Biofobi og biologisme: All psykologi er biologisk psykologi

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: “Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?” og “Biofobi og biologisme” er fra henholdsvis 2007 og 2008.

All psykologi er biologisk psykologi

Den amerikanske biologiske psykiateren Samuel Guze (1989) påpeker at det ikke finnes noen annen form for psykiatri enn biopsykiatri. Det er selvsagt ikke sant, dersom man med dette mener at det er umulig å skille mellom samtalebaserte terapiformer på den ene siden, og ECT (elektrosjokkbehandling) og psykofarakologisk behandling (eksempelvis bruk av SSRI: selektive serotoninreopptakshemmere) på den andre. Det er heller ikke sant dersom man mener at det kun er biologiske intervensjoner som er gode, ønskelige eller vitenskapelige.

Det finnes selvsagt viktige og vitenskapelig dokumenterte metoder utenom ECT og SSRI. Men det er absolutt helt sant at det ikke finnes noen annen form for psykiatri enn biopsykiatri dersom man mener at all psykisk helse grunnleggende sett også må forståes fra et biologisk perspektiv.

På denne måten er all psykologi også biologisk psykologi. Det er umulig å ha psykologi uten en levende hjerne. All psykologi skyldes prosesser i hjernen – og en rekke andre kroppslige prosesser (fra hormoner, smerte, berøring etc.). Dette er grunnleggende kunnskap som de fleste psykologistudenter skal ha med seg fra grunnfag. Men integrasjon er dessverre ikke typisk for undervisning i vår universitetsutdannelse – noe studenter har beklaget seg over i utallige evalueringer. Det betyr at langt på vei de fleste psykologer ikke har noen befatning med biologisk psykologi utenom det ene semesteret på studiet som har dette som tema.

Har hjerner noe å si for sosial resonnering? «Selvsagt» vil nevropsykologene si – resten av oss er kanskje mer agnostiske (men se Cosmides, 1989, og Stone et al., 2002, for et eksempel på forskning som viser hvordan grunnleggende psykologisk forskning på sosial resonnering kan avekke grunnleggende hjernestrukturer).

Referanseliste:

Cosmides, L. (1989). The logic of social exchange: Has natural selection shaped how humans reason? Studies with the Wason selection task. Cognition, 31, 187–276.

Guze, S. B. (1989). Biological psychiatry: is there any other kind? Psychological Medicine, 19, 315-23.

Stone, V., Cosmides, L., Tooby, J., Kroll, N., & Knight, R. (2002). Selective Impairment of Reasoning About Social Exchange in a Patient with Bilateral Limbic System Damage. Proceedings of the National Academy of Sciences, 99, 11531-11536.

Forsidebilde: lofaesofa