Evolusjonspsykologiserien: Begrensninger ved evolusjonspsykologien

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: «Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?» og «Biofobi og biologisme» er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Begrensninger ved evolusjonspsykologien

Det er ikke slik at evolusjonspsykologien er et feilfritt og avsluttet teoriverk som uten lyte eller begrensning kan beskrive menneskets natur – eller sette til side alle andre teorier innen psykologifaget. Evolusjonspsykologi som forskningsprogram er basert på at data skal informere teorien, og en har fremdeles for begrenset med data til å erklære teorien moden eller ferdigutviklet.

Spørsmålet er om rammeverket har bidratt til kunnskapsutvikling og generering av originale og testbare hypoteser som fører forståelsen av menneskets natur fremover. Det finnes som nevnt flere strømninger innen evolusjonære studier av mennesket. Det er ingen internasjonal konsensus om hvilken av disse som er mest fruktbar. Spørsmålet om hvilken tilnærming som er sann er akademisk infantilt. I forbindelse med den europeiske konferansen Human Behaviour and Evolution har man tenkt at det er tre hovedtilnærminger.

Sosiobiologien er til en viss grad videreført som human etologi eller human atferdsøkologi. I dag vil man hovedsakelig finne biologer og antropologer (eller en kombinasjon av disse disiplinene) innen denne tradisjonen. Den andre tilnærmingen, som på grunn av metodeutviklingen tiltrekker seg en rekke matematikere og spillteoretikere, er såkalt ”gen-kultur ko-evolusjonsteori”. Internasjonalt, og da særlig i USA og Canada, har psykologene opplevd kombinasjonen av kognitiv psykologi og fokus på evolusjonen av hjernen/sinnets tilpasninger som mest overbevisende – altså evolusjonspsykologi, som beskrevet her.

Men det er arrogant å ikke innse at mange andre retninger studerer mennesket fra et evolusjonært perspektiv som baserer seg på en rekke andre aksiomer om hvordan mennesket best studeres, og at dette gir rom for at det finnes begrensninger ved evolusjonspsykologiens forskningsprogram. Uavklarte spørsmål inkluderer hvor mye menneskelige tilpasninger har endret seg for eksempel de siste 50 000 årene, eller til og med siden jordbruksrevolusjonen. Mitt syn er at dette åpner for en rekke rasistiske argumenter – da mennesket vandret ut av Afrika for circa 90 000 år siden. Mange mener at det har skjedd mye i løpet av den korte tiden siden vi gikk fra å være jegere og sankere til å være fastboende/bydannende/jorddyrkende.

Videre er spørsmålet om modularitet stadig oppe til diskusjon. Enkelte mener at generelle egenskaper forklarer best, mens evolusjonspsykologien i stor grad forventer at de fleste adaptive oppgaver måtte løses med spesifikke tilpasninger – selv om enkelte bygger på eksisterende tilpasninger eller er tillempninger av tidligere løsninger (se Hagen, 2005, for en nærmere gjennomgang). Ikke minst er individuelle forskjeller – et av mine favorittområder – et område som trenger mer utvikling. Selv underviser jeg i personlighetspsykologi og er i tillegg opptatt av både psykopatologiens natur og kjønnsforskjeller i seksualitet. Dette gjør at jeg ser hvor begrenset evolusjonspsykologien er, slik den ble formulert av Tooby og Cosmides, i forhold til adaptive individuelle forskjeller.

Dette er et område både Buss og Pinker også er opptatt av. I kapitlet om personlighetspsykologi i Buss’ (2005) håndbok hevdes følgende: ”theory in evolutionary personality psychology is ahead of the data” (Figueredo et al, 2005, s. 873). Ganske enkelt. Det er ikke vanskelig å si seg enig. Slik er det med empirisk vitenskap – i begynnelsen har man ikke svarene, men om man har en god metode og vitenskapelig kritisk tenkning omkring undersøkelsene kan man begynne å oppdage stadig flere svar. En annen begrensning er antallet forskere innen evolusjonspsykologien; vi er fremdeles altfor få. Dette begrenser både temaer og tilnærminger. Jeg kom nylig i diskusjon med den franske antropologen og kognitive teoretikeren Dan Sperber om hvorvidt sexforskning innen evolusjonspsykologien er interessant. Etter min mening kan det være en begrensning ved evolusjonspsykologien hvor mange av oss som forsker på seksualitet. Samtidig mener jeg det er viktig og interessant og et opplagt utgangspunkt.

Sperber mente at det finnes viktigere tema som evolusjonspsykologien bør forske på; sexforskning er ikke den viktige prøvesteinen. Andre temaer blir derimot fokusert på etter hvert. Innenfor en rekke disipliner innen både humaniora (kunstevolusjon, darwinistisk litteraturteori), samfunnsvitenskap (juss, økonomi, spillteori, antropologi, statsvitenskap) og kliniske vitenskaper (klinisk psykologi, evolusjonspsykopatologi, darwinistisk medisin) blir et evolusjonært og evolusjonspsykologisk perspektiv stadig mer anerkjent – internasjonalt.

