Kontroll-mestringsteori – et eksempel på en integrativ psykoterapiteori

Bakgrunn

Kontroll-mestringsteori har sin opprinnelse fra San Francisco Psychotherapy and Research Group (SFPRG), tidligere kjent som The Mount Zion Research Group. Med psykoanalytikeren Joseph Weiss i spissen ønsket forskningsgruppen å postulere en teori om hvordan psyken fungerer, hvordan psykopatologi utvikles og hvordan psykoterapi virker. SFPRG har funnet empirisk støtte for Kontroll-mestringsteori gjennom egen psykoterapiprosessforskning (Fretter, 1984 og 1994; Curtis, 1986; Weiss 1993 og Silberschatz, 2005) og teorien kan sees på som en integrasjon av psykodynamisk, humanistisk og kognitiv psykoterapiteori (Binder & Holgersen, 2008). Teorien har også i senere tid blitt drøftet i Norge i forbindelse med kasusformulering og vekstbefordrende samhandling (se Binder & Holgersen, 2008). Det er også opprettet en norsk nettside (www.kontrollmestring.no) som har som formål å være informasjonsbank for teorien som stadig flere nordmenn viser interesse for.

Hva sier så teorien?

Kontroll-mestringsteori hevder at pasienten kommer til terapi med en ubevisst plan (Weiss, 1993; Silberschatz, 2005). Denne ideen er utledet av forskningen fra San Francisco Psychotherapy Research Group og basert på en grunnleggende antakelse om at pasienter er motivert for bedring og at mennesker ubevisst kan gjøre avanserte mentale operasjoner. Pasienten kommer til terapi med ønske om bedring og for å få avkreftet sine patogene antakelser som dannes tidligere i livet. Psykopatologi stammer ifølge Kontroll-mestringsteori fra ubevisste patogene antakelser som dannes med bakgrunn i tidlige traumatiske erfaringer (Weiss, 1993). Et eksempel kan være et menneske som tidlig i livet har blitt kjeftet på og skreket til av sin far. Når denne personen vokser opp vil han kunne utvikle patogene antakelser som sier jeg fortjener å få kjeft eller som forventer å få represalier når hun har prestert. Denne patogene antakelsen, som er med å skape forventninger til eget liv, til sine relasjoner og egen fremtid er utledet av levd erfaring, nemlig at far var mye sint i oppveksten. De patogene antakelsene er emosjonelt smertefulle og hindrer oppnåelse av viktige utviklingsmessige mål. I eksempelet over kan vi tenke oss at barnet ikke tør blomstre slik det fra naturen side ønsker. Barnet må sette sitt eget utviklingsprosjekt på vent, fordi det vil være forbundet med fare og skulle fortsette å leke og vokse. Når dette mennesket kommer til terapi vil han være motivert for endring gjennom sitt terapeutiske arbeid. Pasienten er sterkt motivert for endre disse antakelsene og arbeider etter en ubevisst plan i den terapeutiske samhandlingen for å avkrefte sine patogene antakelser i relasjon med terapeuten. Pasienten søker å få avkreftet sine patogene antakelser gjennom å teste ut terapeuten. Terapeuten sin jobb er å bestå testene, gjøre det trygt for pasienten og hjelpe pasienten med å nå sine utviklingsmessige mål og dermed iverksette sin ubevisste plan (Weiss, 1994). Et av Kontroll-mestringsteori sine vesentlige bidrag til psykoterapilitteraturen er ideen om at pasienter tester sine antakelser i relasjon til sin terapeut. Teorien postulerer at det finnes to typer tester og at pasienter velger ubevisst hvilke tester de ønsker å bruke i sitt terapeutiske arbeide. Pasienter er motivert for endring og bli kvitt sine symptomer og vil være særlig åpen til å kommunisere sin plan tidlig i terapiforløpet. Som kliniker kan man anvende teorien ved hjelp av kasusformulering som metode. Metoden kan hjelpe klinikere, og pasienter, til å vite hva hver enkelt pasient jobber med i terapi. Sagt på en «Kontroll-mestringsmåte» hva som er pasientens ubevisste plan. Pasientens ubevisste plan kan utledes diagnostisk ved hjelp av kasusspesifikk kasusformulering, kalt planformuleringsmetoden (Curtis og Silberschatz, 1986). Kasusformulering kan bidra til vekstbefordrende samhandling (Binder & Holgersen, 2008). Planbegrepet utgjør dermed et svært tydelig skille og løsrivelse fra Freuds klassiske analyse, ved å implisere vekstmotiv og ubevisst planlegging. Hypotesen om at pasienten jobber ut fra en ubevisst plan i terapi er kontroversiell innen psykodynamisk teori (Curtis, 1993), samtidig som dens formuleringer er empirisk etterprøvbare (se Weiss, 1993). Postulatet om at pasienten kommer til terapi med en ubevisst plan er et teoretisk fruktbart og et klinisk meningsfullt begrep (Berge, et al, 2010).

Integrasjon

Teorien er integrativ på den måten at den benytter begreper hentet fra psykoanalyse slik som det ubevisste, overføring, motoverføring og traumer. Den er også inspirert av humanistisk teori i det teorien postulerer et proaktiv menneskesyn som ser på menneske som en aktør med dets iboende ressurser og med et grunnleggende ønske om mestring av eget liv. Det kan også hevdes at teorien står godt til kognitiv atferdsterapi da en sentral ingrediens i endringsarbeidet er avkreftingen av patogene antakelser, som i CBT språk vil være å avkrefte maladaptive skjema. Jeffrey Young sin skjematerapi er også en terapiretning som ligner i teoretisk språkdrakt på Kontroll-mestringsteori. Young skiller seg fra Kontroll-mestringsteori blant annet ved at han har funnet et visst antall (18) maladaptive skjema (life traps) og hevder at disse skjema er svært vanskelig å endre.

Ressurser på nett:

www.kontrollmestring.no

www.sfprg.org

www.controlmastery.org