Terapiformer: Kognitiv-Analytisk Terapi (KAT)

Om terapiformer-serien:

Jeg forsøker med serien “terapiformer” å fremstille ulike terapiformer på en nøktern måte. Jeg velger å ikke fokusere på kritikk av modellene, men heller fremstille dem slik jeg oppfatter opphavsmennene/kvinnene mener de skal forstås. Jeg velger dog imidlertid å ta med litt av forskningen som eksisterer rundt enkelte av modellene. Noen av behandlingsmetodene har jeg mer kjennskap til enn andre, noe som sikkert også vil gjenspeiles i de ulike artiklene. Formålet med det hele er å forsøke å gi en kort introduksjon til de ulike terapiformene, både for terapeuter og brukere.

Kognitiv analytisk terapi

Kognitiv-analytisk terapi ble utviklet av psykiateren Anthony Ryle som et konkret innspill til å dekke behovet for effektiv og kostnadsbesparende behandling innenfor det offentlige helsevesenet i Storbritannia. Terapiformen rettet seg i starten mot hovedsakelig «nevrotiske» tilstander, men har nå et mye større fokus på personlighetsproblematikk og da spesielt borderline personlighetsforstyrrelse.

Terapimetoden er designet som en kortvarig intervensjon utgjør opprinnelig mellom 4 til 24 terapisesjoner. Hovedsakelig er den blitt brukt i individualterapi, men Ryle hevder den også fungerer godt for par- og gruppeterapi.

Metoden blir beskrevet å være en integrativ terapiform. Den har likhetstrekk med kognitive terapiformer i det at den søker å ta i bruk klientens egen kapasitet til å kunne observere og reflektere rundt egne antakelser, følelser og atferd. Den slekter med analytiske terapiformer i det at man søker å trekke frem mindre erkjente og ubevisste faktorer for deretter å utforske og arbeide med disse faktorene. Den har samtidig også et vesentlig fokus på terapeut-klient-relasjonen.

Den understreker behovet for å forstå samspillet mellom mentale prosesser, følelser, handlinger og konsekvenser, og utgjør med dette en integrert forståelse av personlighet og utvikling. Ved hjelp av dette ønsker man å utvikle selv-bevissthet og fostre videre personlig utvikling. Formålet med dette er å utvikle klientens evne til selvhjelp og å bryte uhensiktsmessige mestringsmekanismer.

Med andre ord er formålet å få klienten til å oppdage uhensiktsmessige mestringsmekanismer og atferdsmønstre, forstå opphavet av disse og med grunnlag i dette lære alternative strategier som fremmer mer hensiktsmessige mål. Eksempelvis, i et behandlingsløp på 16 sesjoner, bruker terapeuten 4-6 sesjoner på å samle inn mest mulig relevant informasjon. Etter dette skriver terapeuten et brev til klienten, basert på denne informasjonen, som oppsummerer terapeutens egen forståelse av klientens problemer. I dette brevet har terapeuten vesentlig fokus på eventuelle sammenhenger mellom tidlige utviklede atferdsmønstre og mestringsmekanismer som kan ha vesentlig innvirkning på pasientens nåværende liv. Med utgangspunkt i dette søker man alternative strategier.

Forskning:

Kognitiv-analytisk terapi blir av ACAT (Association for Cognitive Analytical Therapy) beskrevet å være en evidensbasert behandlingsmetode. Dog, som ved mange andre terapeutiske retninger, møter denne terapiformen også kritikk i det at det eksisterer få gode randomiserte kliniske studier (oppdater meg gjerne). Dog eksisterer det en rekke prosjekt som ønsker å bygge et bedre empirisk grunnlag. For en oversikt over disse, les her: http://www.acat.me.uk/catresearch.php

Kilder og videre lesning:

http://www.acat.me.uk/ – Den internasjonale foreningen for KAT

http://en.wikipedia.org/wiki/Cognitive_analytic_therapy – Wikipedia-artikkelen om KAT

For en grei innføring i behandlingsmetoden, les denne artikkelen fra «Advances in Psychiatric Treatment»: http://apt.rcpsych.org/cgi/reprint/7/4/243

Forsidebilde: annstanley59