Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: «Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?» og «Biofobi og biologisme» er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Hva bidrar evolusjonspsykologi med til psykologisk forskning?

Et evolusjonspsykologisk perspektiv skal i prinsippet gå lenger enn ren teoretisering. Den bør ikke rammes av just so-story kritikken om at man bare presenterer en av mange mulige teorier om hvordan et gitt psykologisk trekk utviklet seg. Evolusjonsteorien skal begrense antall tenkelige hypoteser til en gitt mengde teoretisk sannsynlige hypoteser, og gi forskeren en forventning om hvilke trekk en vil finne ved undersøkelse av menneskets sinn (Buss, 2004; Kennair, 2004; Tooby & Cosmides, 1990a).

De teoretiske bidragene går dermed rett inn i den empiriske forskningen og gir denne en større vitenskapelig modenhet. Det å kunne formulere originale, testbare hypoteser eller forventninger er det man forventer av en matnyttig psykologisk teori. Det evolusjonspsykologiske forskningsprogrammet tilbyr dette – noe en har sett innen flere områder. Eksemplene spenner fra suicidalitetsforskning (de Catanzaro, 1995; Kennair, 2003c) til sosial kognisjon (Cosmides, 1989) og rasepersepsjon (Kurzban, Cosmides & Tooby, 2001), for nevne noen (se Kennair, 2004).

I tillegg er det slik at evolusjonsperspektivet gjør at man kan forske på spørsmålet om funksjon – psykologisk hvorfor-forskning (Kennair, in press). Man skiller mellom proksimate mekanismer og ultimat funksjon. Dette ekstranivået tilbyr en brekkstang. Cosmides og Tooby (2000, s. 1269) skriver:

Many cognitive scientists believe that theories of adaptive function are an explanatory luxury – fanciful, unfalsifiable post-hoc speculations that one indulges in at the end of a project, after the hard work of experimentation has been done. Nothing could be farther from the truth.

Med funksjonell analyse oppdaget de først informasjonsomsettingskonteksten som ga adaptive løsninger av Wasons valgoppgave (Cosmides, 1989), deretter hjernestrukturene som lå bak informasjonsomsettingen (Stone et al., 2002). Det er viktig å merke seg at som psykologisk teoriverk er evolusjonspsykologien primært et forskningsprogram som genererer ny empirisk forskning.

Hva vil det si at man har generert hypoteser basert på evolusjonære prinsipper? La oss ta eksempelet med sjalusi og kjønnsforskjeller som David Buss har forsket på i flere kulturer (se Buss, 2000, for en populærvitenskapelig oppsummering; Buss & Haselton, 2005, gir en kort innføring i prinsippene). Ideen om at menn blir mer sjalu på seksuell utroskap enn kvinner, og at kvinner er mer sjalu på emosjonell utroskap enn menn, baserer seg på en rekke grunnleggende prinsipper. Først kommer Trivers foreldreinvesteringsteori. Denne teorien har vist seg å gi gode atferdsmessige prediksjoner og forklaringer hos en lang rekke forskjellige arter. Videre kommer det at menneskehannen er en av circa 5 % av pattedyrhanner som investerer i det han tror er eget avkom. Samtidig er det usikkerhet omkring hvem som er barnets far – ”mummy’s baby, daddy’s maybe”. Dette er ikke et problem noen kvinne møter. Hun vil altså aldri risikere å investere i et barn som ikke er hennes.

Mannen som investerer i en annen manns barn vil få færre barn selv – det er evolusjonært dyrt. Samtidig vil kvinner som beholder mannens investering i egne barn få flere barn – det er evolusjonært dyrt å miste denne investeringen. Av dette følger det at forskjellige tilpasningsproblemer, samt generelle evolusjonære prinsipper, predikerer forskjeller i sjalusiutløsende faktorer. Det er viktig for psykologiske forskere å se hvordan dette ikke er en teori som kun er formulert ad hoc. De evolusjonære prinsippene som styrer forventningene i denne forskningen har vist seg å være relevante på tvers av arter. Det at funnene også er robuste på tvers av forskjellige kulturer er interessant og nødvendig.