Samtidig som evolusjonspsykologer tenker på mer enn sex; jeg har selv blant annet skrevet om psykoterapiintegrasjon (Kennair, 2006), psykopatologi (Kennair, 2003b), selvmord (Kennair, 2003c), krig (Kennair, 2005), statsvitenskap (Kennair, 2006, 2007), musikkterapi/musikk (Kennair, 2000, 2001b), intelligent design teori (Kennair, 2003a) og så videre fra et evolusjonspsykologisk perspektiv. Samtidig er sexforskning kanskje det mest opplagte området å bruke evolusjonspsykologi, og etter min oppfatning den rette prøvesteinen – da evolusjon er en rimelig sexy prosess (Kennair, 2004, 2005b). Dette betyr at tradisjonen rundt Cosmides og Tooby ved University of California, Santa Barbara (sosial kognisjon og sosiale konflikter) og tradisjonen rundt Buss ved University of Texas, Austin (sexforskning) er de mest utviklede. Andre forskningsområder er generelt i startfasen, og det blir enkeltvise pionerer innen disse områdene som må dra i gang interesse og starte utforskning. Det fine med slike begrensninger er at det finnes store teoretiske og empiriske slettelandskap som venter på pionérer med intellektuelt mot og akademiske evner til å gjøre oppdagelser, og kultivere ødemarken.

Referanser:

Barkow, J., Cosmides, L., & Tooby, J. (red.). (1992). The adapted mind: Evolutionary Psychology and the generation of culture. New York: Oxford University Press.

Buller, D. J. (2005).  Adapting minds: Evolutionary Psychology and the persistent quest for human nature. Cambridge, MA.: MIT Press.

Buss, D. M. (2000).  The dangerous passion: Why jealousy is as necessary as love and sex. New York: Free Press.

Buss, D. M. (2001). Evolutionary Psychology: A paradigm for psychological science. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 193–209.

Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology: the new science of the mind. (2. utg.) Boston: Allyn & Bacon.

Buss, D. M. (red.). (2005). Handbook of evolutionary psychology. Hoboken, NJ: Wiley & Sons.

Buss, D. M., & Martie Haselton, M. (2005). The evolution of jealousy. Trends in Cognitive Sciences, 9, 506-507.

Buss, D. M., et al. (1990). International preferences in selecting mates: A Study of 37 Cultures. Journal of Cross-Cultural Psychology, 21, 5-47.

Cosmides, L. (1989). The logic of social exchange: Has natural selection shaped how humans reason? Studies with the Wason selection task. Cognition, 31, 187–276.

Cosmides, L., & Tooby, J. (2000). The cognitive neuroscience of social reasoning. In M. S. Gazzaniga (Ed.), The New Cognitive Neurosciences, Second Edition. Cambridge, MA: MIT Press. (Chapter 87, pp. 1259-1270.)

Cosmides, L., Tooby, J., Fiddick, L., & Bryant, G. A. (2005). Detecting cheaters. Trends in Cognitive Sciences, 9, 505-506.

Daly. M., & Wilson, M. (2005). The `Cinderella effect’ is no fairy tale. Trends in Cognitive Sciences, 9, 507-508.

Dawkins, R. (2005). Afterword. In D. M. Buss (red.), The handbook of evolutionary psychology. (pp. 975-979).

Hoboken, N.J.: Wiley. de Catanzaro, D. (1995). Reproductive status, family interactions, and suicidal ideation: Surveys of the general public and high-risk groups. Ethology and Sociobiology, 16, 385–394.

Dupré, J. (2001). Human nature and the limits of science. Oxford: Oxford University Press.

Figueredo, A. J., Sefcek, J., Vasquez, G., Brumbach, B. H., King, J. E. & Jacobs, W. J. (2005). Evolutionary Personality Psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s. 851-877).

Hoboken, NJ: Wiley. Gaulin, S. J. C. & McBurney, D. H. (2004). Psychology: An evolutionary approach. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall.

Gould, S. J. (1987). Freud’s phylogenetic fantasy: Only great thinkers are allowed to fail greatly. Natural History, 96(12), 10-19.

Hagen, E. H. (2005). Controversial issues in evolutionary psychology. I Buss, D. M., (red.), Handbook of Evolutionary Psychology, (s.145-176). Hoboken, NJ: Wiley.

Hamilton, W. D. (1964a). The genetical evolution of social behaviour I. Journal of Theoretical Biology, 7, 1-16.

Hamilton, W. D. (1964b). The genetical evolution of social behaviour II. Journal of Theoretical Biology, 7, 17-52.

