Automatisk prosessering 2: Sosial persepsjon

Er vår egen atferd egentlig under vår kontroll og kan ytre faktorer påvirke atferd vi vanligvis ser på som selvbestemt?

I en serie artikler skal jeg ta for meg temaet som i psykologien omtales som automatisk prosessering (automaticity). Introduskjonen til emnet finner du her.

Empirien på automatiske/ubevisste prosesser har vært relativ sparsom inntil nylig. I delene 2 til 6 tar jeg for meg forskjellige primingstudier som alle setter søkelyset på automatiske prosesser og hvordan de kan påvirkes subliminalt. Studiene tar i rekkefølge for seg automatisk prosessering i sosial persepsjon, atferd, målforfølgelse, evalueringer og emosjonelle reaksjoner.

 

Automatisk prosessering i sosial persepsjon.

I følge The Dicitionary of Psychology (Corsini, 2002) er priming “a process of increasing the availability of various types of information in an individual’s mind by exposure to stimuli that activate such information.” (s. 758). Tory Higgins, Stephen Roles og Carl Jones var blant de første som systematisk undersøkte effektene av priming på atferd – nærmere bestemt på sosial persepsjon. I deres klassiske eksperiment fra 1977 ble deltakerne forklart at de skulle ta del i to uavhengigge forsøk; det ene en persepsjonsstudie og det andre en studie i leseforståelse. I den førstnevnte ”persepsjonsstudien” ble deltakerne bedt om å identifisere forskjellige farger mens de lærte seg lister av ord. Under det som angivelig var en studie i leseforståelse fikk deltakerne i oppgave å lese et avsnitt om en person ved navn ”Donald”, og påfølgende beskrive det inntrykket de fikk av ham. Beskrivelsen av Donald var svært tvetydig og ga rom for mange tolkninger vedrørende Donalds karakter. Ordlistene som skulle memoreres i den innledende persepsjonsstudien bestod av ord knyttet til trekkategorier (utadvent, nevrotisk, snill) og deltakerne ble delt inn i en av fire betingelser. To av gruppene fikk lest opp ord som lett lot seg bruke i beskrivelsen av Donald, enten positive (gruppe 1) eller negative ord (gruppe 2). De to andre gruppene (kontrollgruppene) fikk lest opp positive (gruppe 3) og negative (gruppe 4) som ikke egnet seg i karkateristikken av atferden til Donald.

Tabell 1 viser resultatene Higgins og kollegaene hans fikk. Som forventet var det en signifikant forskjell mellom de forskjellige betingelsene i deltakernes tolkning av Donalds atferd. De deltakerne som ble primet positive anvendelige trekkategorier beskrev senere Donald i positive ordlag, signifikant oftere (p < .01) enn hva tilfellet var for de deltakerne som ble primet med negative, anvendelige trekkategorier. Forskjellen var også signifikant (p < .01) i de tilfellene hvor Donald ble beskrevet i negative ordlag. Forskjellene i kontrollgruppen var ikke signifikante.

 

 

 

Studien og resultatene den produserte ble av Higgins tatt til inntekt for at det finnes en passiv, automatisk primingeffekt på sosial persepsjon. Studiet vakte stor oppsikt i sin tid og satte i gang en kaskade av studier tilegnet fenomenet av automatisk prossessering (Bargh & Chartrand, 1999).

 

I neste del av serien ser vi nærmere på hvor automatisk mye av vår atferd er.