Automatisk prosessering 5: Evalueringer

Er vår egen atferd egentlig under vår kontroll og kan ytre faktorer påvirke atferd vi vanligvis ser på som selvbestemt?

I en serie artikler skal jeg ta for meg temaet som i psykologien omtales som automatisk prosessering (automaticity). Introduskjonen til emnet finner du her.

Empirien på automatiske/ubevisste prosesser har vært relativ sparsom inntil nylig. I delene 2 til 6 tar jeg for meg forskjellige primingstudier som alle setter søkelyset på automatiske prosesser og hvordan de kan påvirkes subliminalt. Studiene tar i rekkefølge for seg automatisk prosessering i sosial persepsjon, atferd, målforfølgelse, evalueringer og emosjonelle reaksjoner.

Automatisk prosessering og evalueringer

Evalueringer av objekter og hendelser har i psykologien har lenge blitt presentert som en prosess hvor man veier fordeler og ulemper ved objektet eller hendelsen mot hverandre og med vilje og intensjonalitet bestemmer seg for hva man føler om det som skal evalueres (Eagly & Chaiken, 1993). Zajonc (1980) satte imidlertid fram en opposisjonell teori og hevdet at ”preferanser trenger ingen slutninger” (s. 151). Nå finnes det omfattende empiriske bevis for at evalueringer ofte (om ikke vanligvis) blir aktivert direkte, uten involveringen av bevisste prosesser. Tilstedeværelsen av et holdningsobjekt synes å være en tilstrekkelig betingelse til å forårsake en korresponderende evaluering.

Da Zajonc i 1980 satte fram tanken om et separat affektivt informasjonsprosesseringssystem for å forklare det faktum at en ofte kjenner en preferanse for noe før man kan forklare grunnene til preferansen, var det flere som mente at et separat mentalt system ikke var nødvendig for å forklare ”den slutningsløse preferansen”. Fiske (1982) foreslo blant annet at man kunne se på evalueringer som noder i nettverk av mentale representasjoner assosiert med objekter. Ved tilstedeværelsen av objektet vil dermed også evalueringen oppstå. Dette er i tråd med Hayes-Roth prinsipp om at alle elementer i en integrert skjematisk representasjon aktiveres som ”alt eller ingenting” (Carlson, 2001). Fiske (1982) beskrev denne tilnærmingen til umiddelbar evaluering som ”kategoribasert affekt” og skriver selv: ”Evaluations of objects or events come to be components of their perceptual representations and so become activated immediately in the course of perception of the object or event, without one consciously considering or intending to evaluate it.” (s. 129)

Mange studier har funnet støtte for tanken om slike umiddelbare evalueringer, og diskusjonene har i hovedsak dreiet seg om hvor omfattende denne effekten er. Noen studier (for eksempel Fazio, 1990) har sluttet at den begrenser seg til en persons sterkeste og viktigste holdninger, mens andre (for eksempel Bargh, Chaiken, Raymond, & Hymes, 1996) har vist at også ”svake” holdninger og nøytrale objekter også kan utløse slike effekter. En ting disse studiene synes å antyde om evalueringers ubevisste natur, er at jo færre bevisste, intensjonelle evalueringsaspekter disse studiene har hatt, jo sterkere og mer robust synes evalueringen å være. For eksempel fikk Bargh et al. (1996) deltakerne i et studie til å uttale en rekke ord (i stedet for å evaluere dem som enten gode eller dårlige). Resultatene viste imidlertid at deltakerne evaluerte ordene automatisk – både når ordene var typiske holdningsobjekt (for eksempel en kjent politiker) og også når de var mer nøytrale (for eksempel en frukt). Dette ble tatt til inntekt for at automatisk evaluering også opptrer når en person ikke har noe bevisst mål om å evaluere.

Neste ut: Emosjonelle responser