partnere. På jobben, på skolen, på fest osv. I nyere tid har det kommet flere arenaer hvor vi møtes som vi ikke har hatt mulighet til før. Internett er en av disse. Internetts bruksområder har eksplodert siden det ble allemannseie og det tok ikke lang tid før nettsider spesielt laget for dating dukket opp. Vi var allerede kjent med kontaktannonser i ukeblader, aviser og tekst-tv, men internett hadde noe ekstra å tilby som var med på å skape interesse. Det var veldig tilgjengelig, tilrettelagt for søkefunksjoner som kan la deg filtrere i forhold til dine ønsker og behov, større interaktivitet, og man blir ofte tilbudt en matchmakerfunksjon som viste til hvem som kunne være en potensiell god match for deg.

Med tiden har det kommet nettsider som tilbyr kontakt med likesinnede innenfor bestemte nisjer. Dette kan være nettdatingsider spesielt rettet for din aldersgruppe, legning (eks: www.gaysir.no), etnisitet (eks: www.asiafriendfinder.com), religiøs overbevisning (eks: www.jdate.com), for de som bare ønsker seksuell kontakt (eks: www.sexdate.no), for personer med HIV/AIDS (www.datepositive.net), for de som er ute etter et sidesprang (www.c-date.com) osv. Listen er veldig lang. Nylig har en slik nettside fått mye oppmerksomhet siden de tillater bare vakre mennesker hvor andre medlemmer avgjør om du er vakker eller ikke (www.beautifulpeople.com).

Ser vi på hva nettdatingen har gitt oss har vi en tilgjengelighet og en filtreringsmulighet vi ikke har hatt på samme måte tidligere. Vi kan møte tusenvis av potensielle partnere på en gitt datingside ved bare noen tastetrykk. Blant dem kan vi filtrere (avhengig av datingsiden) i mengder av informasjon på alt fra alder, høyde, vekt, bosted, har barn eller ikke osv. Hadde man tidligere spesielle interesser man ønsket å se i andre uten hjelp av medier så kunne man finne et friluftsmenneske ved å delta på en fjelltur i regi av tursitforeningen, eller delta på et dansekurs osv. Filtreringen skal i teorien gi oss en skreddersydd potensiell partner. Ut fra et psykologisk synspunkt kan man spørre seg om man faktisk vet hvilken partner som er skreddersydd for seg selv. Dette krever stor selvinnsikt siden man må kjenne seg selv godt nok til å vite hvem som vil være den beste matchen i et forhold. Bruker vi et eksempel kan dette være at du kommer i kontakt med en på fest. En person du aldri ville ha sett to ganger på om du fikk han eller henne presentert som et bilde på internett. Deres interesser trenger ikke være samsvarende. Høyde, vekt, dialekt osv ikke hva du hadde sett for deg, men du har aldri blitt mer forelsket. Man blir ofte å søke på kriterier som er kulturelt sett på som positive. På bakgrunn av dette samt flere metodiske faktorer er jeg kritisk til den tilbudte matchmakingen på sidene.

Matchmakerfunksjonene mange tilbyr hjelper deg og finne de beste kandidatene for et eventuelt forhold. Ofte går man ut fra at ”like barn leker best”, og de som svarer likt på en mengde spørsmål passer best sammen i et forhold. Mangelen på kunnskap om mellommenneskelig dynamikk og muligheten til å matche disse gjør at jeg i stor grad mener de er tett på verdiløse. Hvis man likevel kjøper premissene, hvilke konsekvenser vil det få å ha screenet tusenvis av mennesker ved noen tastetrykk, og få et knippe av skreddersydde potensielle partnere som er øyeblikkelig tilgjengelige? I teorien burde da saken være grei og det eneste man trenger å gjøre er å love hverandre troskap? Noe mangler. I svært mange egenkomponerte profiler skriver medlemmer inn et forbehold om at ”kjemien må stemme”. Hva denne kjemien er, er en stor diskusjon som det ikke er plass til her, men det er sikkert at man finner det ikke blant masse personalia, og ingen matchmakerfunksjon har til nå klart å ta høyde for dette etter min mening.

Presentasjon

Hvordan presenterer vi oss på internett?

