Biofobi og Biologisme: Introduksjon

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: “Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?” og “Biofobi og biologisme” er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Why do people believe that there are dangerous implications of the idea that the mind is a product of the brain, that the brain is organized in part by the genome, and that the genome was shaped by natural selection?

Steven Pinker

En del viktige ideologiske argumenter mot biologiske perspektiver har etablert seg som urokkelige sannheter i moderne samfunnsvitenskap. På denne måten legger de kontinuerlige føringer for den akademiske og intellektuelle debatten – både gjennom debattens fokus, og hva debatten er blind i forhold til. Det er grunn til å anta at disse argumentene egentlig er feilaktige fordommer, selv om de oppsto blant den biologiske og intellektuelle eliten på 70-tallet.

Den angsten for biologiske forklaringsnivåer som disse fordommene fører til kan kalles biofobi (Daly & Wilson, 1988). Biofobi er en fordomsfull angst for alle biologiske forklaringer utenfor rene biologiske fag, uansett empirisk grunnlag. På 70- og 80-tallet førte denne angsten til en rekke aggressive, ondsinnede og uvitenskapelige angrep på biologiske perspektiver – perspektiver som i dag er en integrert og akseptert del av hovedsporet innen moderne akademisk psykologi.

La meg samtidig si helt klart i fra: Biologi er ikke viktigere eller sannere enn psykologi.

At jeg argumenterer for at man også tar med et biologisk eller genetisk perspektiv er ikke et uttrykk for at jeg er en biologisk determinist. Det er viktig å være helt eksplisitt på dette. Det at man alltid må huske på å gjøre denne presiseringen når man fremmer dette perspektivet vitner om at temaet er utsatt for en uheldig enten-eller-tenkning. Dersom det at noen forsvarer et biologisk perspektiv gjør at man opplever at de er biologiske determinister, så betyr det jo implisitt at man selv ikke aksepterer et biologisk perspektiv.

Det å avvise et biologisk perspektiv på generelt grunnlag burde være passé innen alle deler av moderne psykologi. De ?este psykologer utdannes til å se på utvikling som et samspill mellom arv og miljø. Hvordan kan man mene dette og samtidig mene at alle som forsvarer et biologisk perspektiv er biologiske determinister uten at det blir paradoksalt?

Løsningen ligger i at man har komplekse formelle modeller, men at mange akademikere og intellektuelle forenkler veldig i egen forståelse og teori. Så man mener gjerne at både arv og miljø er viktig, egentlig, men er samtidig skeptisk til å både kontrollere for arv i sine studier eller å inkludere andre biologiske forhold eksplisitt i egen forskning – og ser sjelden paradokset dette skaper. Det fører også til metodologiske problemer, som vi skal se under.

La oss kalle dette spesielle paradokset for bio-paradokset; det å egentlig mene at både arv og miljø er viktig, men samtidig være skeptisk til biologiske perspektiver. Poenget med denne korte artikkelen er:

1. Å forsøke å formidle at biofobi og motstand mot biologiske perspektiver står i sterk kontrast mot hovedfunn innen moderne vitenskapelig psykologi.

2. At dette også er i motsetning til den generelle forståelsen de ?este har av faget sitt.

I forhold til punkt 2 handler det altså først og fremst om å minne folk på hva de egentlig mener. I forhold til punkt 1 er det kanskje nødvendig med noe mer informasjon om hva biologiske perspektiver har bidratt med.

Eksponeringsterapi er god, dokumentert og anbefalt behandling for fobier. Dette gjelder også fordomsfull biofobi hos akademikere og intellektuelle. Problemet med angst er imidlertid at det fører til unnvikelse. Man unngår det man skremmes av. Dette er med på å opprettholde angsten; man får aldri avkreftet de negative forestillingene og forventningene man har.

I tillegg har vi mennesker en utrolig evne til å søke bekreftelse på våre antagelser og fordommer – derfor leser vi helst det som stemmer med vår virkelighetsoppfattelse. I håp om at noen biofobikere ennå henger med: her følger en kort eksponering. For de bionaive – de som ikke har noe imot biologiske perspektiver, men gjerne vil lære mer om dette – her er kanskje noe nytt og spennende…

Neste: All psykologi er biologisk psykologi

Forsidebilde: DerrickT