Utroskap. En praktisk veiledning. Innledning

Innledning

Utroskap er et fenomen som de fleste kjenner til, om det er igjennom Hollywoodfilmer eller om det er noe de har opplevd tettere på kroppen. I mitt virke på et familievernkontor møter jeg par med parproblemer som skyldes utroskap ukentlig. Ofte er disse parene ikke interessert i å høre teorier på hvorfor mennesker har en tilbøyelighet for utroskap i gitte situasjoner, men man etterspør klare konkrete råd i deres situasjon. Etter litt undersøkelse finner jeg at mye av informasjonen som tilbys er veldig uklar. Dette selvfølgelig fordi hvert par er ulike det neste, og at det er mange former for utroskap så det blir vanskelig å generalisere, men jeg mener likevel man kan være litt mer konkret i møte med disse personene som kan oppleve situasjonen uutholdelig. Derfor ønsker jeg å gi en praktisk gjennomgang i seks deler i håp om at det kan være til hjelp. Det som finnes av konkret veiledning er ofte støttende eller veiledende for den bedratte part. Man ser ofte at det er denne part som har det vanskeligst etter en avløring, men i på mitt kontor ser jeg også mange som har vært utro som også har store vansker med situasjonen. Jeg vil prøve å ta høyde for begge parters vansker her, men ser for meg at det vil være mer fruktbart at jeg lager en egen del for den utros vansker ved en senere anledning. Jeg starter ved å filosofere rundt et av de vanskeligste spørsmålene i denne sammenhengen. Hva er egentlig utroskap?

Definisjon

Mange (spesielt menn) mener at det er snakk om utroskap om partneren har en seksuell kontakt med andre. Noen kan mene at det ikke trenger å være snakk om sex i det hele tatt, men legger mer vekt på intimiteten partneren deler med andre som man mener er forbeholdt partneren. En følelsesmessig involvering (forelskelse) i en annen kan også ses som utroskap for andre. Jeg mener alle disse tre er i seg selv for vage til å bruke som definisjoner. Seksuell kontakt kan være alt fra intim berøring til fyllburdet samleie, hvor mye intimitet man har til en annen og hva denne inneholder er det vanskelig å finne en mal for hva som akseptabelt og hva som ikke er det. Et eksempel kan jo være saken rundt tidligere president Clinton. Å få følelser for andre i kortere eller lengre perioder i løpet av et livslangt parforhold er naturlig, men jeg mener at det kommer ann på hva man gjør med disse følelsene.

Det er mange gråsoner (og den utro bruker ofte dette for hva det er verdt), men det som ofte går igjen er begrepene fortrolighet og hemmelighold samt en form for intensjonalitet eller hvordan man føler for den tredje personen. Frode Thuen (2006) viser eksempelvis til at hvis man er forelsket i en annen person enn partneren, har en fortrolighet til denne personen og holder relasjonen hemmelig kan det anses som utroskap. Hvis det ikke er snakk om noen forelskelse, men det er en fortrolighet og hemmeligholdelse så kan man godt si det er illojalt ovenfor partneren, men ikke kan ikke defineres som utroskap. Man kan dels se dette igjen i hvordan noen argumenterer for seg etter å ha blitt konfrontert med et forhold. De kan se at ”men det betydde ikke noe for meg”, eller ”jeg har ingen følelser for vedkommende”. På denne måten kan det være man prøver å argumentere for at muligens det var illojalt, men ikke utroskap. Dette er sjeldent en god unnskyldning og ses mest som en forsvarsmekanisme.

Statistikk

Statistikken på utroskap varierer noe. Også i forhold til alder og kjønn. Laumann et al., (1994) med forskning fra USA pekte på at i en gruppe hvor de var født mellom 1933-44 oppga 37% av mennene å ha vært utro, mens 12% av kvinnene sa det samme. I gruppen med de født mellom 1953-74 oppga 27% av mennene å ha vært utro, mens 26% av damene sa det samme. Det har vært en holdning i samfunnet at menn er mest utro. Ut fra disse tallene ser man at dette var tilfellet før, men at det har jevnet seg ut nå. Annen forskning har funnet at for de under 40 er det ingen kjønnsforskjell (Spanier & Margolis, 1983). I norsk forskning finner mann at 29% av menn og 23% av kvinner har vært utro en eller annen gang (Holmen, 2004). På mitt kontor har det typiske parret med utroskapsproblematikk vært i førtiårene, hvor hun har vært utro og han har vært bedratt. Det antas at 70% av alle forhold blir berørt av utroskap på en eller annen måte (Buss, 2000). Jeg går ut fra at det er en del mørketall. En av grunnene kan være moralske holdninger, men en annen kan være at utroskap defineres forskjellig av forskjellige mennesker.

I de følgende delene vil jeg ta for meg forløpet som det vanligvis forløper seg fra en eventuell mistanke til veien videre. Fra disse ytterpunktene kan man oppleve mange emosjonelle så vel som fysiske reaksjoner på det som har hendt. For enkelhetsskyld gir jeg råd og påpeker fallgroper punktvis. Man finner sjeldent en slik praktisk gjennomgang, og det er en grunn til dette. Ha i bakhodet at det er mye generaliseringer så dette trenger ikke angå deg direkte. Jeg har brukt diverse fagartikler, Frode Thuens (2006) bok ”Utro” og klientsamtaler som kilde og inspirasjon.

Buss, M.D. (2000). The dangerous passion. Why jealousy is as necessary as love and sex. New York: Free Press

Holmen, K. (2004). Sidesprang i Norge 2002. En empirisk studie. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Tromsø

Laumann, E. O., Gagnon, J. H., Michael, R. T. & Michaels, S. (1994). The social organization of sexuality: Sexual practises in the United States. Chicago: University of Chicago Press

Spanier, G. B. &Margolis, R. L. (1983). Marital separation and extramarital sexual behaviour. Journal of Sex Research, 19, 23-48.

Thuen, F. (2006). Utro. Om kjærlighetens bakgater, Oslo: Gyldendal

Forsidebilde: _bobi + bobi