Ingen Bunn Syndrom

”Ingen Bunn Syndromet” (IBS) er opprinnelig et begrep hentet fra boken Bodemloos bestaan. Problemen met adoptiekinderen av Geertje van Egmond fra 1987. I amerikanske utgivelser kan man se samme fenomenet best beskrevet som ”love disorder”. I følge Joachim Haarklou, i et innlegg i Verdens Barns medlemsblad nr 1-2008, brukes bregeper som tilknytningsforstyrrelse eller institusjonkarakteravvik mest i Norge.

Opprinnelig så man IBS i forhold til adoptivbarn. Her kan det være mest gjeldende, men jeg mener vi må få øynene opp for at dette også kan være aktuelt i forhold til andre barn. Da helst de som har fått en litt tøff start på livet og barn som er/har vært knyttet til barnevernsinstitusjoner, fosterhjem osv.

Man tenker seg at barn med IBS problematikk ikke har fått dekket grunnleggende behov i veldig tidlige stadier i livet. Noen inkluderer også graviditetsperioden. Jeg tenker hovedsakelig frem til barnet er to år. Behovene det er snakk om er emosjonell kontakt, omsorg og mat. Viktigheten av barnets behov for emosjonell kontakt og omsorg er det enighet om. Hvis ikke disse behovene blir dekket vil barnet dø.

Fra 0-2 år har barn behov for:

  • Berøring. Berøringssansen er det første som utvikles hos et barn. Dette gir en kontakt til verden som barnet enda ikke har en forståelse av, og ved berøring vil barnet få en opplevelse av at det faktisk er et fysisk vesen.
  • Øyekontakt. Blikkontakten er første gang et barn deler emosjonell informasjon med en annen (ofte mor). Her kan det få en opplevelse av anerkjennelse fra noen andre. ”Du eksisterer”, og ”du er elsket”.
  • Trygg base. Haarklaou (2008) viser til at barn må ha både røtter og vinger. Mor må kunne slippe barnet slik at det får utforsket verden, men samtidig må kunne være en trygg base når verden blir skummel og barnet ønsker trygghet.
  • Emosjonell bekreftelse. Barnets trygge base må ha en sensitivitet for barnets følelsesmessige opplevelser og kunne bekrefte følelsene og speile dem. Her lærer barnet seg å gjenkjenne og godkjenne sine egne følelser og senere kunne forholde seg til dem på en avslappet og akseptabel måte.
  • ”Vi-følelse”/”to-somhet”. Ved blikkontakt og smil forstår barnet at det er et samspill og videre fra det en følelse av at det er et ”vi”. Barnet kjenner på en gjensidighetsfølelse og får sin første dialogerfaring.
  • Ubetinget elsket. Barnet har et behov for å være elsket ubetinget uavhengig av utseende, oppførsel, handikap osv. Dette gir barnets nærmeste ved blikk, mimikk, berøring, stemmeleie osv. Barnet opplever også seg elsket om barnet får en ide om at mor eller dens trygge base har barnet i tankene selv i andre gjøremål, og kan være tilgjengelig for det.

Hvis barna ikke får dekket en eller flere av disse behovene kan det få konsekvenser senere i livet og forstyrre den naturlige utviklingen hos barn. van Egmond kaller IBS et handikap ettersom en skade vil være irreversibelt.

Barnet i tid og rom.

Hvis ikke barnet blir bekreftet som et individ, at det har en fysikk som opptar plass i denne verden til en bestemt tid, vil dette kunne vise seg senere i atferd og tankegang. Et barn vil trenge disse ”knaggene” og henge ting på. Verden kan oppleves ukonstruert for dem. De vanligste symptomene på dette er lærevansker. Spesielt i forhold til språk (som foregår mellom barnet og verden) og ordforråd. Abstraksjon kan være vanskelig og ting som blir lært blir ikke hengende. Kløften mellom fantasien og virkeligheten kan vokse ettersom barnet vokser. Man kan prøve rollespill til å lage en bro her, men dette kan oppleves vanskelig bl.a. pga vanskene med abstraksjon. Hvis deres første erfaringer i denne verden er å bli fornektet, ikke ønsket, eller avvist kan de få en følelse av at de ikke hører til i verden og dette kan gi en følelse av å ønske å forsvinne. Dette kan komme til syne i form av suicidalitet. Alternativt kan denne tilintetgjørelsestrangen/ødeleggelsestrangen være rettet mot barnet selv på andre måter som tvangsspising og selvskading (også seksuell), eller mot andre i form av fysisk vold, ondskap mot dyr, stjeling, lyving osv. De kan oppleve at de fortjener straff (bare ved deres eksistens) og straffer seg selv. Følelsen av å ikke ha noen plass kan gi et umettelig oppmerksomhetsbehov. Dette er noe av bakgrunnen til navnet på syndromet. At pårørende opplever de gir oppmerksomhet og kjærlighet, men barnet er helt bunnløs i dets behov for mer.