Men de empiriske undersøkelsene er forankret i allerede veletablerte generelle prinsipper om organismers atferd. Det underlige da, fra mitt perspektiv, er at dette ikke blir sett på som spesielt tungtveiende og overbevisende teoretiske betraktninger. Istedenfor blir de vurdert som usannsynlige av reviewere og redaktører innen psykologisk forskning. All komparativ forskning må gjøres i lys av en evolusjonær forståelse av tilpasningene man forsker på. Det er få hypotesegeneratorer innen samfunnsvitenskapene som har slik tyngde og som allerede har etablert prinsippene. Empirisk forskning trenger teorier og forskningsprogrammer med den tyngden som for eksempel evolusjonspsykologien tilbyr. På denne måten alene er evolusjonspsykologi viktig.

I morgen: «Hva er kontroversielt ved evolusjonspsykologi?»

Referanser:

Barkow, J., Cosmides, L., & Tooby, J. (red.). (1992). The adapted mind: Evolutionary Psychology and the generation of culture. New York: Oxford University Press.

Buller, D. J. (2005).  Adapting minds: Evolutionary Psychology and the persistent quest for human nature. Cambridge, MA.: MIT Press.

Buss, D. M. (2000).  The dangerous passion: Why jealousy is as necessary as love and sex. New York: Free Press.

Buss, D. M. (2001). Evolutionary Psychology: A paradigm for psychological science. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 193–209.

Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology: the new science of the mind. (2. utg.) Boston: Allyn & Bacon.

Buss, D. M. (red.). (2005). Handbook of evolutionary psychology. Hoboken, NJ: Wiley & Sons.

Buss, D. M., & Martie Haselton, M. (2005). The evolution of jealousy. Trends in Cognitive Sciences, 9, 506-507.

Buss, D. M., et al. (1990). International preferences in selecting mates: A Study of 37 Cultures. Journal of Cross-Cultural Psychology, 21, 5-47.

Cosmides, L. (1989). The logic of social exchange: Has natural selection shaped how humans reason? Studies with the Wason selection task. Cognition, 31, 187–276.

Cosmides, L., & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. In M. S. Gazzaniga (Ed.), The New Cognitive Neurosciences, Second Edition. Cambridge, MA: MIT Press. (Chapter 87, pp. 1259-1270.)

Cosmides, L., Tooby, J., Fiddick, L., & Bryant, G. A. (2005). Detecting cheaters. Trends in Cognitive Sciences, 9, 505-506.

Daly. M., & Wilson, M. (2005). The `Cinderella effect’ is no fairy tale. Trends in Cognitive Sciences, 9, 507-508.

Dawkins, R. (2005). Afterword. In D. M. Buss (red.), The handbook of evolutionary psychology. (pp. 975-979).

Hoboken, N.J.: Wiley. de Catanzaro, D. (1995). Reproductive status, family interactions, and suicidal ideation: Surveys of the general public and high-risk groups. Ethology and Sociobiology, 16, 385–394.

Dupré, J. (2001). Human nature and the limits of science. Oxford: Oxford University Press.

Figueredo, A. J., Sefcek, J., Vasquez, G., Brumbach, B. H., King, J. E. & Jacobs, W. J. (2005). Evolutionary Personality Psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s. 851-877).

Hoboken, NJ: Wiley. Gaulin, S. J. C. & McBurney, D. H. (2004). Psychology: An evolutionary approach. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall.

Gould, S. J. (1987). Freud’s phylogenetic fantasy: Only great thinkers are allowed to fail greatly. Natural History, 96(12), 10-19.

Hagen, E. H. (2005). Controversial issues in evolutionary psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s.145-176). Hoboken, NJ: Wiley.

Hamilton, W. D. (1964a). The genetical evolution of social behaviour I. Journal of Theoretical Biology, 7, 1-16.

Hamilton, W. D. (1964b). The genetical evolution of social behaviour II. Journal of Theoretical Biology, 7, 17-52.

Kennair, L. E. O. (2000). Developing minds for pathology and musicality: The role of theory of development of personality and pathology in clinical thinking illustrated by the effect of taking an evolutionary perspective. Nordic Journal of Music Therapy, 9, 26-37.

Kennair, L. E. O. (2001a). Evolusjonspsykologi: En integrerende metateori for psykologisk vitenskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 210–217.

Kennair, L. E. O. (2001b) Origins – investigations into biological human musical nature. Nordic Journal of Music Therapy, 10, 54–65.

