Psykologien i en håndvask

De aller fleste av oss vansker hendene med en heller liten grad av refleksjon. Ganske mange gjør det også uten å konsentrere seg særlig om det. Heldigvis finnes det forskere (Lee & Schwarz, 2011) som ikke lar oss ha vanene våre i fred, og de kan fortelle oss ett og annet om hva en håndvask egentlig betyr.

Såpe og moral

Jeg toer mine hender, sa guvernøren Pontius Pilatus, og vasket hendene sine foran folkemengden som hadde forlangt henrettelsen av Jesus. Metaforisk vasket han da av seg det eventuelle, like metaforiske, blodet han måtte ha på hendene, og følte seg moralsk overlegen etterpå. Det viser seg at dette gjør folk flest også.

I en studie (Zhong & Liljenquist, 2006) var gruppen som fikk vaske hendene sine etter å ha fortalt om en hendelse der de handlet umoralsk mindre skamfulle og mindre villige til å hjelpe en student med et prosjekt etterpå. De som ikke fikk vaske seg var i større grad villig til å hjelpe den stakkars studenten. Antagelig vis fordi de følte at de måtte gjøre opp for seg i større grad. I tillegg viste en annen studie at de som vasket seg på forhånd dømte andres umoralske handlinger strengere enn de som ikke får vaske seg (Zhong, Strejcek & Sivanathan, 2010). Det er med andre ord lettere å sitte på sin høye hest om man selv lukter litt såpe.

Vi får også lyst til å vaske oss når vi føler oss moralsk underlegne. Å ha fortalt eller til og med bare det å høre om en moralsk tvilsom hendelse gjør at tanker om såpe og vasking aktiveres (Zhong & Liljenquist, 2006) og vaskeprodukter virker med ett mer attraktive (Lee & Schwarz, 2010)

Med andre ord har metaforene vi finner i språket vårt god resonans i psykologiske mekanismer. Man føler seg faktisk skitten etter å ha gjort noe man vet man ikke burde ha gjort. Det er en grunn til at vi bruker ordet «ren» så ofte i forbindelse med moral og etikk. Da kan man spørre seg om hvilken vei kausaliteten går: Tenker vi på denne måten fordi vi prater slik, eller prater vi på denne måten fordi vi tenker slik?

Evolusjonsperspektiv

At vi har språket drar oss nok i retningen av slik tenkning, men jeg tror ikke vi ville ha lagt opp språket slik om vi ikke var programert på en gitt måte. Avsky, eller digust, er en universiell emosjon, og synes å være den underliggende faktoren her (Lee & Schwarz, 2011). Intutivt synes det å være noe overlapp mellom avsky rettet mot skitt og avsky rettet mot «skitten» atferd. Forsøkene beskrevet her gir også noen empiriske beviser for det samme overlappet. Dette er er ikke rart, da evolusjonsprosessen oftere enn ikke bygger på eksisterende mekanismer. Det å ikke spise råtten mat, vaske barnet sitt og unngå diare og spy var atferd som sannsynlig vis kom før moralsk fordømmelse. At «moralorganet» vårt skulle bygge på denne eksisterende mekanismen er ikke usannsynlig.

Disse funnene og teoriene sier oss også noe om de som bruker veldig mye refleksjon og oppmerksomhet på håndvasken, nemlig de med vasketvang. Bakterefobien er oftest det mest fremtredende, men for noen kan det være mer diffuse tanker som driver angsten. Kanskje kan de handle om metaforisk renhet. Hos disse kan ulike typer skyldfølelse ha utøst tvangsatferden.

Litteratur

Lee, S. W.S., & Schwarz, N. (2010). Dirty hands and dirty mouths: Embodiment of the moral–purity metaphor is specific to the motor modality involved in moral transgression. Psychological Science, 21, 1423–1425.

Lee, S. W.S., & Schwarz, N. (2011)Wiping the Slate Clean: Psychological Consequences of Physical Cleansing. Current Directions in Psychological Science, 20, 307-311.

Zhong, C.-B., & Liljenquist, K. (2006). Washing away your sins: Threatened morality and physical cleansing. Science, 313, 1451–1452.

Zhong, C.-B., Strejcek, B., & Sivanathan, N. (2010). A clean self can render harsh moral judgment. Journal of Experimental Social Psychology, 46, 859–862.