Om evolusjonspsykologiserien:
Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: «Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?» og «Biofobi og biologisme» er fra henholdsvis 2007 og 2008.
Hva er egentlig evolusjonspsykologi?
Det finnes en rekke innføringer i evolusjonspsykologi både på norsk (Kennair, 2001a, 2004; Mysterud, 2003), og på engelsk (for eksempel Barkow, Cosmides & Tooby, 1992; Buss, 2001, 2004, 2005; Gaulin & McBurney, 2004; Kennair, 2002a; Pinker, 1997). Her vil jeg gi en kort introduksjon til et par av de mest vesentlige prinsippene ved mainstream evolusjonspsykologi, det som på engelsk kalles Evolutionary Psychology, og som forbindes med forskere som Leda Cosmides og John Tooby, David Buss og Steven Pinker.
Evolusjonspsykologi er hovedsakelig et forskningsprogram. Det utgangspunkt i at evolusjonsteorien innen moderne biologi er en etablert vitenskapelig forklaring på hvordan arter formes i løpet av deres fylogenese. Den evolusjonspsykologiske metoden består videre i å bruke all tilgjengelig kunnskap om menneskets fortid til å utvikle en modell av tilpasningsproblemet. Dette viser til de problemer menneskets forfedre og –mødre måtte løse for å kunne overleve og reprodusere. Deretter benytter man seg av de formende og begrensende prosessene som forskjellige evolusjonære mellomnivåteorier spesifiserer – for eksempel Trivers (1971) foreldreinvesteringsteori eller Hamiltons (1964a, b) slektsskapsseleksjonsteori (se Buss, 2004; Kennair, 2004). Kombinert kunnskap om problemstillinger, begrensende prinsipper og funksjonen til informasjonsomsetningsprosedyrene gir bestemte forventninger om hvilke mentale mekanismer det moderne mennesket vil ha.
Det er to premisser: En må anta at det ikke har vært tid til videre evolusjonær endring, eller at kulturendringer ikke har ført til endringer av grunnleggende mental prosessering. Det første problemet er teoretisk, og må løses ved å spesifisere det seneste relevante miljøet som arten har vært selektert til. Det andre problemet er empirisk og er grunnen til at de fleste evolusjonspsykologiske funn testes i flere kulturer for å finne det allmenne fremfor det kulturspesifikke.
I tillegg til denne metodiske delen av programmet er evolusjonspsykologiens modell av sinnet grunnleggende i forståelsen av hvordan menneskets natur ser ut. Evolusjonspsykologien antar nemlig at sinnet er modulært, og at disse modulene er delvis uavhengige, delvis interagerende. Modulene forstås som tilpasninger, dannet gjennom naturlig seksuell eller sosial seleksjon for å løse bestemte oppgaver. Dette gjør at man kan predikere innholdet i disse mentale mekanismene, fordi man kjenner de formende prosessene og delvis kjenner problemstillingene.
Alle deler av menneskets sinn, alle moderne ferdigheter og trekk, trenger ikke være tilpasninger. Men de viktige, fellesmenneskelige mentale mekanismene vil innenfor denne forståelsesrammen være det som utgjør menneskets predikerbare natur. Derfor er fokuset på tilpasninger fremfor for eksempel 1. støy, tilfeldige resultater av andre evolusjonsprosesser, eller 2. spandreler, tilfeldige biprodukter av tilpasninger.
Det er slett ikke alle som aksepterer disse trekkene ved evolusjonspsykologien, men det er i stor grad dette som kjennetegner moderne mainstream evolusjonspsykologi.
I morgen: «Hva bidrar evolusjonspsykologi med til psykologisk teori?»
Referanser:
Barkow, J., Cosmides, L., & Tooby, J. (red.). (1992). The adapted mind: Evolutionary Psychology and the generation of culture. New York: Oxford University Press.
Buller, D. J. (2005). Adapting minds: Evolutionary Psychology and the persistent quest for human nature. Cambridge, MA.: MIT Press.
Buss, D. M. (2000). The dangerous passion: Why jealousy is as necessary as love and sex. New York: Free Press.
Buss, D. M. (2001). Evolutionary Psychology: A paradigm for psychological science. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 193–209.
Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology: the new science of the mind. (2. utg.) Boston: Allyn & Bacon.
Buss, D. M. (red.). (2005). Handbook of evolutionary psychology. Hoboken, NJ: Wiley & Sons.
Buss, D. M., & Martie Haselton, M. (2005). The evolution of jealousy. Trends in Cognitive Sciences, 9, 506-507.
Buss, D. M., et al. (1990). International preferences in selecting mates: A Study of 37 Cultures. Journal of Cross-Cultural Psychology, 21, 5-47.
Cosmides, L. (1989). The logic of social exchange: Has natural selection shaped how humans reason? Studies with the Wason selection task. Cognition, 31, 187–276.
Cosmides, L., & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. In M. S. Gazzaniga (Ed.), The New Cognitive Neurosciences, Second Edition. Cambridge, MA: MIT Press. (Chapter 87, pp. 1259-1270.)
Cosmides, L., Tooby, J., Fiddick, L., & Bryant, G. A. (2005). Detecting cheaters. Trends in Cognitive Sciences, 9, 505-506.
Daly. M., & Wilson, M. (2005). The `Cinderella effect’ is no fairy tale. Trends in Cognitive Sciences, 9, 507-508.
Dawkins, R. (2005). Afterword. In D. M. Buss (red.), The handbook of evolutionary psychology. (pp. 975-979).
Hoboken, N.J.: Wiley. de Catanzaro, D. (1995). Reproductive status, family interactions, and suicidal ideation: Surveys of the general public and high-risk groups. Ethology and Sociobiology, 16, 385–394.
Dupré, J. (2001). Human nature and the limits of science. Oxford: Oxford University Press.
Figueredo, A. J., Sefcek, J., Vasquez, G., Brumbach, B. H., King, J. E. & Jacobs, W. J. (2005). Evolutionary Personality Psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s. 851-877).
Hoboken, NJ: Wiley. Gaulin, S. J. C. & McBurney, D. H. (2004). Psychology: An evolutionary approach. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall.
Gould, S. J. (1987). Freud’s phylogenetic fantasy: Only great thinkers are allowed to fail greatly. Natural History, 96(12), 10-19.
Hagen, E. H. (2005). Controversial issues in evolutionary psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s.145-176). Hoboken, NJ: Wiley.
Hamilton, W. D. (1964a). The genetical evolution of social behaviour I. Journal of Theoretical Biology, 7, 1-16.
Hamilton, W. D. (1964b). The genetical evolution of social behaviour II. Journal of Theoretical Biology, 7, 17-52.
Kennair, L. E. O. (2000). Developing minds for pathology and musicality: The role of theory of development of personality and pathology in clinical thinking illustrated by the effect of taking an evolutionary perspective. Nordic Journal of Music Therapy, 9, 26-37.
Kennair, L. E. O. (2001a). Evolusjonspsykologi: En integrerende metateori for psykologisk vitenskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 210–217.
Kennair, L. E. O. (2001b) Origins – investigations into biological human musical nature. Nordic Journal of Music Therapy, 10, 54–65.
Kennair, L. E. O. (2002a). Evolutionary psychoogy: An emerging integrative perspective within the science and practice of psychology. Human Nature Review, 2, 17–61. http://www.human-nature.com/nibbs/02/ep.html
Kennair, L. E. O. (2002b). Review of Human Nature and the Limits of Science by John Dupré. Human Nature Review, 2, 7-16.
Kennair, L. E. O. (2002c). Kan en anti-biologisk, biologisk agnostisk eller biologisk naiv filosofi beskrive menneskets natur? Impuls, 56(2/3), 107–115.
Kennair, L. E. O. (2003a). Challenging design: how best to account for the world as it really is. Zygon – Journal of Religion and Science, 38, 543–558.
Kennair, L. E. O. (2003b). Evolutionary psychology and psychopathology. Current Opinion in Psychiatry, 16, 691-699.
Kennair, L. E. O. (2003c). Evolusjonspsykologisk suicidologi. Suicidologi, 8 (3), 22–26.
Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Kennair, L. E. O. (2005a). Hvorfor kriger mennesker? Et evolusjonspsykologisk perspektiv. I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo (red.), Militær ledelse og de menneskelige faktorene (s. 43-60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Kennair, L. E. O. (2005b). Sex – et evolusjonspsykologisk blikk. Psykologisk Tidsskrift, 8(2), 4-8.
Kennair, L. E. O. (2006a). Editorial: Evolutionary political science? Why not! Politik, 9, 56-60.
Kennair, L. E. O. (2006b). Evolutionspsychologie, Lebens-Geschichts-Theorie und Psychotherapie-Integration. Integrative Therapie – Zeitschrift für Vergleichende Psychotherapie und Methodenintegration, 32(1/2), 25-61.
Kennair, L. E. O. (2007). Statsvitenskap og evolusjonspsykologi: På tide å inkludere studiet av menneskets biologiske natur? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 23(1), 54-75.
Kennair, L. E. O. (in press). Psykologisk hvorfor-forskning. Psykologisk Tidsskrift.
Kenrick, D. (2007). evolutionary psychology, Evolutionary Psychology, and EVOlutionary PSYCHOlogy: Capitalizing on misconceptions. Human Behavior & Evolution Society Winter 2007 Newsletter, 7-9.
Kurzban, R. (2002). Alas poor evolutionary psychol ogy: Unfairly accused, unjustly condemned. Human Nature Review, 2, 99-109.
Kurzban, R., & Haselton, M. G. (2006). Making hay out of straw: Real and imagined debates in evolutionary psychology. I J. Barkow (red.), Missing the revoluion: Evolutionary perspectives on culture and society. New York: Oxford University Press.
Kurzban, R., Tooby, J. & Cosmides, L. (2001) Can race be erased? Coalitional computation and social categorization. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(26), 15387–15392.
Mazur, A. (2004). Believers and disbelievers in evolution. Politics and the Life Sciences, 23, 55-61.
Mysterud, I. (2003) Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Pinker, S. (1997) How the mind works. Harmonds worth, UK: The Penguin Press.
Rose, H., & Rose, S. (red.). (2001). Alas poor Darwin: Escaping evolutionary psychology. London: Vintage.
Stone, V., Cosmides, L., Tooby, J., Kroll, N., & Knight, R. (2002). Selective Impairment of Reasoning bout Social Exchange in a Patient with Bilateral Limbic System Damage. Proceedings of the National Academy of Sciences, 99, 11531-11536.
Svendsen, L. F. H. (2002). Evolusjonspsykologiens bortforklaring av manifeste motiver. Impuls, 56(2/3), 89-98.
Tooby, J., & Cosmides, L. (1990a). The past explains the present: Emotional adaptations and the structure of ancestral environments. Ethology and Sociobiology, 11, 375-424.
Tooby, J., & Cosmides, L. (1990b). On the universality of human nature and the uniqueness of the individual: The role of genetics and adaptation. Journal of Personality, 58, 17-67.
Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Campbell (red.), Sexual selection and the descent of man, 1871-1971 (s. 136-179). Chicago: Aldine.
Turkheimer, E. (2000). Three laws of behaviour genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9, 160-164.
Tybur, J.M., Miller, G.F., & Gangestad, S.G. (in press). Testing the controversy: An empirical examination of adaptationists’ political attitudes. Human Nature.
Wilson, D.S. (1994). Adaptive genetic variation and human evolutionary psychology. Ethology and Sociobiology, 15, 219-35.
Forsidebilde: kthread@flickr
Leif Edward Ottesen Kennair (født 19. mars 1970) er en norsk psykolog og forsker. Kennair ble cand.psychol. i 1999 ved det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, ph.d. ved NTNU i 2008 og er i dag ansatt som instituttleder og førsteamanuensis ved psykologisk institutt, NTNU i Trondheim. Han er videre godkjent som kognitiv terapeut og veileder i kognitiv terapi og er spesialist i klinisk voksenpsykologi.
Han gav i 2004 ut bøkene Tvangstanker og Evolusjonspsykologi (begge ble oversatt til dansk i 2005), og har en rekke andre publikasjoner som medforfatter eller bidragsyter.