Metodeserien: Grounded Theory

Om metodeserien:

Utvilsomt en serie for spesielt interesserte, men samtidig en mulighet til å få en oversikt over ulike psykologiske forskningsmetoder uten å måtte lese haugevis med metodelitteratur. Vi starter denne gangen med en liten snutt om Grounded Theory, en metode innenfor det kvalitative forskningsparadigmet.

Historien bak analysemetoden

Grounded theory er en anerkjent analysemetode innenfor det kvalitative forskningsparadigmet, og siden metoden så dagens lys i 1967 har dens popularitet blant forskere gradvis økt. Strauss og Corbin (1998) sier i sin bok Grounded theory in practice at grounded theory er now among the most influential and widely used modes of carrying out qualitative research when generating theory is the researcher’s principal aim (s. vii). Grounded theory har blitt kvalitative forskere og underviseres førstevalg (Miller & Fredericks, 1999), og analysemetoden er den mest brukte analysemetoden i kvalitativ forskning i dag (Denzin, 1994).

Grounded theory består av et sett av systematiske induktive retningslinjer for å innhente, syntetisere, analysere og konseptualisere data. Dette i den hensikt å konstruere teori om tema som er viktige for mennesker i deres daglige liv (Charmaz, 2003; Glaser & Strauss, 1967; Strauss & Corbin, 1998). Metoden ble i sin tid etablert som et resultat av samarbeidet mellom dens to opphavsmenn, Glaser og Strauss. Positivismens dominerende posisjon og krav til valide instrument, repliserbare forskningsdesign og reliable funn hadde ført til at mange kvantitative forskere ignorerte fenomener som ikke kunne testes ut i kvantitative forskningsdesign (Charmaz, 2003).

Glaser og Strauss (1967) snudde imidlertid opp ned på forståelsen av å bygge teori ved å presentere en metode som tok et oppgjør med den tradisjonelle hypotetisk-deduktive modellen. Dvs. der den hypotetisk-deduktive metode trekker teori ut av tidligere empiri og teori, for så å forsøke å verifisere denne gjennom operasjonalisering og hypotesetesting, produseres teori i Grounded theory ut av data i seg selv. Teorien grunnes i data, og metoderetningen fikk derfor navnet Grounded theory.

Siden oppstarten har Grounded theory-tilnærmingen blitt utviklet og tilpasset i flere ulike retninger. Metodens opprinnelige opphavsmenn, Glaser og Strauss (1967), har gått hver sin vei og slått seg sammen med ulike samarbeidspartnere. Debatten rundt hvem som har videreutviklet metoden i henhold til dens opprinnelige utgangspunkt har siden bruddet vært veldig opphetet (Mills, Bonner & Francis, 2006).

Det kan med andre ord sies at det har dannet seg to ulike paradigmatiske retninger innen GT. Hvor tradisjonell og evolvert grounded theory er ord som har blitt brukt for å beskrive de ulike retningene til Glaser (tradisjonell) og Strauss og Corbin (evolvert). Der Glasers retning holder fast ved positivistiske og postpositivistiske grunntanker, har Strauss og Corbin åpnet for at GT-analysen inneholder flere aspekter av det fortolkende paradigmet (Mills, Bonner & Francis, 2006).

Selv om Strauss og Corbin ikke har brukt for store krefter på å forklare sin vitenskapsfilosofiske posisjon, kan man gjennom sitatet theorizing is the act of constructing … from data an explanatory scheme that systematicly integrates various consepts through statements of relationship (Strauss & Corbin, 1998, s. 25) knytte deres retning opp mot det konstruktivistiske paradigmet. Charmaz (2003), som har tatt et mye tydeligere paradigmatisk standpunkt, og som regnes å være opphavskvinnen for konstruktivistisk GT (Mills, Bonner & Francis, 2006), hevder at kategoriene som konstrueres i analysen reflekterer og er et produkt av interaksjonen mellom intervjueren og informanten.

Den tradisjonelle fremgangsmåten

Normal fremgangsmåte i grounded theory-analyse er at man starter med et tema eller et generelt forskningsspørsmål som man ønsker å eksplorere. Man finner så en kilde til informasjon, gjerne en informant, som beskriver erfaringer med fenomenet. Man tar tak i disse erfaringene, sammenligner utsagn, og begynner å analysere og lage konseptuelle kategorier som forklarer det man observerer. Samtidig innhenter man mer informasjon som beriker disse kategoriene. Man opprettholder nærhet til den informasjonen man har samlet inn ved å konstant sammenligne kategoriene man har laget med nytt datamateriale og kategorier med kategorier. Man slår sammen og splitter kategorier ettersom ny informasjon om fenomenet åpenbarer seg. Progressivt blir kategoriene mer abstrakte og fyldige, og til slutt når man et metningspunkt. Kategorienes innhold av informasjon og måten de er sammenkoblet med hverandre på danner en helhetlig teori som har til hensikt å forklare kompleksiteten og de ulike aspektene av et fenomen.