Evolusjonspsykologiserien: Sosialdarwinisme og genetisk determinisme?

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: «Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?» og «Biofobi og biologisme» er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Hva er kontroversielt ved evolusjonspsykologi?

Temaet ”hva er kontroversielt ved evolusjonspsykologi?” fyller allerede flere artikler og bøker, uten at mye av denne litteraturen har vist seg å bringe debatten mye fremover de siste årene (se for eksempel kritikere: Dupré, 2001; Buller, 2005; Rose & Rose, 2001; Svendsen, 2002; og forsvar mot disse: Buss & Haselton, 2005; Cosmides, Tooby, Fiddick & Bryant, 2005; Daly & Wilson, 2005; Hagen, 2005; Kurzban, 2002; Kurzban & Haselton, 2006; Kennair, 2002b,c). Dette skyldes dessverre at for mye av det som skaper kontrovers er basert på fordommer.

Fordommer har en tendens til å hindre en i å søke å avkrefte disse; derfor leser enten ikke kritikerne av evolusjonspsykologien mulige avkreftelser av sine fordommer, eller de avfeier dem. Det er visse temaer som ofte går igjen som basis for kritikken. Disse inkluderer påstander om politisk reaksjonær eller ekstrem høyreorientert politisk agenda, sosialdarwinisme, genetisk determinisme og biologisme.

Høyreorientert politisk agenda

La oss se bort i fra at for eksempel Richard Dawkins er sosialdemokrat; det var jo også Tony Blair, så det betyr kanskje ikke så mye. Av større interesse er det kanskje at man har undersøkt hvilken politisk orientering PhD-studenter innen evolusjonspsykologi har, sammenlignet med PhD-studenter innen psykologien generelt. Psykologiske forskere er i amerikansk sammenheng generelt svært lite høyreorienterte – dette gjelder da også evolusjonspsykologer (Tybur, Miller & Gangestad, in press) – så evolusjonspsykologene har ikke de holdningene de tilskrives.

Videre er forskningen tydeligvis ikke formulert slik at politiske holdninger frontes. (På den annen side er vel politisk mangfold blant forskere ønskelig.) Mazur (2004) fant dessuten at generell motstand mot evolusjonsteorien drives av konservative holdninger.

Sosialdarwinisme

Det er tragisk hvor liten kjennskap mange har til evolusjonsbiologi og evolusjonsteoriens idehistorie. Spencer var ingen darwinist, og kunne så vidt kalles evolusjonist. Han hadde sin egen teori, som var teleologisk og progresjonistisk, med fokus på individers kamp mot hverandre. Dette er ikke på noen måte i samsvar med Darwin sin teori, og slett ikke moderne evolusjonsteori. Spencer inspirerte politiske teoretikere i både USA og Europa, lenge etter at Darwin hadde mistet sin innflytelse innen biologi. Teoretikeren Haeckel, som også var evolusjonist uten å være darwinist, formulerte, uavhengig av Darwins teori, farlige påstander som at ”politics is applied biology”.

Det å knytte moderne evolusjonære forklaringer til Spencer eller til tyske teorier fra krigen er idehistorisk vankunne. Darwins teori var, på grunn av sin teori om arvgang, ikke ansett som viktig innen biologi fra circa 1900. Da tok Mendels teorier over. Under krigen utviklet man i England en kombinasjon av Mendel og Darwin, som danner grunnlaget for moderne evolusjonsteori. Mellomnivåteoriene til Trivers og Hamilton, som mesteparten av hypotesene innen evolusjonspsykologien dannes ut fra, ble først formulert på 60 og 70-tallet.

Gould og Lewontin ledet en politisk orientert motstand innen akademisk biologi mot alt som ikke var i samsvar med deres versjon av marxistisk teori. Dette førte til en aktiv svertekampanje mot de som ville bruke moderne evolusjonsteori for å forklare menneskets natur. Rester av denne kampanjen er fremdeles aktiv. I dag er det allment kjent at gener påvirker alle målte psykologiske evner og trekk (Turkheimer, 2000) – så hovedargumentene om at slikt i seg selv er politisk suspekt og grunnleggende uvitenskapelig er lite troverdige i dag.

Genetisk determinisme

Det er ingen genetiske determinister innen mainstream atferdsgenetikk eller evolusjonspsykologi. I tillegg er det er svært få vitenskapelige studier av menneskelig utvikling og natur som kan forsvare et deterministisk perspektiv. Gener er viktigere enn det de fleste psykologiske teorier – og psykologisk forskning – har antatt. Dette er imidlertid et balansert både-og-perspektiv. Mesteparten av psykologisk forskning antar at miljøet har alt å si. Det er et ekstremt perspektiv, og et feilaktig utgangspunkt. Ingen evolusjonspsykologer antar at ikke miljøet spiller en viktig rolle. Innen biologisk teori har faktisk evolusjonspsykologien vært anklaget for mye varians med miljøfaktorer (Wilson, 1994).