Kennair, L. E. O. (2002a). Evolutionary psychoogy: An emerging integrative perspective within the science and practice of psychology. Human Nature Review, 2, 17–61. http://www.human-nature.com/nibbs/02/ep.html

Kennair, L. E. O. (2002b). Review of Human Nature and the Limits of Science by John Dupré. Human Nature Review, 2, 7-16.

Kennair, L. E. O. (2002c). Kan en anti-biologisk, biologisk agnostisk eller biologisk naiv filosofi beskrive menneskets natur? Impuls, 56(2/3), 107–115.

Kennair, L. E. O. (2003a). Challenging design: how best to account for the world as it really is. Zygon – Journal of Religion and Science, 38, 543–558.

Kennair, L. E. O. (2003b). Evolutionary psychology and psychopathology. Current Opinion in Psychiatry, 16, 691-699.

Kennair, L. E. O. (2003c). Evolusjonspsykologisk suicidologi. Suicidologi, 8 (3), 22–26.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005a). Hvorfor kriger mennesker? Et evolusjonspsykologisk perspektiv. I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo (red.), Militær ledelse og de menneskelige faktorene (s. 43-60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005b). Sex – et evolusjonspsykologisk blikk. Psykologisk Tidsskrift, 8(2), 4-8.

Kennair, L. E. O. (2006a). Editorial: Evolutionary political science? Why not! Politik, 9, 56-60.

Kennair, L. E. O. (2006b). Evolutionspsychologie, Lebens-Geschichts-Theorie und Psychotherapie-Integration. Integrative Therapie  – Zeitschrift für Vergleichende Psychotherapie und Methodenintegration, 32(1/2), 25-61.

Kennair, L. E. O. (2007). Statsvitenskap og evolusjonspsykologi: På tide å inkludere studiet av menneskets biologiske natur? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 23(1), 54-75.

Kennair, L. E. O. (in press). Psykologisk hvorfor-forskning. Psykologisk Tidsskrift.

Kenrick, D. (2007). evolutionary psychology, Evolutionary Psychology, and EVOlutionary PSYCHOlogy: Capitalizing on misconceptions. Human Behavior & Evolution Society Winter 2007 Newsletter, 7-9.

Kurzban, R. (2002). Alas poor evolutionary psychol ogy: Unfairly accused, unjustly condemned. Human Nature Review, 2, 99-109.

Kurzban, R., & Haselton, M. G. (2006). Making hay out of straw: Real and imagined debates in evolutionary psychology. I J. Barkow (red.), Missing the revoluion: Evolutionary perspectives on culture and society. New York: Oxford University Press.

Kurzban, R., Tooby, J. & Cosmides, L. (2001) Can race be erased? Coalitional computation and social categorization. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(26), 15387–15392.

Mazur, A. (2004). Believers and disbelievers in evolution. Politics and the Life Sciences, 23, 55-61.

Mysterud, I. (2003) Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pinker, S. (1997) How the mind works. Harmonds worth, UK: The Penguin Press.

Rose, H., & Rose, S. (red.). (2001). Alas poor Darwin: Escaping evolutionary psychology. London: Vintage.

Stone, V., Cosmides, L., Tooby, J., Kroll, N., & Knight, R. (2002). Selective Impairment of Reasoning bout Social Exchange in a Patient with Bilateral Limbic System Damage. Proceedings of the National Academy of Sciences, 99, 11531-11536.

Svendsen, L. F. H. (2002). Evolusjonspsykologiens bortforklaring av manifeste motiver. Impuls, 56(2/3), 89-98.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990a). The past explains the present: Emotional adaptations and the structure of ancestral environments.Ethology and Sociobiology, 11, 375-424.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990b). On the universality of human nature and the uniqueness of the individual: The role of genetics and adaptation. Journal of Personality, 58, 17-67.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Campbell (red.), Sexual selection and the descent of man, 1871-1971 (s. 136-179). Chicago: Aldine.

Turkheimer, E. (2000). Three laws of behaviour genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9, 160-164.

Tybur, J.M., Miller, G.F., & Gangestad, S.G. (in press). Testing the controversy: An empirical examination of adaptationists’ political attitudes. Human Nature.

Wilson, D.S. (1994). Adaptive genetic variation and human evolutionary psychology. Ethology and Sociobiology, 15, 219-35.

Forsidebilde: raneko@flickr