Interpersonlige relasjoner.

Hvis barnet aldri fikk opplevelse av tosomhet eller en følelse av et ”vi” med en annen vil det ikke kunne vedlikeholde en varig gjensidig kjærlig relasjon. For familier uten denne type problematikk vil man oppleve dette automatisk uten kanskje å tenke noe videre over det, og man merker det først når barnet kommer i puberteten og ønsker å løsrive seg mer fra foreldrene. At det da bekrefter seg som eget individ og tar mer avstand til denne ”vi” følelsen fra foreldrene. En skulle kanskje tro at IBS barn vil ha mindre problemer med løsrivelsen i puberteten siden det ikke hadde dette ”vi” tidligere heller, men man ser at dette er svært vanskelig for mange og det kan føre til mye aggresjon. I mange tilfeller ser man at IBS er tilfelle først i puberteten. Et IBS barn vil føle seg veldig truet i en verden de har en følelse av å ikke være velkommen i. Derfor vil de skape seg en overlevelsesstrategi. De har et angstforhold for denne tosomheten ettersom de ikke kjenner til den, og vil derfor bare ha overfladiske relasjoner. Det blir ofte sett som ”bruk og kast” kontakter. Emosjonelle bånd til familien vil bli opplevd som truende for dem. Fortrolighetsrelasjoner er ofte forvirrende. Ettersom de ikke forstår dette kan de fort føle seg annerledes og at de kommer til kort. Dette kan gi en ensomhetsfølelse.

De vil prøve å kontrollere sine omgivelser, de vil bli gode til å observere og manipulere. De kan godt spille foreldrene opp mot hverandre samvittighetsløst hvis de kan vinne på dette. De finner også svake punkter hos andre rundt seg om det er familie, lærere, institusjoner eller andre. Det har vært flere eksempler hvor barn tilslutt har splittet foreldre. Hvis denne kamelonatferden blir konfrontert kan reaksjonene være primitive i form av aggresjon og panikkangst. For å utvikle samvittighet må han ha en forståelse av et ”vi”. Samvittighetsutviklingen har derfor ikke kommet i gang hos IBS barn. Erfaringer gjort av van Egmond er at IBS barn heller ikke tar igjen denne utviklingen senere. Så IBS barn kan altså virke veldig tilpasningsdyktige og fleksible, men virkeligheten er at dette er mest overfladisk og en del av overlevelsesstrategien deres. Mange, som eksempelvis fastleger og institusjoner, kan la seg lure ettersom barnet virker oppegående og tilpasset med et problemfritt ytre. De har ofte flere ansikter. Ett i familien, og et utenfor. Foreldre kan fortelle historier de har opplevd, som ikke samsvarer med hvilket inntrykk barna gir utenfor huset. Ironisk nok viser ofte IBS barn interesse for masker og klovner. Hvis barna lever med forskjellige ”masker” i familien og ute i samfunnet over tid er dette desintegrerende og resultatet blir at de får et mer og mer spaltet ”selv”. De har ingen ”jeg-funksjon”.

Hva kan gjøres?

I følge van Egmond er dette et handikap som ikke kan rettes opp. Likevel er det tiltak som kan settes i gang for at skadene blir så minimale som mulig. Et barn uten skamfølelse og selvrespekt vil ofte handle på impuls og lyst. Da vil det være viktig for omgivelsene og vise hvor grensene går. IBS barn kan ha en utagerende seksualitet i tidlig ungdom. Dette ofte ikke ut av interesse for sex, men for oppmerksomhet (man har sett IBS barn har en tiltrekkning mot sex med sado-masosistiske trekk). Her kan foreldre eller nærmeste prøve å begrense skadene barnet gjør på seg selv ved eksempelvis ikke tillate overnattingsbesøk hvor dette er en fare, og ikke utsette barnet for fristelser som kan føre til noen form for selvskading. Rasjonalisering av verden og dens normer er ikke for et IBS barn. Man kan best hjelpe barnet med handling og kjærlighet. Til tross for oppfattelsen av at dette er et handikap har det også blitt vist til at et IBS barn vokser stormfullt når det føler seg akseptert.

Forsidebilde: andrewbain