Utroskap. Del VI: Er mennesket monogam eller polygam av natur?

Den siste tiden har det vært en oppblomstring av debatten rundt arv og miljø, evolusjonsteori og sosialkonstruktivistisk teori. Et relevant spørsmål kan være om det er naturstridig at vi skal være monogame. Dette i motsetning til polygami. Sammenligner vi oss med andre monogame og polygame arter ser vi at vi har mer tilfelles med polygame arter enn monogame. Mennesker har skjult eggløsning. Dette er typisk hos polygame arter. Hvis det er fysiske tegn på eggløsning som eksempelvis rød bakdel hos sjimpansene, så kan kvinnene kontrolleres. Vi vet når de er fruktbare og kan passe på å være den eneste partneren de har i denne avgrensede perioden. På den måte vil man kunne være sikre på at avkommet er biologisk ens eget. Menn er som kjent fysisk større enn kvinner. Dette er noe man ser hos polygame arter. Man antar at det har vært en konkurranse for kvinnene og den største har vunnet og ført sine gener videre. Enda et argument for at mennesket kan ha hatt en polygam natur er at vi ser en seksuell bimaturisme. Dette vil si at menn blir kjønnsmodne etter damene. Tanken er at man begynner å kjempe for å få reprodusert seg når man har blitt kjønnsmodne. Hvis man blir kjønnsmoden tidlig vil man ikke kunne hevde seg mot eldre hanner som har vært kjønnsmodne en tid. Hvis man da blir kjønnsmoden sent vil man gå inn i denne kampen ferdigutviklet fysisk og ha en større sjanse for å kunne vinne. Aggressivitet er mest vanlig hos polygame dyr, mens hos monogame dyr ser man at man er like aggressiv. Når det gjelder mennesker har flere menn en dom for voldsforbrytelser enn kvinner, noe som kan tyde på at menn er mer aggressive. Menn ønsker seg flere partnere og mer seksuell variasjon enn damene statistisk sett. Igjen et fellestrekk hos polygame dyr. Det blir poengtert her hvordan menn har måttet sloss for damene. Man har i nyere tid funnet at kampen om å være den som får befrukte damene ikke bare skjer i interaksjoner til andre menn og damer, men det skjer også i damene. Man ser at menn har sædceller som har i oppgave å blokkere eller drepe andre sædceller. Det vil si at til tross for at en kvinne kan ha hatt sex med en annen nylig kan en konkurrent fortsatt ta innersvingen på han. En interessant poengtering hos Thuen (2006) er at menn har tradisjonelt hatt en større interesse for pornografi enn kvinner. Å bli opphisset av å se andre mennesker seksuell omgang kan virke noe rart. Spesielt siden dette kan være mennesker på TV som man ikke har noen personlig relasjon til. Den evolusjonistiske forklaringen kan være at ved å se andre har sex blir man selv opphisset og får ereksjon og på den måten kan være med i konkurransen om å befrukte kvinnen.

Filosofen Fredrich Engels (1942; se også Thuen, 2006)) som var inspirert av Marx pekte på at monogami var et resultat av at mennesker begynte å eie ting. Tidligere var barna ”felleseie” og ble oppdratt av hele gruppen. Hvilke barn som hadde hvilket biologisk opphav var ikke så viktig. Etter hvert som eiendom og eiendeler kom ble det et ønske om at ens barn skulle få arve dem. Da måtte man vite hvilke barn som var ens biologiske. Dette ble løst ved at mannen tok kontroll over kvinnens seksualitet, og monogami ble dannet i følge Engels (1942). Hvorvidt arverett var opphavet til monogami er jeg noe usikker på, men jeg mener at menn har hatt en interesse av å kontrollere kvinners seksualitet. På den måten er det ikke noen tvil om at barnet man oppdrar er ens eget og man slipper å bruke store deler av livet på å oppdra noen andres barn med noen andres gener (man antar at 10% av alle barn har en annen biolgogisk far enn hvem man antar er faren (Michel, 1968)). Innen sosialantropologien ser man at mange stammesamfunn som ikke har hatt noen innflytelse fra verden for øvrig ofte kan være polygamt oppbygd. Det kan være haremskulturer hvor menn har flere kvinner, men man kan også se det motsatte. Man har også sett sosiale strukturer som minner om den Engels (1942) peker på, hvor barna er ett felles ansvar uavhengig av biologisk opphav. Hvordan arveretten blir behandlet i slike kulturer og hvordan man forholder seg til faren for å oppdra andres barn vet jeg ikke.