Svært mange datingsider har et oppsett som ligner mye på en CV. Det forventes at du oppgir alle dine personalia, har et bilde og en beskrivelse hvem du er, og hva du ønsker. Går du på byen for å sjekke kler du deg og pynter deg etter anledningen for å gi det beste inntrykket av deg. Vi har ingen grunn til å tro noe annet er tilfelle på en internettpresentasjon. I kliniske samtaler med aktive datere kommer det frem at man opplever til tider at presentasjonen ikke samsvarer med virkeligheten. At presentasjonen viser til hvem de ønsker å være, ikke nødvendigvis hvem de er.

Det er ikke uvanlig at ens selvbilde er misvisende med hvordan andre kan oppleve en selv og det kan være mange grader av dette. Et folkekjært eksempel er idoldeltagere på audition kjent fra TV som har liten selvinnsikt i egne ferdigheter. Det kan være svært ubehagelig på en date (som på idol) og bli konfrontert direkte eller indirekte med at man har blitt veid og funnet for lett i forhold til hvordan man selv tror eller ønsker man er.

Mitt inntrykk er at forventningene som lett kan skapes igjennom hvordan vi presenterer oss selv, løftet om perfekt match mot andre, og all informasjonen om oss som blir gjort tilgjengelig skaper urimelige eller fordreide forventninger.

Forventninger

Hvilke forventninger har vi når vi søker andre via datingsider, og hva forventes av oss?

Det forventes ofte at et medlemskap på en datingnettside innebærer at man er åpent søkende etter et langvarig forhold. Det har blitt kommentert i samtaler med kvinner at disse forventningene ikke alltid blir møtt i at personen de kommer i kontakt med oppleves som egentlig bare interessert i et seksuelt mer eller mindre kortvarig forhold. Dette samsvarer med Jeanna Bryners påstander i LiveScience 12 februar i 2007 hvor hun skriver at kvinner er ute etter en sjelevenn, mens menn i større grad er ute etter mer kortvarige forhold. Dette kan tolkes som et tillitsbrudd i forhold til hva de føler de blir lovet gjennom informasjonen gitt på profilen vedkommende har på nettstedet. Michael Norton fra Harvard Business School har forsket på nettdating og ved forskjellige anledninger påpekt at jo mindre det står på en profil, jo flere muligheter er det til fantasering om hvordan personen er, og med det blir personen mer attraktiv. Påfølgende vil da fakta (ved å møte personen) ødelegge fantasiene og personen vil kanskje ikke kunne leve opp til forventningene fantasiene har skapt.

Forventningene rundt hva som er neste skritt kan være forskjellige. Noen nettsteder lar medlemmene konkretisere dette eksempelvis ”søker en flørt som kan utvikle seg”, ”søker langvarig forhold”, ”søker mann/kvinne” osv. Dette kan likevel skape misforståelser. En påstand kan være at man har uskrevne normer for atferd og akseptable fremgangsmåter i stevnemøter hvor man tidligere ikke har brukt media. Disse blir veldig uklare når det kommer til nettdating. Nettsidene kom ikke med en klar nettetikette.

Nettetikette

Hvordan vi oppfører oss igjennom internett har blitt diskutert tidligere bl.a. når det har vært snakket om mobbing blant barn osv. Interaktiviteten nevnt tidligere har gjort at vi er veldig ”nær hverandre”, men samtidig veldig gjemt bak vår profil grunnet personvern. Man kan gi en tilbakemelding som vi aldri ville gjort eller hadde turt om vi hadde vært ansikt til ansikt. Uhøflige mennesker finner vi over alt, men det kan være vanskeligere og skjerme-, og/eller forsvare seg for sjikane når dette skjer med en navnløs person man bare kan nå på hans eller hennes premisser. Avvisning rører inn på vår sårbarhet på mange måter. Jeg påstår at både å avvise og bli avvist er vanskelig for de aller fleste. Hvordan dette blir gjort når man får en kunstig distanse til den man avviser uten noen klare ”hør og bør” regler på nett kan skape ubehagelige situasjoner. Et eksempel gitt i en samtale var en kvinne som hadde en god dialog med en mann. De sendte bilder av seg selv til hverandre hvorpå han kuttet all kommunikasjon og hun ble sittende med en veldig ubehagelig følelse.