Biologisme

Biologisk imperialisme eller biologisme handler om en urimelig og feilaktig biologisering av ikkebiologiske forhold. Begrepet smaker av biofobi og manglende kunnskap. Angst for biologisk imperialisme gjør ikke biologiske forklaringer urimelige. Manglende kunnskap om hvorfor gener, hjernen, nevrotransmittere, hormoner og så videre inngår som forklaringsmekanismer i alle psykologiske prosesser er et problem innen moderne humaniora og samfunnsvitenskap.

Da det er et faktum at all psykologi på ett analysenivå er biopsykologi, er biologisme mest sannsynlig et svært sjeldent fenomen. Det er stadig mindre intellektuelt givende å forsøke å forklare hvorfor evolusjonspsykologien ikke er suspekt – verken politisk, vitenskapelig eller filosofisk. Det er i stor grad bortkastet tid (Kurzban, 2002). Men fremdeles må nok de fleste introduksjoner til faget inkludere dette underkapitlet.

I morgen: «Begrensninger med evolusjonspsykologien.»

Referanser:

Barkow, J., Cosmides, L., & Tooby, J. (red.). (1992). The adapted mind: Evolutionary Psychology and the generation of culture. New York: Oxford University Press.

Buller, D. J. (2005).  Adapting minds: Evolutionary Psychology and the persistent quest for human nature. Cambridge, MA.: MIT Press.

Buss, D. M. (2000).  The dangerous passion: Why jealousy is as necessary as love and sex. New York: Free Press.

Buss, D. M. (2001). Evolutionary Psychology: A paradigm for psychological science. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 193–209.

Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology: the new science of the mind. (2. utg.) Boston: Allyn & Bacon.

Buss, D. M. (red.). (2005). Handbook of evolutionary psychology. Hoboken, NJ: Wiley & Sons.

Buss, D. M., & Martie Haselton, M. (2005). The evolution of jealousy. Trends in Cognitive Sciences, 9, 506-507.

Buss, D. M., et al. (1990). International preferences in selecting mates: A Study of 37 Cultures. Journal of Cross-Cultural Psychology, 21, 5-47.

Cosmides, L. (1989). The logic of social exchange: Has natural selection shaped how humans reason? Studies with the Wason selection task. Cognition, 31, 187–276.

Cosmides, L., & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. In M. S. Gazzaniga (Ed.), The New Cognitive Neurosciences, Second Edition. Cambridge, MA: MIT Press. (Chapter 87, pp. 1259-1270.)

Cosmides, L., Tooby, J., Fiddick, L., & Bryant, G. A. (2005). Detecting cheaters. Trends in Cognitive Sciences, 9, 505-506.

Daly. M., & Wilson, M. (2005). The `Cinderella effect’ is no fairy tale. Trends in Cognitive Sciences, 9, 507-508.

Dawkins, R. (2005). Afterword. In D. M. Buss (red.), The handbook of evolutionary psychology. (pp. 975-979).

Hoboken, N.J.: Wiley. de Catanzaro, D. (1995). Reproductive status, family interactions, and suicidal ideation: Surveys of the general public and high-risk groups. Ethology and Sociobiology, 16, 385–394.

Dupré, J. (2001). Human nature and the limits of science. Oxford: Oxford University Press.

Figueredo, A. J., Sefcek, J., Vasquez, G., Brumbach, B. H., King, J. E. & Jacobs, W. J. (2005). Evolutionary Personality Psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s. 851-877).

Hoboken, NJ: Wiley. Gaulin, S. J. C. & McBurney, D. H. (2004). Psychology: An evolutionary approach. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall.

Gould, S. J. (1987). Freud’s phylogenetic fantasy: Only great thinkers are allowed to fail greatly. Natural History, 96(12), 10-19.

Hagen, E. H. (2005). Controversial issues in evolutionary psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s.145-176). Hoboken, NJ: Wiley.

Hamilton, W. D. (1964a). The genetical evolution of social behaviour I. Journal of Theoretical Biology, 7, 1-16.

Hamilton, W. D. (1964b). The genetical evolution of social behaviour II. Journal of Theoretical Biology, 7, 17-52.

Kennair, L. E. O. (2000). Developing minds for pathology and musicality: The role of theory of development of personality and pathology in clinical thinking illustrated by the effect of taking an evolutionary perspective. Nordic Journal of Music Therapy, 9, 26-37.