Kennair, L. E. O. (2000). Developing minds for pathology and musicality: The role of theory of development of personality and pathology in clinical thinking illustrated by the effect of taking an evolutionary perspective. Nordic Journal of Music Therapy, 9, 26-37.

Kennair, L. E. O. (2001a). Evolusjonspsykologi: En integrerende metateori for psykologisk vitenskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 210–217.

Kennair, L. E. O. (2001b) Origins – investigations into biological human musical nature. Nordic Journal of Music Therapy, 10, 54–65.

Kennair, L. E. O. (2002a). Evolutionary psychoogy: An emerging integrative perspective within the science and practice of psychology. Human Nature Review, 2, 17–61. http://www.human-nature.com/nibbs/02/ep.html

Kennair, L. E. O. (2002b). Review of Human Nature and the Limits of Science by John Dupré. Human Nature Review, 2, 7-16.

Kennair, L. E. O. (2002c). Kan en anti-biologisk, biologisk agnostisk eller biologisk naiv filosofi beskrive menneskets natur? Impuls, 56(2/3), 107–115.

Kennair, L. E. O. (2003a). Challenging design: how best to account for the world as it really is. Zygon – Journal of Religion and Science, 38, 543–558.

Kennair, L. E. O. (2003b). Evolutionary psychology and psychopathology. Current Opinion in Psychiatry, 16, 691-699.

Kennair, L. E. O. (2003c). Evolusjonspsykologisk suicidologi. Suicidologi, 8 (3), 22–26.

Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005a). Hvorfor kriger mennesker? Et evolusjonspsykologisk perspektiv. I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo (red.), Militær ledelse og de menneskelige faktorene (s. 43-60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kennair, L. E. O. (2005b). Sex – et evolusjonspsykologisk blikk. Psykologisk Tidsskrift, 8(2), 4-8.

Kennair, L. E. O. (2006a). Editorial: Evolutionary political science? Why not! Politik, 9, 56-60.

Kennair, L. E. O. (2006b). Evolutionspsychologie, Lebens-Geschichts-Theorie und Psychotherapie-Integration. Integrative Therapie  – Zeitschrift für Vergleichende Psychotherapie und Methodenintegration, 32(1/2), 25-61.

Kennair, L. E. O. (2007). Statsvitenskap og evolusjonspsykologi: På tide å inkludere studiet av menneskets biologiske natur? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 23(1), 54-75.

Kennair, L. E. O. (in press). Psykologisk hvorfor-forskning. Psykologisk Tidsskrift.

Kenrick, D. (2007). evolutionary psychology, Evolutionary Psychology, and EVOlutionary PSYCHOlogy: Capitalizing on misconceptions. Human Behavior & Evolution Society Winter 2007 Newsletter, 7-9.

Kurzban, R. (2002). Alas poor evolutionary psychol ogy: Unfairly accused, unjustly condemned. Human Nature Review, 2, 99-109.

Kurzban, R., & Haselton, M. G. (2006). Making hay out of straw: Real and imagined debates in evolutionary psychology. I J. Barkow (red.), Missing the revoluion: Evolutionary perspectives on culture and society. New York: Oxford University Press.

Kurzban, R., Tooby, J. & Cosmides, L. (2001) Can race be erased? Coalitional computation and social categorization. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(26), 15387–15392.

Mazur, A. (2004). Believers and disbelievers in evolution. Politics and the Life Sciences, 23, 55-61.

Mysterud, I. (2003) Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pinker, S. (1997) How the mind works. Harmonds worth, UK: The Penguin Press.

Rose, H., & Rose, S. (red.). (2001). Alas poor Darwin: Escaping evolutionary psychology. London: Vintage.

Stone, V., Cosmides, L., Tooby, J., Kroll, N., & Knight, R. (2002). Selective Impairment of Reasoning bout Social Exchange in a Patient with Bilateral Limbic System Damage. Proceedings of the National Academy of Sciences, 99, 11531-11536.

Svendsen, L. F. H. (2002). Evolusjonspsykologiens bortforklaring av manifeste motiver. Impuls, 56(2/3), 89-98.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990a). The past explains the present: Emotional adaptations and the structure of ancestral environments.Ethology and Sociobiology, 11, 375-424.

Tooby, J., & Cosmides, L. (1990b). On the universality of human nature and the uniqueness of the individual: The role of genetics and adaptation. Journal of Personality, 58, 17-67.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Campbell (red.), Sexual selection and the descent of man, 1871-1971 (s. 136-179). Chicago: Aldine.

Turkheimer, E. (2000). Three laws of behaviour genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9, 160-164.

Tybur, J.M., Miller, G.F., & Gangestad, S.G. (in press). Testing the controversy: An empirical examination of adaptationists’ political attitudes. Human Nature.

Wilson, D.S. (1994). Adaptive genetic variation and human evolutionary psychology. Ethology and Sociobiology, 15, 219-35.

Forsidebilde: atoach@flickr