Automatisk prosessering 4: Målforfølgelse

Er vår egen atferd egentlig under vår kontroll og kan ytre faktorer påvirke atferd vi vanligvis ser på som selvbestemt?

I en serie artikler skal jeg ta for meg temaet som i psykologien omtales som automatisk prosessering (automaticity). Introduskjonen til emnet finner du her.

Empirien på automatiske/ubevisste prosesser har vært relativ sparsom inntil nylig. I delene 2 til 6 tar jeg for meg forskjellige primingstudier som alle setter søkelyset på automatiske prosesser og hvordan de kan påvirkes subliminalt. Studiene tar i rekkefølge for seg automatisk prosessering i sosial persepsjon, atferd, målforfølgelse, evalueringer og emosjonelle reaksjoner.

 

Automatisk prosessering og målforfølgelse

Med studien presentert i del 3 (atferd) viste Bargh og hans kollegaer oss at det vi persiperer, under de riktige omstendighetene, kan påvirke vår motoriske atferd uten at vi selv er klar over årsaken til atferden vår. Spørsmålet som ble adressert tidlig i denne serien, gjelder fortsatt: Hvor går grensene for denne automatiske prosesseringen?

Gjennom to studier ønsket Chartrand og Bargh (1996) å demonstrere muligheten for at informasjonsprosesseringsmål – i deres tilfelle målsetningen å huske informasjon og målsetningen å gjøre seg et inntrykk av noen – kan bli aktivert ubevisst og påvirke påfølgende kognitiv aktivitet. I det første eksperimentet replikerte Chartrand og Bargh en studie opprinnelig gjennomført av Hamilton, Katz og Leirer i 1980. I den opprinnelige studien ble deltakerne gitt i oppgave å lese en serie med atferdsbeskrivelser. En gruppe fikk instruksjoner om å huske beskrivelsene og en gruppe om å forme et inntrykk av en person som handlet i henhold til beskrivelsene. Hamilton, Katz og Leirer fant at de personene som fikk instruksjoner om å forme et inntrykk hadde lettere for å gjenkalle atferdsbeskrivelsene enn de som fikk konkrete instruksjoner om å huske beskrivelsene.

I Chartrand og Barghs replikasjon ble imidlertid deltakerne ikke gitt eksplisitte instruksjoner om hva de skulle gjøre med atferdsbeskrivelsene. I stedet ble de, i forkant av presentasjonen av beskrivelsene, primet med de to betingelsene nevnt over gjennom å lese ordlister med ord knyttet til memorisering (”retain”, ”hold”) eller evaluering (”judge”, ”evaluate”). Som forventet skilte ikke resultatene i deres studie seg signifikant fra resultatene til Hamilton, Katz og Leirer.

I den andre studien (i samme publikasjon) måtte alle deltakerne innledningsvis gjennom en reaksjonstidstudie. Noen ble presentert for ord knyttet til evaluering, mens en kontrollgruppe ble eksponert for ord uten tilknytning til evalueringsbegrepet. I et angivelig urelatert forsøk, ble deltakerne presentert for serier av atferd gjennomført av en angitt person. Nok en gang viste det seg at deltakerne primet med evalueringsmålet i større grad enn kontrollgruppen hadde gjort seg et inntrykk av personen.

 

Resultatene ble av Chartrand og Bargh tatt til inntekt for at implisitte instruksjoner som mottakeren ikke oppfatter bevisst, kan (under de rette omstendighetene) være tilnærmet like virkningsfulle som uttalte instruksjoner.

 

Dette var den fjerde av syv deler. Neste ut er automatisk prosessering og vurderinger/evalueringer. Vurderer vi informasjon helt av vår egne frie vilje?