Kennair, L. E. O. (2001a). Evolusjonspsykologi: En integrerende metateori for psykologisk vitenskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 210–217.

Kennair, L. E. O. (2001b) Origins – investigations into biological human musical nature. Nordic Journal of Music Therapy, 10, 54–65.

Kennair, L. E. O. (2002a). Evolutionary psychoogy: An emerging integrative perspective within the science and practice of psychology. Human Nature Review, 2, 17–61. http://www.human-nature.com/nibbs/02/ep.html

Kennair, L. E. O. (2002b). Review of Human Nature and the Limits of Science by John Dupré. Human Nature Review, 2, 7-16.

Kennair, L. E. O. (2002c). Kan en anti-biologisk, biologisk agnostisk eller biologisk naiv filosofi beskrive menneskets natur? Impuls, 56(2/3), 107–115.

Kennair, L. E. O. (2003a). Challenging design: how best to account for the world as it really is. Zygon – Journal of Religion and Science, 38, 543–558.

Kennair, L. E. O. (2003b). Evolutionary psychology and psychopathology. Current Opinion in Psychiatry, 16, 691-699.

Kennair, L. E. O. (2003c). Evolusjonspsykologisk suicidologi. Suicidologi, 8 (3), 22–26.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005a). Hvorfor kriger mennesker? Et evolusjonspsykologisk perspektiv. I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo (red.), Militær ledelse og de menneskelige faktorene (s. 43-60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005b). Sex – et evolusjonspsykologisk blikk. Psykologisk Tidsskrift, 8(2), 4-8.

Kennair, L. E. O. (2006a). Editorial: Evolutionary political science? Why not! Politik, 9, 56-60.

Kennair, L. E. O. (2006b). Evolutionspsychologie, Lebens-Geschichts-Theorie und Psychotherapie-Integration. Integrative Therapie  – Zeitschrift für Vergleichende Psychotherapie und Methodenintegration, 32(1/2), 25-61.

Kennair, L. E. O. (2007). Statsvitenskap og evolusjonspsykologi: På tide å inkludere studiet av menneskets biologiske natur? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 23(1), 54-75.

Kennair, L. E. O. (in press). Psykologisk hvorfor-forskning. Psykologisk Tidsskrift.

Kenrick, D. (2007). evolutionary psychology, Evolutionary Psychology, and EVOlutionary PSYCHOlogy: Capitalizing on misconceptions. Human Behavior & Evolution Society Winter 2007 Newsletter, 7-9.

Kurzban, R. (2002). Alas poor evolutionary psychol ogy: Unfairly accused, unjustly condemned. Human Nature Review, 2, 99-109.

Kurzban, R., & Haselton, M. G. (2006). Making hay out of straw: Real and imagined debates in evolutionary psychology. I J. Barkow (red.), Missing the revoluion: Evolutionary perspectives on culture and society. New York: Oxford University Press.

Kurzban, R., Tooby, J. & Cosmides, L. (2001) Can race be erased? Coalitional computation and social categorization. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(26), 15387–15392.

Mazur, A. (2004). Believers and disbelievers in evolution. Politics and the Life Sciences, 23, 55-61.

Mysterud, I. (2003) Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pinker, S. (1997) How the mind works. Harmonds worth, UK: The Penguin Press.

Rose, H., & Rose, S. (red.). (2001). Alas poor Darwin: Escaping evolutionary psychology. London: Vintage.

Stone, V., Cosmides, L., Tooby, J., Kroll, N., & Knight, R. (2002). Selective Impairment of Reasoning bout Social Exchange in a Patient with Bilateral Limbic System Damage. Proceedings of the National Academy of Sciences, 99, 11531-11536.

Svendsen, L. F. H. (2002). Evolusjonspsykologiens bortforklaring av manifeste motiver. Impuls, 56(2/3), 89-98.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990a). The past explains the present: Emotional adaptations and the structure of ancestral environments.Ethology and Sociobiology, 11, 375-424.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990b). On the universality of human nature and the uniqueness of the individual: The role of genetics and adaptation. Journal of Personality, 58, 17-67.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Campbell (red.), Sexual selection and the descent of man, 1871-1971 (s. 136-179). Chicago: Aldine.

Turkheimer, E. (2000). Three laws of behaviour genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9, 160-164.

Tybur, J.M., Miller, G.F., & Gangestad, S.G. (in press). Testing the controversy: An empirical examination of adaptationists’ political attitudes. Human Nature.

Wilson, D.S. (1994). Adaptive genetic variation and human evolutionary psychology. Ethology and Sociobiology, 15, 219-35.

Forsidebilde: jamiejohn@flickr