Tabu/skam

Ved flere anledninger har jeg møtt holdninger rundt nettdating hvor man tenker at dette er et redskap for dem som ikke har mulighet til å finne seg en partner ”i det virkelige liv”. Disse må være stygge, dumme eller ha noen mangler. Man kan finne disse igjen hos enkelte aktive nettdatere også. De opplever skam ved å være søkende på datingsider og det har blitt fortalt at man ikke ønsker å bruke bilde ettersom man kan bli gjenkjent av kollegaer, venner eller familie. Jeg opplever at det image man gjerne ønsker i sammenheng med nettdating er hva jeg ser på som ”sex in the city-singel”. Her er man singel siden ingen har levd opp til ens høye krav i en partner. Man er empowered og fri, og velger i stor grad selv. Alle egenskapene settes med positivt fortegn. På den andre siden har vi ”ensom-singel”. Her er føler man på en ensomhet som er en følelse mange har vansker med å forholde seg til og føler skam i forhold til. Man er lengtende og singel mot sin vilje. Mulig desperat og selvbebreidende. Egenskaper som ses ned på. Har man tanker om at nettdating er for de som ikke ville hatt mulighet til å hevde seg andre steder kan man fort få tanker om at man er i den siste gruppen.

Usikkerhet,  nettsikkerhet og kontroll

Den kontakten man får igjennom datingsider før et eventuelt møte kan skape følelser av usikkerhet ettersom informasjonen om en person ikke trenger å være verifiserbar (du kan ikke være sikker på at det personen skriver om seg selv nødvendigvis er sant, evt bare en side av sannheten). Du vet ikke sikkert hvilke forventninger du kan ha eller hva som forventes av deg. Du selv kan forholde deg til kardemommeloven i forhold til nettetikette, men du har ingen garanti for at han eller hun gjør det samme. Det kan også være personlige dilemmaer og tanker som kan være med å gjøre en datingsituasjon vanskelig. Alle disse usikkerhetsmomentene kan være vanskelig og ikke ta med seg i et møte, og kan være med å skape dynamikken på en uheldig måte. Man kan fremstå som åpen og selvsikker på profilen sin (som man kanskje er, eller ønsker å være), men i møtet ikke fremstå slik. Når man er usikker, eller man av andre grunner føler man ikke har kontroll på situasjonen er det et kjent fenomen i psykologien at man tilstreber seg kontroll. Dette kan være alt fra noe tilrettelegging til bruk av forsvarsmekanismer. Min oppfattelse er at dette kan være med eget selvbilde samt dynamikken mellom de på stevnemøtet. Hvor mye påvirket man blir av dette er selvfølgelig individuelt, men jeg ser i samtaler at det i flere tilfeller er lite refleksjon rundt dette. Nettsidene tilbyr praktisk veiledning rundt hvordan man bør legge opp et stevnemøte. Det kan eksempelvis være at det kan være lurt å snakkes på telefonen før et møte slik at man på den måten får et bedre inntrykk av den man møter, og det kan være råd om å møtes offentlig for eksempel på en kafé. Ser man på veiledningen på amerikanske nettsider går de mye lenger og mellom linjene legger opp til at du må oversikt over fluktveier og nødutganger siden det kan potensielt være en seriemorder du er i ferd med å møte. Dette kan være svært gode råd, men hjelper ikke på denne usikkerheten man kan møte. Nettdating har blitt en stor industri både her hjemme og ellers i verden. Det ville vært interessant om nettsidene ville ta seg råd til å tilby rådgivning til medlemmene rundt flere av de psykologiske aspektene vedrørende dette.

Nettdating kan være et fint verktøy i forhold til cognitive exposure therapy i mange saker med relasjonsvansker, men ser jeg at klienter som opplever det som vanskelig å møte andre via internett pga at man har store problemer med å forholde seg til forventningene man opplever, vansker med negative tilbakemeldinger og dårlig nettetikette hos andre, stor skamfølelse, vansker med følelse av lite kontroll og stor usikkerhet, samt personlige problemer så bør man bli bevisst dette og kanskje bearbeide dette før man leter etter kjærligheten i cyberspace.

Skrevet av:

Hans Andreas Knutsen
Psykolog
Par-, og familieterapeut

Inger Westad
Klinisk Sosionom
Par-, og familieterapeut