Automatisk prosessering 1: Forhistorien

Er vår egen atferd egentlig under vår kontroll og kan ytre faktorer påvirke atferd vi vanligvis ser på som selvbestemt?

I en serie artikler skal jeg ta for meg temaet som i psykologien omtales som automatisk prosessering (automaticity). Artikkelserien baserer seg på en rapport skrevet i 2003, så oppdaterte lesere med innvendinger og eksempler på nye funn, bes benytte seg av kommentarfeltet.

1 Innledning

At vi gjør ting uten å være bevisst det kommer neppe som noen overraskelse på leseren. Vi er sjelden oppmerksomme på hvordan vi setter ned foten når vi går, og selv om det var vanskelig i begynnelsen, ble kløtsj- og gassbruken automatisert ganske fort. Øvelse gjør mester, og mesteren trenger ikke tenke på de smålige detaljene novisen bekymrer seg over.

I denne artikkelserien vil jeg, basert på klassisk og ny litteratur, prøve å gi leseren et innblikk i forskningen og teoriene omhandlende automatisk mental prosessering. I denne artikkelen får du en kort oppsummering av forhistorien til dagens forskning og en klargjøring av begrepet ”automatisk prosessering” og de mest sentrale prinsippene som inngår i det. I senere artikler får du presenteret forskning som utdyper rekkevidden av automatiske prosesser i atferd, sosial persepsjon, målforfølgelse og evalueringer – prosesser vi gjerne anser for å være under vår bevisste kontroll. I utvalget av studier har jeg valgt å holde meg til primingparadigmet, fordi fellesnevneren i studiene forenkler gjengivelsen av studiene og sammenlikninger mellom dem. I tillegg illustrerer primingstudiene godt hvor subtilt prinsippene opererer, men samtidig hvor kraftige utslag de kan få. Avslutningsvis diskuterer jeg noen av implikasjonene ved denne forskningen. Jeg har bevisst valgt å utelate spennende resultater fra nevrofysiologien fordi det ville gått utenfor belastningsrammen en slik oppgave har, uten at det i større grad ville tydeliggjort poengene jeg ønsker å få fram i diskusjonen. Den interesserte leser anbefales på det sterkeste å lese Antonio Damasios ”Decartes’ feiltakelse” (1996), Daniel Dennetts ”Freedom Evolves” (2003), Steven Pinkers ”The Blank Slate” (2002) og Jonah Lehrers «How We Decide» (2010)

2 Forhistorien

Tanken om at mennesker fungerer på et nivå utenfor vår umiddelbare bevissthet og kontroll er ikke av ny dato. Deterministiske filosofiske teorier i middelalderen påstod at mennesker bare har en følelse av kontroll, men at atferden var bestemt av høyere krefter og Descartes proklamerte i sin demonhypotese at det eneste som er under vår selvstendige kontroll er tankene våre og understreket med dette at svært mye ikke er det (Tollefsen, Syse, & Nicolaisen, 1997). I det 19. århundre stilte Nietzsche spørsmål ved konseptet ”fri vilje” i sin helhet (Tollefsen et al., 1997) og inspirerte med det samtidige og etterfølgende tenkere. Carl Gustav Jung hevdet en gang at akkurat som vi ikke kan se stjernene i daglys fordi det er for lyst, kan vi heller ikke se våre ubevisste tanker når vi er våkne (Saugstad, 1997). Også Sigmund Freuds psykodynamiske teori postulerer at det meste av vår mentale aktivitet er ubevisst. Hans psykoanalytiske teori så menneskets atferd som et resultat av biologiske impulser og deres samspill med omgivelsene. Å bli klar over disse ubevisste kreftene og deres samspill var, ifølge Freud, veien å gå om man ønsket å forandre menneskelig atferd. (Buss & Larsen, 2002).

J. B. Watson var den fremste representanten for behavioristene i begynnelsen av 1900-tallet, og hevdet, i likhet med Freud, at atferden vår er utenfor vår bevisste kontroll. Distinksjonen mellom behaviorismen og den psykoanalytiske teori ligger i at mens det psykoanalytiske perspektivet fokuserer på indre, medfødte drifter, plasserer behavioristene grunnlaget for atferd i eksterne stimuli (Buss & Larsen, 2002).

Som reaksjon på og i kontrast til datidens dominerende psykologiske teorier (behaviorismen og psykoanalysen) dukket humanismen opp på 50-tallet, og introduserte ideen om det kausale selvet (”the causal self”) – enkelt beskrevet som et selv som initierer atferd, men som ikke selv har en årsak. 50 år senere lever ideen om et uforårsaket forårsakende selv videre innenfor humanistisk inspirerte teorier. I denne sammenheng står faktisk humanismen i en særstilling som den eneste av de store psykologiske teoriene som har et begrep om fri vilje (Bargh & Ferguson, 1999). For selv om enkelte kognitive teoretikere (Bargh & Ferguson referer til Neisser, 1967) forsøker å inkorporere årsaksløse eksekutive instanser, søker moderne kognitive teorier å forklare psykologiske fenomen ved hjelp av deterministiske mekanismer, og forkaster med tanken om et kausalt selv (Bargh & Ferguson, 1999).

3 Hva er automatisering?

“It is a general principle in Psychology that consciousness deserts all processes where it can no longer be of use… We grow unconscious of every feeling which is useless as a sign to lead us to our ends, and where one sign still suffice others drop out, and that one remains, to work alone.”

William James (1890)

Automatiske tanker og atferder beskrives av Wheatly og Wegner (2001) som tanker og atferd som oppstår effektivt, uten behov for bevissthetens monitorering. De fleste av tankene våre og det meste av atferden vår er automatisk eller har automatiske komponenter – med god grunn. Automatisk prosessering foregår raskt og tillater oss å bruke oppmerksomheten der den trengs mest. Det kanskje viktigste prinsippet å forstå når vi nå skal se nærmere på automatisk prosessering slik det brukes i psykologien, er ”continguous activation”. Prinsippet postulerer at når to ting, for eksempel en ekstern stimuli og en psykologisk respons, opptrer ofte (frekevnt) og regelmessig (konsistent) sammen vil det dannes robuste assosiasjoner mellom dem, som vil resultere i at den psykologiske responsen utløses automatisk hver gang den eksterne stimuli er tilstede (figur 1a og 1b; Wheatly & Wegner, 2001). Enkelt forklart har det bevisste responsvalget til slutt blitt tatt så mange ganger (og uten alvorlige konsekvenser) at det er lite hensiktmessige å bruke de begrensete ressursene vi har i oppmerksomheten til å ta valgene flere ganger.

Et annet sentralt moment ved automatiseringen av bevisste mentale prosesser, er at denne automatiseringen i seg selv er automatisk (Bargh & Ferguson, 1999). De nødvendige og tilstrekkelige betingelsene for automasjon består av frekvens og konsistens i bruken av det samme settet mentale prosesser under de samme omstendighetene – uavhengig av om frekvensen og konsistensen oppstår på grunn av et ønske om å tilegne seg en ferdighet, eller om de oppstår fordi vi tidligere har hatt en tendens til å ta de samme valgene hver gang. Prosessene i det sistnevnte tilfellet blir også automatisert, men siden vi ikke begynte med en intensjon om å automatisere dem, er vi ikke klar over at de har blitt slik, og dermed er vi heller ikke klar over det når de opererer.

FORTSETTELSE FØLGER…