Evolusjonspsykologiserien: Hva bidrar den med til psykologisk teori?

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: «Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?» og «Biofobi og biologisme» er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Hva bidrar evolusjonspsykologi med til psykologisk teori?

Moderne psykologi tapte de store metateoriene i løpet av forrige århundre. Spesielt innen amerikansk vitenskapelig psykologi har en ”dustbowl empirisism”-holdning erstattet teoridannelser av typen behaviorisme eller psykoanalyse. Den amerikanske psykologien har stor innflytelse på psykologisk forskning generelt. Teorier er ikke verneverdige i seg selv, men fraværet av samlende teoridannelse og metateori gjør et fag vitenskapelig fattig.

Det er vel og bra å være metodisk stringent når det gjelder design, men statistikk baserer seg tross alt på at funn regnes som mer eller mindre sannsynlige basert på teori. Teorifattig forskning er ikke optimalt. Mye psykologisk forskning lider av ad hoc-teoretisering, der påstandene kun har gyldighet i bestemte kontekster og der disse ikke kan linkes teoretisk til andre deler av psykologien utenom gjennom metaforisk likhet eller synonymitet i begrepsbruken. En prediktiv teori – altså en teori som på bakgrunn av etablert metateori og mellomnivåteorier kan spesifisere hva man forventer å finne i bestemte kontekster på bakgrunn av beskrevne mentale mekanismer – er et stort fremskritt innen psykologisk teori.

Evolusjonspsykologiens integrative natur er et annet vesentlig bidrag. Forskningsprogrammet baserer seg på kunnskap fra både biologi, antropologi, paleontologi, og psykologi. Freud drev med det enkelte har kalt ”fylogenetiske fantasier” (Gould, 1987), og det å trekke inn menneskets arkaiske natur er ansett som både naturlig og ønskelig i store deler av analytisk teoretisering. Samtidig ønsker moderne nevrovitere å forklare hvorfor vi har de hjernestrukturene vi har; personlighetsforskere vil gjerne forklare hvorfor mennesket har fem overordnede personlighetstrekk; mens sosialpsykologene har behov for å trekke sammen flere av sine ad hoc-teorier. På denne måten kan evolusjonsteorien fungere som en integrerende metateori for psykologien.

Som psykologer er vi også interesserte i at faget vårt vurderes som betydningsfullt og meningsgivende innen andre områder. Evolusjonspsykologiens tverrfaglige basis har gjort tilnærmingen lettere å eksportere til andre fag. I en lang rekke fag har evolusjonspsykologi vært med på å aktualisere et psykologisk analysenivå, også innen fag der man generelt er skeptisk til individorienterte eller ”kognitive” perspektiver. Det er berikende for psykologien at en psykologisk tilnærming kommuniserer godt med andre disipliner og benyttes i disse, sammen med mer typiske psykologiske forskningsmetoder.

Som ambassadør fungerer da evolusjonspsykologien som en disiplinintegrerende metateori, der psykologien får tilbake mer kunnskap fra alt fra litteraturvitenskap til statsvitenskap. Selv synes jeg integrasjon er så viktig at dette alene er et argument for å la seg inspirere av det teoretiske potensialet og det ekte biopsykososiale og tverrfaglige ved evolusjonspsykologien. Det er en moden vitenskap, som genererer originale hypoteser og knytter disipliner sammen.

I morgen: «Hva bidrar evolusjonspsykologi med til empirisk psykologisk forskning?»

Referanser:

Barkow, J., Cosmides, L., & Tooby, J. (red.). (1992). The adapted mind: Evolutionary Psychology and the generation of culture. New York: Oxford University Press.

Buller, D. J. (2005).  Adapting minds: Evolutionary Psychology and the persistent quest for human nature. Cambridge, MA.: MIT Press.

Buss, D. M. (2000).  The dangerous passion: Why jealousy is as necessary as love and sex. New York: Free Press.

Buss, D. M. (2001). Evolutionary Psychology: A paradigm for psychological science. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 193–209.

Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology: the new science of the mind. (2. utg.) Boston: Allyn & Bacon.

Buss, D. M. (red.). (2005). Handbook of evolutionary psychology. Hoboken, NJ: Wiley & Sons.

Buss, D. M., & Martie Haselton, M. (2005). The evolution of jealousy. Trends in Cognitive Sciences, 9, 506-507.

Buss, D. M., et al. (1990). International preferences in selecting mates: A Study of 37 Cultures. Journal of Cross-Cultural Psychology, 21, 5-47.

Cosmides, L. (1989). The logic of social exchange: Has natural selection shaped how humans reason? Studies with the Wason selection task. Cognition, 31, 187–276.

Cosmides, L., & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. In M. S. Gazzaniga (Ed.), The New Cognitive Neurosciences, Second Edition. Cambridge, MA: MIT Press. (Chapter 87, pp. 1259-1270.)

Cosmides, L., Tooby, J., Fiddick, L., & Bryant, G. A. (2005). Detecting cheaters. Trends in Cognitive Sciences, 9, 505-506.

Daly. M., & Wilson, M. (2005). The `Cinderella effect’ is no fairy tale. Trends in Cognitive Sciences, 9, 507-508.

Dawkins, R. (2005). Afterword. In D. M. Buss (red.), The handbook of evolutionary psychology. (pp. 975-979).

Hoboken, N.J.: Wiley. de Catanzaro, D. (1995). Reproductive status, family interactions, and suicidal ideation: Surveys of the general public and high-risk groups. Ethology and Sociobiology, 16, 385–394.

Dupré, J. (2001). Human nature and the limits of science. Oxford: Oxford University Press.

