Utroskap. Del V: Veien videre.

Veien videre

Det vanskeligste spørsmålet for mange er ”hva gjør vi nå?” Alle utroskapsepisoder er forskjellige og alle forhold de skjer i er forskjellige så det er vanskelig å være normativ, men jeg vil likevel ta opp relevante problemstillinger og reflektere rundt disse forhåpentligvis til hjelp for andre.

Bli eller gå?

Dette er et noe mange spør seg selv. Mange av dem som sier de ønsker å bli begrunner dette med at de ønsker å bli for barnas del. I følge evolusjonsteori måtte man være to for å kunne oppdra et barn. Dette er ikke lenger like aktuelt og andre argumenter, som at det vil være det beste for barna om man likevel holder sammen, er jeg skeptisk til. Barn har det bedre med å bo i to hjem hvor foreldrene er lykkelige på hver sin kant, enn å bo sammen med foreldrene hvor det er en evig mistillit og krangling. Jeg ser på mitt kontor at man også kan være opptatt av hvordan omgivelsene vil se på en ut fra hvilket valg man tar. Hvis man er mann og blir hos sin kone som har bedratt han kan han spørre meg hvilken man han da er? Er han noe til mann om han lar en kvinne gjøre noe slik mot han og tilgir. Vil han bli sett på som svak? Kvinner kan på samme måte være redde for å bli sett som svake og noen ønsker å gjøre et poeng ut av at de faktisk er større og sterkere enn andre nettopp fordi de har evne til å tilgi noe slikt. Står man i situasjonen hvor man vurderer om man skal bli eller gå kan jeg liste opp noen punkter som kan være til ettertanke når man skal ta sin avgjørelse.

  • Ikke ta avgjørelsen i affekt. Om du er veldig sint eller lei deg er det et dårlig tidspunkt å ta denne avgjørelsen. Vent til det følelselsmessige trykket har lagt seg.
  • Ta din egen avgjørelse. Ikke vent på å bli valgt eller ikke valgt uavhengig av hvilken side av bordet du sitter på. Ta en avgjørelse som er din, så kan du gå i dialog og diskutere dette.
  • Se forholdet som en helhet. Hvis du skal vurdere om forholdet er verdt å være i, ikke bare se på de siste hendelsene, men prøv å se hele forholdet som en helhet før du vurderer om det er bra eller dårlig.
  • Den utros holdning. Har den part som var utro evne/vilje til å gjøre et oppgjør for det som har skjedd? Med det mener jeg hvorvidt den utro ser at det er et behov for forandring, er det innrømming av skyld osv.
  • Forstår partneren deg? Uavhengig av hvem som har vært utro, føler du at partneren om hvertfall dels forstår deg? Er det noen innlevelse i følelsene og fortsåelsen? Hvis det i motsetning er mye anklager og fordømmelser er ikke dette bra.
  • Avgjørelsen er ikke nødvendigvis evig. Man kan faktisk angre seg. Mange tenker at man nå tar en avgjørelse man ikke kan gå tilbake på. For en del er avgjørelsen man tar endelig, men dette trenger det ikke være. Spesielt om man har barn må man ha kontakt og hvem vet hva fremtiden vil bringe av muligheter og følelser. Om man velger å bli samboende, men i ettertid angrer seg er det ikke noe som tilsier man ikke kan flytte ut da. Flere av mine klienter har flyttet fra hverandre en periode for så å flytte sammen igjen.
  • Hvordan var forholdet før utroskapen? Hos mange ser jeg de ikke hadde et bra parforhold før utroskapsepisoden. Man bør ha i tankene at dette er noe som bør adresseres om man skal forstette å være sammen.

Hvordan skal vi nærme oss hverandre?

For de som velger å jobbe med forholdet sitt kan forholdet være veldig ustabilt og skjørt etter en avsløring. Dette selv om de første emosjonelle reaksjonene har avtatt. Det kan godt være disse følelsene ikke ligger langt under overflaten. Tilliten har fått seg en knekk og man kan ha følelsen av at man ikke lengre kjenner sin partner. Dette samt flere andre aspekter ved det kan gjøre at det er vanskelig å begynne å snakke om veien videre. Jeg lister nedenfor opp noen ting man kan ha i bakhodet samt noen hint og triks for å komme i gang med dialogen og hvordan holde den konstruktiv.

