Kurt Schneider (1887-1967) og Schneiderian førsterangsymptomer

Schneider ble født i 1887 i Crailsheim i Tyskland. Han studerte medisin i Berlin og Tübingen. Etter første verdenskrig spesialiserte han seg i psykiatri. Han ble direktør for forskningsinstituttet i München i 1931, som Kraepelin tidligere hadde grunnlagt. Schneiders faglige forståelse passet ikke inn i den nazistiske tankegangen, som var voksende frem til andre verdenskrig, så han gikk inn i den tyske hæren som lege og forlot instituttet. Etter krigen fikk han stillingen som dekan ved universitetet i Heidelberg hvor også Kraepelin hadde grunnlagt laboratoriet tidligere. Han ble der til han pensjonertes i 1955.

Schneiders bidrag til psykiatrien var hans arbeid med diagnostiseringen. Han var mer interessert i symptomenes form enn deres innhold. Hvis vi ser det i sammenheng med vrangforestillinger var det ikke tematikken i vrangforestillingene som interesserte ham, men hvordan disse overbevisningene ble holdt fast og hvordan de kunne oppstå.

Schneiderian førsterangs symptomer

Han så at begrepet schizofreni hadde blitt vanskelig å skille fra andre lidelser, blant annet andre former for psykoser. Han fant symptomer som var klassiske for schizofreni for å kunne skille mellom dem. Hans førsterangs symptomer var:

  • Overbevisning om at ens egne tanker kan høres av andre.
  • Man hører stemmer som diskuterer.
  • Man hører stemmer som kommenterer ens egne handlinger.
  • Man opplever at ens egen kropp blir påvirket av noe eller noen utenfra.
  • Man opplever at andre tar ut eller setter inn tanker i ens hode.
  • Man opplever at ens tanker blir kringkastet og alle kan høre dem.
  • Man tillegger en persepsjon en abnormal (oftest selv-refererende) mening.
  • Man opplever at andre påvirker ens egen vilje.

Siden Schneider presenterte disse førsterangs symptomene har de vært mye i bruk diagnostisk, men det har også vært en hel del diskusjon blant annet rundt deres reliabilitet (se Bertelsen, 2002).