Over har det i stor grad blitt argumentert for hvordan mannen kan være tjent med å ha mange sexpartnere, og hvilke faktorer man mener kan vise til at de faktisk hadde dette i en polygam setting i førhistorisk tid. Hvis vi snur oss mot damene er det kjent at de skal bære frem et barn over ni måneder. Det er aldri tvil om at barnet er biologisk mors. Etter dette trenger barnet omsorg og beskyttelse i mange år før det kan klare seg selv. Det må ha vært en evolusjonsmessig fordel at man har vært to om å oppdra barnet. Så mor ville vært opptatt av to faktorer. At hun finner en mann som har gode gener til å bringe videre, samt at hun finner en mann som vil være med å oppdra barnet. Man ser dagens kvinner vektlegger forskjellige ting i valg av partner i dag i forhold til hvilke behov de skal stille, samt at det kan også variere i forhold til eggløsning. Kvinner som ønsker et one night stand kan være mest tiltrukket av en mann med klassiske maskuline trekk som man historisk sett antar gir et uttrykk for sterke gener. Denne mannen kan oppleves som matcho og tiltrekkende. De samme kvinnene kan fortelle at de aldri kunne tenkt seg den mannen som en fast partner i et lengre forhold. I en slik mann kan de være ute etter trekk som pålitelighet, hensynsfull, trofast, ærlig osv. Interessen for maskuline menn er også større rett før eggløsning. Dette kan illustrere deres behov for både gode gener og trygghet, men ikke nødvendigvis i samme mann. Dette kan peke på at kvinner kan ha fordeler av å ha flere partnere. Det beste av flere verdener. Hvis den forhistoriske kvinnen er har en trygg partner, men er utro kan dette være å spille et hasardiøst spill for henne. Hun kan miste han hvis det blir usikkerhet om barnet er faktisk hans, og han ikke ønsker å ta sjansen på å oppdra en annen manns barn. Dette vil gjøre hennes tilværelse vanskelighere. På den andre siden så var livet hardt og en kvinne kunne miste partneren av forskjellige årsaker. Da kunne det ha vært fordelaktig og ha en man raskt kunne gå inn i et nytt forhold til som en form for livsforsikring.

Fuglen med det fineste redet eller med den mest fargesprakende pryden blir sett som en attraktiv partner for andre fugler. Det største og sterkeste dyret blir sett som det mest attraktive av andre dyr osv. Jeg vil tro at den mest mektige eller rikeste mannen ville også bli sett som den mest attraktive partneren ved starten av menneskets historie. ”Golddigger” er et begrep vi har i dag som henviser til i hovedsak kvinner som ønsker forhold til rike menn uten nødvendigvis å ha følelser involvert. Det blir ofte sagt nedsettende om noen, men evolusjonsmessig har dette muligens vært en fruktbar metode for å videreføre våre gener. Motivasjonen til den forhistoriske kvinnen for å ha flere partnere etter hun har fått barn er ikke like klar.

Monogamien så man ble mer utbredt i verden etter kristendommen og kolinitiden var med å spre denne tankegangen. En av grunnene til at den ble akseptert i store deler i verden kan tenkes å være at en polygam samfunnsstruktur ble rett og slett oppfattet som urettferdig. Da tenker jeg på at det ble mange menn som ikke hadde mulighet til å få seg en partner siden andre hadde mange partnere. På samme måte ble flere kvinner å dele en mann noe mange kunne oppleve som undertrykkende. Det ble spurt innledende om hvorvidt det faktisk var å gå mot vår natur å være monogam og hvorvidt vi undertrykker vår natur ved å ha en partner. Det kommer klart frem at mennesker har tidligere levd polygamt og dette har gitt oss noen evolusjonsmessige fordeler i at det har sikret videreføringen av gode gener, men jeg vil argumentere for at monogami ikke nødvendigvis er naturstridig av den grunn. Mennesket har alltid hatt mulighet til å leve monogamt om det ønsker. Impulskontroll og den frie vilje gir oss mulighet å ta valget å knytte oss til en person for en livstid. Med andre ord vil ikke argumenter om at monogami er naturstridig holde om du blir tatt på fersken.

Engels, F. (1942). The origin of the family, private property and the state. New York: International Publishers.

Michel, W. (1968). Personality and assessment. New York: Wiley

Thuen, F. (2006). Utro. Om kjærlighetens bakgater, Oslo: Gyldendal

Forsidebilde: DrStarbuck