Affektfobi

Affektfobi er et begrep som ofte brukes innenfor dynamisk korttidsterapi, hvor de klassiske konfliktene i denne typen terapi konseptualiseres som en affekt som frembringer angst. Personene regulerer denne uønskede affektimpulsen med et forsvar. Det kanskje mest klassiske eksemplet er at man blir lei seg i stedet for sint.

Skjematisk kan dette fremstilles i Malans (1979) «universelle prinsipp for all psykodynamisk terapi»

Malans konflikttrekant. Fra Wikipedia.

Det er ubalansen i dette systemet som skaper plager for pasientene (McCollough Vaillant, 1997). Deler av forsvaret vil ofte være det som kalles inhiberende følelser, som skam, angst og avsky. Disse inhiberende følelsene demper angsten forbundet med å slippe løs de følelsene som pasienten er fobiske ovenfor. Det inkluderer også atferd som å smile når man forteller noe trist, gråte når man er sint og å snakke negativt til seg selv. Dette forsvaret hindrer de aktiverende følelsene, som sinne, sorg og lyst, å komme til uttrykk. Hovedtanken i terapien er at disse følelsene, om de får utløp, hjelper oss med å komme oss opp og fremover. I tillegg vil forsvaret gjerne være forbundet med lav selvtillit, og man vil ikke kunne komme seg ut av dette uten at man lærer seg å ikke være redd for sine egne affektive impulser.

For en terapeut som vil jobbe med affektfobi er det første steget å identifisere hvilken aktiverende følelse som undertrykkes, og hvordan den nettopp undertrykkes (Mcullough et al, 2003). Dette er et samarbeidsprosjekt med pasienten der man diskuterer ulike innfallsvinkler. Pasienten trenger å være enig i at «Jo, egentlig var jeg sint på henne!» Begrepet brukes gjerne i såkalt korttidsdynamisk terapi.

Om pasienten kjenner seg igjen i konseptualiseringen kan man gå videre til å identifisere og påpeke spesifikke forsvarsmekanismer. Det påpekes at dette vil være smertefullt for mange, og at pasientene ofte kan skamme seg. Terapeuten bør da fremheve viktigheten av selvmedfølelse, og at det ikke er formålstjenlig å legge skam til problemet. Man kan sammenligne det med en skade man har, og å skamme seg over skaden man har blitt påført hjelper ingen, spesielt ikke pasienten selv.

Affektfobi kureres som alle andre fobier med eksponering. Dette skjer gjennom at den fobiske affekten får komme frem i terapitimene. I tillegg hjelper terapeuten til med å regulere affekten og forsvaret. Hvis følelsen lokkes frem er det viktig å vise pasienten at dette er trygt og påpeke eventuelle forsvarsmekanismer som blir tydelige: «Ok, så du tenker at kjæresten din ville skammet seg over deg om hun så deg gråte nå [skam, klandring av seg selv, prøver å stoppe seg selv]. Hva med alle de gangene hun har vært sint på deg fordi du ikke viste følelsene dine? Hva tror du hun egentlig ville syntes?»

Vellykket terapi for affektfobi gjør at sunne affektene kan slippes fri, og de virkelig vanskelige, mao de inhiberende, får slippe taket. En RCT-studie viste at korttidsdynamisk terapi med fokus på affektfobi hadde minst like god effekt som kognitiv terapi (Svartberg, Stiles & Seltzer, 2004), skjønt dette er et område som sårt trenger mer forskning.

 

Litteratur:

Malan, D. (1979) Individual psychotherapy and the science of psychodynamics. London, Butterworth

McCollough Vaillant, L (1997) Changing Character: Short-term Anxiety-regulating Psychotherapy For Restructuring Defenses, Affects, And Attachment. New York: Basic Books

McCollough, L., Kuhn, N., Andrews, S., Kaplan, A., Wolf, J. & Hurley, C.L. (2003) Treating Affect Phobia: A Manual for Short-Term Dynamic Psychotherapy. USA: The Guilford Press.

Svartberg, M., Stiles, T.C. & Seltzer, H. (2004) Randomized, Controlled Trial of the Effectiveness of Short-Term Dynamic Psychotherapy and Cognitive Therapy for Cluster C Personality Disorders. Am J Psychiatry 2004;161:810-817

Denne nettsiden er også interessant: www.affectphobia.org