Biofobi og biologisme: Evolusjonspsykologi

Om evolusjonspsykologiserien:

Med tillatelse fra redaksjonen i Impuls (et psykologisk magasin utgitt ved UiO) og artikkelforfatter Leif Edward Ottesen Kennair (Førsteamanuensis og instituttleder ved Psykologisk Institutt, NTNU), har vi nå æren av å kunne presentere en serie om evolusjonspsykologi, basert på to lengre artikler som tidligere er publisert i ovennevnte tidsskrift. Artiklene, med navn: “Hvorfor er evolusjonspsykologi viktig?” og “Biofobi og biologisme” er fra henholdsvis 2007 og 2008.

Evolusjonspsykologi

Evolusjonspsykologien bidrar til psykologien som fagintegrerende metateori og forskningsprogram (se Buss, 2004, 2005; eller Kennair, 2004, for innføringer). Evolusjonspsykologi søker å benytte kunnskap om evolusjonshistorien, vårt fortidige miljø og moderne evolusjonsteori for å danne hypoteser som kan predikere menneskelige psykologiske mekanismer i empiriske undersøkelser (Buss, 2004; Kennair, 2004; Tooby & Cosmides, 1990). Evolusjonspsykologi er i dag en naturlig del av den amerikanske akademiske psykologien, og har fått en naturlig plass i nyere innføringsbøker.

La oss ta et enkelt eksempel på evolusjonspsykologisk forskning. Generelt har man innen sosialpsykologien og annen samfunnsvitenskapelig forskning antatt at vi naturlig og uunngåelig koder informasjon om «rase» når vi bedømmer andre mennesker (Hamilton, Stroessner & Driscoll, 1994; Wegner & Bargh, 1998). Dette er en «evolusjonspsykologisk» påstand som sier at en slik mekanisme har vært nyttig i menneskets fortid og som igjen har ført til at vi i dag responderer automatisk på trekk som signaliserer etnisk gruppe. Det finnes tross alt ingen annen prosess som kunne forklare hvordan mennesket har blitt som det er; alle påstander om menneskets nødvendigvis evolverte natur er en form for evolusjonspsykologi.

Kurzban, Tooby & Cosmides (2001; se også Cosmides, Tooby & Kurzban, 2003; Kennair, 2004) tvilte imidlertid både på denne forklaringen og på tolkningen av funnene – rett og slett fordi den bryter med all tilgjengelig evolusjonær kunnskap. Vår kunnskap om evolusjonshistorien forteller oss at mennesket evolverte i Nord-øst-Afrik, og at vi migrerte derfra til resten av Afrika verden for 90000 år siden. Det er veldig kort tid i et evolusjonsperspektiv. I tillegg var det svært sjelden man møtte mennesker fra andre «raser». Vi levde i små grupper med stor grad av slektskap til nabogruppene. Ingen møtte andre etniske grupper. Fremdeles er genetiske forskjeller så små at rasebegrepet i liten grad er biologisk meningsfullt – selv om enkelte genetiske forhold kan ha noe betydning forskjellige sammenhenger: hudfarge og beskyttelse mot sol og hudkreft eller nedsatt D-vitamin produksjon; malariabeskyttelse eller laktosetoleranse er tre eksempler. Alle disse er veldig nye evolusjonære tilpasninger. Genet for hvit hud oppstod for mellom 6000 og 12000 år siden. Det er usannsynlig t noen psykologisk mekanisme har evolvert for å forholde seg til denne endringen i hudfarge.

Mekanismer for å kode etnisk tilhørighet er med andre ord usannsynlige. Derimot har det vært konkurranse mellom grupper siden sosiale grupper evolverte (Wrangham, 1999). Derfor er det rimelig å forvente at vi skal prosessere markører som antyder hvorvidt personer er allierte eller konkurrenter. Kurzban, Tooby og Cosmides gjorde derfor et forsøk på implisitt sosial koding med stimuluspersoner med og uten klare koalisjonsmarkører (lagskjorter). I første tilfelle ble «rase» kodet – det virker dessverre som om vi persiperer etnisk tilhørighet i fravær av andre markører. Etnisk tilhørighet er imidlertid en arbitrær kategori; og gir slik sett ingen mening i seg selv eller i biologisk forstand. Når stimuluspersonene hadde lagskjorter var det dette som ble kodet, «rase» ble i det tilfellet ikke tillagt mening.

Referanser:

Buss, D. M. & Haselton, M. G. (2005). The evolution of jealousy: A response to Buller. Trends in Cognitive Sciences, 9, 506-507.
Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology: The New Science of the Mind (2nd ed.). Boston: Pearson.
Cosmides, L., Tooby, J. & Kurzban, R. (2003). Perceptions of race. Trends in Cognitive Sciences, 7(4), 173-179.
Hamilton, D.L., Stroessner, S.J., & Driscoll, D.M. (1994). Social cognition and the study of stereotyping. In P.G. Devine, D.L. Hamilton, & T.M. Ostrom (Eds.), Social cognition: Impact on social psychology (pp. 292-323). San Diego, CA: Academic Press, Inc.
Kennair, L. E. O. (2004). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Wegner, D. M., & Bargh, J. A. (1998). Control and automaticity in social life. I D. Gilbert, S. T. Fiske, & G. Lindzey (Red.), Handbook of social psychology, 4. utg., Vol. 1, (s. 446-496). New York: McGraw-Hill.
Wrangham, R. W. (1999). The evolution of coalitionary killing. Yearbook of Physical Anthropology, 42, 1–30.
Forsidebilde: coda