Biofobi og biologisme: Et eksempel på alvorlig bionaivitet

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: “Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?” og “Biofobi og biologisme” er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Et eksempel på alvorlig bionaivitet

It has become almost a cliché to remark that nobody boasts of ignorance of literature, but it is socially acceptable to boast ignorance of science.

– Richard Dawkins

Et illustrerende eksempel på hva som skjer når man ikke tar med kunnskap fra biologiske perspektiver kan finnes i en artikkel av Wilder og Watt (2002). De har sett på data over foreldreatferd og barns atferd, og undersøkt korrelasjoner mellom foreldrenes og barnas atferd.

Wilder og Watt er sosiologer, men det er ikke poenget – psykologer gjør akkurat det samme som de gjør i denne artikkelen. Hva fant så Wilder og Watt (2002)? De rapporterer at foreldre som røyker, drikker og ikke bruker bilbelte når de kjører bil ?kk barn som debuterte tidligere seksuelt og ikke benyttet prevensjon da de debuterte.

Denne rapporten ble slått stort opp i populærvitenskapelige redaksjoner verden over – også i Norge. Det som gjør at man likevel sikkert føler seg komfortabel med å trekke slutninger om årsak, er at foreldrenes atferd kommer før barnas atferd i tid.

Psykologistudenter skal kunne oppdage ?ere problemer her, som reviewere og redaktører ikke får med seg. For det første er etablering av kausalitet utelukket metodologisk, siden dette er korrelasjonsdata. Likevel anbefaler forfatterne at ?ere foreldre bruker bilbelte i et forsøk på å redusere tenåringsgraviditeter (sic!).

For det andre så skal jo utvikling skyldes både arv og miljø, mens her fokuseres det utelukkende på miljøfaktorer som lærer barna manglende evne til å ta vare på egen sikkerhet. Fra et personlighetspsykologisk perspektiv, er det videre en mulig underliggende disposisjon med en viss arvbarhet som ligger til grunn for både foreldrenes og barnas atferd: sensation seeking.

Det fascinerende med denne typen forskning – korrelasjoner mellom foreldre som drikker og barn som drikker, foreldre som slår og barn som slår, foreldre som er veltilpassede og barn som er veltilpassede – er den grunnleggende bionaiviteten som ligger til grunn.

Bioparadokset kommer tydelig frem. På tross av at man mener at utvikling skyldes både arv og miljø, så velger man å kun fokusere på miljøet. Og om ikke det er nok – man glemmer helt at barna fra og med unnfangelsen deler foreldrenes gener. Det burde ikke være mulig å ha 50% genetisk like forsøkspersoner og deretter ikke mene at deres likhet kan skyldes denne faktoren – statistisk sett er ikke gruppene uavhengige.

La det være helt klart: all utviklingsforskning som ikke kontrollerer for både arv og miljø er dårlig forskning, om man ønsker å belyse hvor mye en gitt miljøfaktor påvirker utviklingen.

Det er imidlertid ett poeng til:

Om barn ligner sine foreldre forklares det generelt av gener, ikke miljø (Turkheimer, 2000). Det er hovedsakelig genetiske effekter man finner ved å se på korrelasjoner mellom barns og foreldres atferd!

Referanser:

Turkheimer, E. (2000). Three laws of behaviourgenetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9, 160-164.

Wilder, E. I., & Watt, T. T. (2002). Risky parental behavior and adolescent sexual behavior at first coitus. The Milbank Quarterly, 80, 481-524.

Forsidebilde: jessekruger