Utroskap. Del II: Hvordan kunne det skje?

Hvordan kunne det skje?

Dette er ofte et av de første spørsmålene man stiller seg etter man har avdekket at partneren har vært utro. Hvordan det ble slik kan være litt enklere å forstå om man ser på hvilken type utroskap det er snakk om. Frode Thuen (2006) peker på at det er tre typer utroskap.

1. Uaktsomt utroskap. Ikke planlagt, ”et uheld”, det kan ha skjedd i en situasjon man er mindre i stand til å motstå eller vurdere situasjonen, en engangshendelse.

Den klassiske uaktsomme utroskapsepisoden er fra julebordet hvor man har drukket for mye, man gikk ikke inn i noe med hensikt, men pga dårlig impulskontroll og for den del kanskje noe overtalelse endte opp med å ha en kontakt med en kollega eller venn som gikk over streken i forhold til hva paret ser som akseptabelt. Vær obs på at man ikke kan se det som uaktsomt om det skjer gjentatte ganger. Så hvordan kunne det skje? Forklaringer kan være:

  • Nedsatt evne til å sette grenser
  • Lav impulskontroll
  • Press

2. Forsettelig utroskap. Man har kontroll og ønsker det, men det var ikke planlagt. Man blir revet med.

Forsettelig utroskap kan bli beskrevet som et rutsjebaneforhold. Det går fort nedover og man har ikke noen mulighet til å stoppe det før turen er over. Det klassiske eksemplet her er den nære og fortrolige vennen man kanskje kan ha noen uskyldige følelser for, men som man ikke har noen planer om å utforske. Så kan noen tøye strikken og plutselig finne seg selv igjen i denne rutsjebanen man ikke kommer av. Så hvordan kunne det skje? Forklaringer kan være:

  • Man ser ikke alvoret i noe som kan se veldig uskyldig ut.
  • Det oppleves problemløst i at man ikke har ”huslige” problemer som bleieskift, husvask, svigerforeldre osv.
  • Man har vanskelig med å kontrollere og avgrense egne følelser ovenfor en annen. Man blir ”revet med”.
  • Opplevelse at man får dekket et behov som man ikke får dekket hos sin partner (sex, oppmerksomhet, lidenskap osv).

3. Overlagt utroskap. Man planlegger det og ønsker det. Ønsket kan ses i handlinger og tanker i hverdagen.

Overlagt utroskap er villet og det er ikke den store tvilen rundt dette. Det kan eksempelvis være at han eller hun driver med nettdating, svarer på kontaktannonser eller på en eller annen måte jobber aktivt for å få en elsker eller noen de kan bedra partneren sin med. Så hvordan kunne det skje? Jeg har hatt få slike saker klinisk, men der jeg har erfaring kan forklaringer være:

  • Psykopatologi eller trekk innen personlighetsforstyrrelsesspekteret.
  • Behov for å bekrefte sin erotiske tiltrekkningskraft.
  • Mangel på empati
  • Dårlig evne til samvittighet

Ovenfor har har jeg skisert noen mulige grunner til at det ble som det ble ut fra hvilken kategori man kan se utroskapen. Som nevnt er alle par og situasjoner ulike så det kan være mange andre grunner som jeg ikke har vært inne på. Skal den som har vært utro forklare sine handlinger kan typiske forklaringer være:

  • Lyst og spenning. De som forklarer seg på denne måten har ofte ingen ønske om å bryte ut av forholdet, men vil ha denne ekstra dimensjonen i sitt liv (og er ofte menn). Tankegangen kan være at det partneren ikke vet, har han eller hun ikke vondt av. Man er ute etter lidenskapen i det, og man kan være mer forelsket i forelskelsen enn i den faktiske personen.
  • Forelskelse. Det kan bli forklart ved at man ble forelsket i den andre. Her ser jeg at man ofte tar en offerrolle. Forelskelsen kom snikende uten at man kunne gjøre noe med det, og sånn måtte det bare bli. Ønske om et seksuelt forhold på si er i større grad betinget av en forelskelse hos kvinner, så man finner oftest kvinner som forklarer seg slik.
  • Jeg fortjener det. Denne gruppen virker heller ikke til å ha noe ønske om å avslutte sitt forhold, men forklarer de dekket sine behov andre steder siden de føler disse ikke blir dekket hjemme. Tradisjonellt sett er disse behovene seksuelle hos menn, mens kvinner søker seg ut siden de føler seg neglisjert i hjemmet.
  • Jeg gir opp. Her har man ikke lenger noe tro på forholdet og har mentalt gått ut av det. Det kan være at man ser forholdet som dårlig før utroskapsepisoden, men man ikke tørr å bryte ut. Hos men kan dette ofte handle om konfliktskyhet, hos kvinner har jeg sett at det kan handle om usikkerheten rundt å stå alene.
  • Ønske om oppmerksomhet. Denne grupper er litt spennende faglig ettersom dette er de som ønsker å bli oppdaget. På den måten får de understreket hvor frustrerte man er over forholdet. De kan også lett finne på å avsløre seg selv. Når utroskapsforholdet blir avslørt ønsker de å jobbe med sin partner om å få det bedre. Med andre ord et rop om hjelp.

Avslutningsvis i forhold til spørsmål rundt hvordan dette kunne skje så ser jeg at mange spør seg:

  • Min egen skyld? Noen tar skylden på egne skuldre. Det er min egen skyld at partneren min var utro fordi jeg ikke var til stedet nok, jeg var ikke nok tilgjengelig for sex, jeg maset/kjeftet/sutret for mye osv. Man ser ofte at de som tar på seg skylden for partnerens utroskap har et uheldig avhengighetsforhold til partneren, eller kan ha et dårlig selvbilde. Det er ikke den bedrattes skyld. Partneren er et voksent menneske som er i stand til å ta egne valg og hvis han eller hun har noe usagt så er det partnerens ansvar å ta dette opp fremfor å være utro. Blir man belastet for dette likevel er dette et forsvar for å veie opp for dårlig samvittighet og skam.

Thuen, F. (2006). Utro. Om kjærlighetens bakgater, Oslo: Gyldendal.

Forsidebilde: Pasukaru76