  • Samarbeid rundt barn. For de par som har barn er det viktig at man kan snakke sammen uavhengig om man bestemmer seg for å jobbe for forholdet, eller bryte ut. Barn knytter paret sammen, om de vil eller ikke, i mange tilfeller for resten av livet. Det er vist at de barn som kommer fra to hjem klarer seg best hvis foreldrene har en vennskaplig tone og kan samarbeide. Dette kan være motivasjon for å komme i dialog.
  • Felles platform. Det kan være uenighet om hva som har skjedd og hvorfor. Det kan være fruktbart å finne en felles forståelse for situasjonen. Her er det ikke snakk om fordeling av skyld, men å komme frem til at det som har skjedd har vært uheldig for forholdet og det er noe dere ønsker å jobbe med for å få det bedre. Det må være en forståelse for at begge må dra lasset sammen. Begge må gi for at det skal bli bedre uavhengig av hvor skylden ligger. Det må være en enighet og vilje om at dere ønsker å få et bedre forhold igjen. Hvis man ikke er enige om dette går sjansene for å faktisk få det til å gå ned drastisk. Realitetsorientering kan være viktig. At man har en felles forståelse for hva som vil kreves fremover. River og sliter følelsene i en fortsatt kan dette være vanskelig å se. I så fall kan det være tiden for å diskutere veien videre ikke er der helt enda.
  • Avklart med situasjonen. Man bør ha et rimelig avklart forhold til situasjonen før man begynner å snakke om veien videre. Med dette mener jeg at man føler at de forestillingene og tankene man kan få med sjokket av oppdagelsen har begynt å gi slipp. Man er ikke lenger like opptatt av å tenke på hva som skjedde og hvorfor. Man må kjenne at man vet nok og at temaet er uttømt samt at man har en viss rasjonell styring og følelsesmessig kontroll. Om den ikke er fullstendig, så har man hvertfall en klar målsetning om det.
  • Den utros reaksjoner. Den utro parten må ha tatt et oppgjør med det som har skjedd. Det kan være forstyrrende hvis den utro blir sittende igjen med følelsen av at vedkommende har ”kommet unna med det”. På den andre siden ser jeg at flere som har vært utro er dypt angrende, har lagt kortene på bordet og kan selvbebreide seg selv til den grad den bedratte parten må gå inn og trøste. Dette er ikke heldig for noen av partene og det kan oppleves veldig surt for den bedratte og ikke bare bli krenket, men må også trøste etterpå. Det er positivt hvis den utro er:
    • Åpen og ærlig.
    • Tar ansvar for handlingene.
    • Har tålmodighet og forståelse.
    • Ønsker å kjempe for forholdet.
  • Tilgivelse. Tilgivelse er et veldig stort ord og noe mange vegrer seg for å bruke. Jeg mener ordet har blitt forurenset av mange amerikanske romantiske komedier. Det jeg legger i begrepet tilgivelse er å ikke bære nag. Man skal kunne forholde seg til det inntrufne uten for mye bitterhet og sinne. Man bebreider ikke den utro. Dette må ikke misforståes med at den utro parten blir unnskyldt eller at det hele blir bagatellisert. I denne sammenhengen kan det være en form for erklæring for begge partner om at man faktisk er klar for å snakke om veien videre. Det kan være vanskelig følelsesmessig å tilgi noen man fortsatt er sint eller skuffet over. For å kunne tilgi må man ha noen lunde de samme følelser som rasjonelle tanker rundt saken. Husk at selv om man ikke er 100% følelsemessig over hendelsen, ser jeg at når man setter seg i en tilstand av tilgivelse, så følger følelsene også med. Tilgivelse er ikke noe som skjer over natten nødvendigvis, men kan være en prosess. Man kan også få tilbakeslag hvor man kan angrer seg for å ha sagt seg villig til å tenke fremover. Dette er normalt. Det kan ta år før man føler det er riktig å tilgi noen, for noen skjer det aldri. Vi er forskjellige personlighetsmessig så for noen vil det kanskje oppleves naturlig før andre igjen. Dette kan komme av sammensetningen av flere personlighetstrekk som påvirker vår evne til empati, samt modenhet og fleksibilitet. Igjen så er hvert tilfelle forskjellig og det kan være at selve hendelsen av natur er sådan at den kan ikke tilgis. Hvordan den utro reagerer kan ha innvirkning på om dere får i gang en dialog eventuelt om det føles naturlig å tilgi. Eksempelvis er det enklere å tilgi en angrende synder i motsetning til en som ikke angrer.
  • Tillit. Man må huske at tilgivelse er noe som peker bakover mot en urett som er gjort. Tillit er noe som peker fremover mot forventninger om trygget. Man trenger ikke tilgi om man ikke ønsker, men man bør begynne å bygge opp tilliten slik at man kan se fremover. Rett etter avslørelsen kan kommunikasjonen være preget av mistillit. Man bør finne måter man kan begynne å stole på partneren igjen. Man må også gi partneren en sjanse til å vise seg tillitsverdig. Det må være forståelse for at dette er en sårbar tid og hvis partneren igjen bevisst bryter tilliten (eksempelvis hos notorsike utro) så må man stille seg spørsmål om man skal være sammen.
  • Hverdagsliv. Det kan være fordelaktig å prøve å komme inn i rutine igjen med hverdagslige aktiviteter. Det kan føles påtatt og snakke om hverdagslige ting og problemer, men det kan være en start på å bygge opp tilliten og bryte ned frontene som har bygd seg opp som som kan hindre dialog. Mange jeg snakker med forteller at det føles ikke riktig med berøring og sex. Dette kan være forståelig, men man kan også utfordre seg på ting som ikke vil kreve like mye. Eksempelvis en klem. Tillit og parfølelse har vist seg å være tilknyttet hormoner (oxytocin og vasopressin). Disse får man en ekstra produksjon av ved kroppskontakt og orgasme. Selv om disse hormonene ikke er til å ta og føle på, kan de være en naturlig hjelp i prosessen. På samme måte som man kan gjøre en tilnærming fysisk, kan også små hyggelige gester være passende. Her kan det også virke litt unaturlig, men dette kan endre seg etter hvert og man kan begynne å få følelsen av at den andre er med og jobber for at dere skal få det bedre.

Avslutningsvis har jeg hatt god erfaring med at par har et lite ritual som viser at nå blar de over til et nytt ark i deres liv. Dette trenger ikke være stort, men noe som gir en mening. Eksempelvis valgte ett par og gjøre noe ekstra fint på årsdagen til avsløringen slik at denne dagen ble i fremtiden husket som noe positivt. Når det gjelder fremtiden er det opp til de det gjelder. Mange lover bot og bedring og at de skal forandre seg. Jeg har sett mange mistro ansikter, men jeg det er faktisk mulig. Jeg kan love at forholdet ikke blir som før, det blir aldri det samme, men dette trenger ikke bety at man ikke kan skape noe nytt og godt.

Forsidebilde: orangeacid