Figueredo, A. J., Sefcek, J., Vasquez, G., Brumbach, B. H., King, J. E. & Jacobs, W. J. (2005). Evolutionary Personality Psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s. 851-877).

Hoboken, NJ: Wiley. Gaulin, S. J. C. & McBurney, D. H. (2004). Psychology: An evolutionary approach. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall.

Gould, S. J. (1987). Freud’s phylogenetic fantasy: Only great thinkers are allowed to fail greatly. Natural History, 96(12), 10-19.

Hagen, E. H. (2005). Controversial issues in evolutionary psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s.145-176). Hoboken, NJ: Wiley.

Hamilton, W. D. (1964a). The genetical evolution of social behaviour I. Journal of Theoretical Biology, 7, 1-16.

Hamilton, W. D. (1964b). The genetical evolution of social behaviour II. Journal of Theoretical Biology, 7, 17-52.

Kennair, L. E. O. (2000). Developing minds for pathology and musicality: The role of theory of development of personality and pathology in clinical thinking illustrated by the effect of taking an evolutionary perspective. Nordic Journal of Music Therapy, 9, 26-37.

Kennair, L. E. O. (2001a). Evolusjonspsykologi: En integrerende metateori for psykologisk vitenskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 210–217.

Kennair, L. E. O. (2001b) Origins – investigations into biological human musical nature. Nordic Journal of Music Therapy, 10, 54–65.

Kennair, L. E. O. (2002a). Evolutionary psychoogy: An emerging integrative perspective within the science and practice of psychology. Human Nature Review, 2, 17–61. http://www.human-nature.com/nibbs/02/ep.html

Kennair, L. E. O. (2002b). Review of Human Nature and the Limits of Science by John Dupré. Human Nature Review, 2, 7-16.

Kennair, L. E. O. (2002c). Kan en anti-biologisk, biologisk agnostisk eller biologisk naiv filosofi beskrive menneskets natur? Impuls, 56(2/3), 107–115.

Kennair, L. E. O. (2003a). Challenging design: how best to account for the world as it really is. Zygon – Journal of Religion and Science, 38, 543–558.

Kennair, L. E. O. (2003b). Evolutionary psychology and psychopathology. Current Opinion in Psychiatry, 16, 691-699.

Kennair, L. E. O. (2003c). Evolusjonspsykologisk suicidologi. Suicidologi, 8 (3), 22–26.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005a). Hvorfor kriger mennesker? Et evolusjonspsykologisk perspektiv. I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo (red.), Militær ledelse og de menneskelige faktorene (s. 43-60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005b). Sex – et evolusjonspsykologisk blikk. Psykologisk Tidsskrift, 8(2), 4-8.

Kennair, L. E. O. (2006a). Editorial: Evolutionary political science? Why not! Politik, 9, 56-60.

Kennair, L. E. O. (2006b). Evolutionspsychologie, Lebens-Geschichts-Theorie und Psychotherapie-Integration. Integrative Therapie  – Zeitschrift für Vergleichende Psychotherapie und Methodenintegration, 32(1/2), 25-61.

Kennair, L. E. O. (2007). Statsvitenskap og evolusjonspsykologi: På tide å inkludere studiet av menneskets biologiske natur? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 23(1), 54-75.

Kennair, L. E. O. (in press). Psykologisk hvorfor-forskning. Psykologisk Tidsskrift.

Kenrick, D. (2007). evolutionary psychology, Evolutionary Psychology, and EVOlutionary PSYCHOlogy: Capitalizing on misconceptions. Human Behavior & Evolution Society Winter 2007 Newsletter, 7-9.

Kurzban, R. (2002). Alas poor evolutionary psychol ogy: Unfairly accused, unjustly condemned. Human Nature Review, 2, 99-109.

Kurzban, R., & Haselton, M. G. (2006). Making hay out of straw: Real and imagined debates in evolutionary psychology. I J. Barkow (red.), Missing the revoluion: Evolutionary perspectives on culture and society. New York: Oxford University Press.

Kurzban, R., Tooby, J. & Cosmides, L. (2001) Can race be erased? Coalitional computation and social categorization. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(26), 15387–15392.

Mazur, A. (2004). Believers and disbelievers in evolution. Politics and the Life Sciences, 23, 55-61.

Mysterud, I. (2003) Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pinker, S. (1997) How the mind works. Harmonds worth, UK: The Penguin Press.

Rose, H., & Rose, S. (red.). (2001). Alas poor Darwin: Escaping evolutionary psychology. London: Vintage.

Stone, V., Cosmides, L., Tooby, J., Kroll, N., & Knight, R. (2002). Selective Impairment of Reasoning bout Social Exchange in a Patient with Bilateral Limbic System Damage. Proceedings of the National Academy of Sciences, 99, 11531-11536.

Svendsen, L. F. H. (2002). Evolusjonspsykologiens bortforklaring av manifeste motiver. Impuls, 56(2/3), 89-98.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990a). The past explains the present: Emotional adaptations and the structure of ancestral environments.Ethology and Sociobiology, 11, 375-424.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990b). On the universality of human nature and the uniqueness of the individual: The role of genetics and adaptation. Journal of Personality, 58, 17-67.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Campbell (red.), Sexual selection and the descent of man, 1871-1971 (s. 136-179). Chicago: Aldine.

Turkheimer, E. (2000). Three laws of behaviour genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9, 160-164.

Tybur, J.M., Miller, G.F., & Gangestad, S.G. (in press). Testing the controversy: An empirical examination of adaptationists’ political attitudes. Human Nature.

Wilson, D.S. (1994). Adaptive genetic variation and human evolutionary psychology. Ethology and Sociobiology, 15, 219-35.

Forsidebilde: myuibe@flickr