Evolusjonspsykologiserien: Prolog

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: «Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?» og «Biofobi og biologisme» er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Prolog

Jeg begynte å studere psykologi fordi jeg ville skjønne mennesket bedre. Den gang tenkte jeg at psykologifaget burde ha svarene jeg søkte. Etterhvert som jeg studerte ble jeg stadig skuffet. Dette kom delvis av en naturvitenskapelig grunnholdning. I tillegg var det aldri overbevisende i seg selv at noe ble sagt med overbevisning. Mange påstander var bygget på mangelfull eller fraværende forskning. Totalt sett opplevde jeg at vi ble tilbudt en rekke teorier man ikke kunne stole noe særlig på, og et virvar av enkeltfunn som ikke kunne organiseres i forhold til noe overordnet prinsipp.

Underveis tenkte jeg at om man skulle forstå mennesket, kunne det være en idé å benytte de samme prinsippene som man brukte for å forstå andre dyrs natur – evolusjonsteorien. Jeg begynte å lese – og gikk tidlig til professor Robert Murison ved UiB for å få veiledning til hovedoppgave på temaet. Han ga meg frie tøyler til å utforske menneskets psykologiske evolusjon. Det viste seg at jeg i 1996/97 var litt sent ute. Det fantes allerede noe som het ”Evolutionary Psychology”.

Nå er det langt fra slik at dette er et ufeilbarlig og sant perspektiv. Grunnen til at det appellerer er at det er et forskningsprogram som er integrerende (Kennair, 2002a). Det bør påpekes at det oppleves som integrerende av både freudianere, sosialpsykologer og nevrovitere. I tillegg oppleves det som relevant av statsvitere, økonomer, jurister – og noen litteraturvitere. Evolusjonspsykologien er altså integrerende på tvers av fag, disipliner og analysenivåer. Den vitenskapelige hovedkonferansen til evolusjonspsykologien HBES – som arrangeres hvert år, senest i Williamsburg, Virginia, neste år Kyoto – samler alle former for psykologer (sosial, kognitiv, nevro, bio, samfunn, klinisk, organisasjon, lingvistisk, og så videre) i tillegg til antropologer, medisinere, økonomer, spillteoretikere, biologer, litteraturvitere, sosiologer, jurister, filosofer og ingeniører (for eksempel innen Artificial Intelligence). Psykologiske modeller utgjør i stor grad hovedfokus, og sånn sett er det ikke en biologisk disiplin som tar over samfunnsfagene, men en psykologisk disiplin som bygger på biologi, og som oppleves som relevant av en rekke andre samfunnsfag og humaniora.

Ikke siden psykoanalysens velmaktsdager har en psykologisk teori blitt opplevd som så betydningsfull av så mange andre disipliner. Samtidig er dette et empirisk og naturvitenskapelig perspektiv, noe som kanskje gjør dette enda mer oppsiktsvekkende. Fremdeles er evolusjonspsykologi lite utbredt i Norden. Fra mitt perspektiv virker det som om det i Norden er andre faggruppper enn psykologer som viser størst interesse.

I morgen: Hva er egentlig evolusjonspsykologi?

Referanser:
Kennair, L. E. O. (2002a). Evolutionary psychoogy: An emerging integrative perspective within the science and practice of psychology. Human Nature Review, 2, 17–61. http://www.human-nature.com/nibbs/02/ep.html

Forsidebilde:

arenamontanus@flickr