Lederskapsserien: Personlighet og arkitektonisk utforming

På universitetet, fjernt fra den anvendte psykologis arena, kan man bli fristet til å fordype seg i temaer som det i etterkant kan være vanskelig å se den anvendbare nytten av. I denne kategorien kan kanskje temaet jeg har tenkt å skrive om nå plasseres. Et tema som jeg syntes var interessant på studiet, da den mikset to av mine interesser: arkitektur og psykologi.

I forbindelse med en oppgave om personlighetstrekk forvillet jeg meg inn i de dype arkiver av journaler, og her er noe av det jeg fant vedrørende trekkteori og arkitektur, nærmere bestemt hvordan personlighetspsykologi og trekkteori kan implementeres i arkitektonisk utforming av kontorlandskaper.

Åpne kontorlandskap

Flere og flere bedrifter endrer fra tradisjonelle til mer åpne kontorløsninger. Ved bruk av åpne kontorlandskap kan en bedrift kutte kraftig ned på arealet til kontorlokalene. Normal prosedyre er også å overbooke åpne kontorlandskap med 25 prosent, slik at alle kontorplasser blir utnyttet til enhver tid. I tillegg til dette er veggene og korridorene borte, noe som gjør at man får plass til flere arbeidstakere per kvadratmeter. Dette gjør også at personer i mange tilfeller sitter nærmere hverandre ved bruk av åpne landskap. Skilleveggen er borte, og man er nødt til å forholde seg til mennesker på en annen måte. Dette er en vesentlig omstilling for arbeidstakerne, noe som gjør det interessant å se hvilke konsekvenser det har for ulike arbeidstakere, med ulike personlige egenskaper.

Nærhetsgrad og personlig distanse

Et mye utforsket område innen omgivelsespsykologien er personlig distanse og nærhetsgrader (Bonnes & Secchiaroli, 1995). Hver enkelt av oss har grenser for hvor nært personer fysisk kan nærme seg dem uten at det blir ubehagelig. Vi bærer alle med oss en usynlig boble som definerer hvor nært vi vil nærme oss andre mennesker og hvor nært vi vil tillate andre mennesker å nærme seg oss. Vi legger bare merke til at hver enkelt av oss har vår egen boble, når den enkelte ganger blir invadert. Den personlige boblen har vist seg ikke å være sirkulær, det vil si vi tillater folk nærmere inn på oss fra siden enn vi gjør forfra og bakfra (Cassidy, 1997). Edward Hall (1966 i Gifford, 2002) delte distansene opp i fire kategorier. Den intime, den personlige, den sosiale og den offentlige distansen. Personer som står oss nærmere befinner seg i de første kategoriene, våre mest kjære i den intime sfæren, mens våre venner er i den personlige sfæren. Ettersom personer blir mer ukjent befinner de seg i de litt mer fjerne gruppene, hvor boblen er vesentlig større.

Menneskers personlige distanse øker med alderen, og menn ønsker oftere lengre distanse fra andre enn det kvinner gjør (Gifford, 2002). I tillegg til kjønns og aldersforskjeller, har personlighet også vist seg å være en faktor som spiller inn på personlig distanse. Mehambrian og Diamond (1971 i Gifford 2002) fant i sin studie ut at personer som skåret høyt på personlighetstrekket ekstraversjon hadde større toleransegrense for hva som var ubehagelig med tanke på grad av nærhet, mens introverte personer gjerne var mer komfortable med å ha folk litt mer på avstand. Også en rekke andre studier viser at personer som ligger på introvert-skalaen foretrekker større områder rundt seg enn ekstroverte (Bell, Greene, Fisher & Baum, 1996).

Også andre personlighetsfaktorer har blitt forsket på i forhold til personlig distanse. Duke & Nowicki (1972 i Bell, Greene, Fisher & Baum, 1996) forsket på intern og ekstern kontroll-lokus. Personer som skåret høyt på ekstern kontroll-lokus foretrakk større interpersonlig distanse enn de som befant seg i den andre enden av skalaen.

Personlighet og møteromspreferanser

I tillegg til kontorpulten har møterommet også sin naturlige plass i kontorlandskapene. I en tid med økende bruk av team-arbeid i jobbsammenheng tilbringer vi også mer tid på denne arenaen enn vi kanskje gjorde før. Gifford (1982) forsket på møterom, og hvordan hver enkelt personlighet påvirket utforming av møtelokaler. Hver enkelt forsøksperson fikk i oppgave å tegne opp stoler i et møtelokale etter hvordan de selv syntes det var komfortabelt å sitte. I tillegg ble de oppdelt i personlighetstrekkene ”varm” og ”kald” (kan sidestilles med en underfasett til ekstrovert/introvert). Det viste seg at man ut ifra personlighetstrekk kunne predikere hvordan personer ville ha lokalet utformet. ”Varme” personer plasserte stolene konsekvent nærmere hverandre enn det ”kalde” personer gjorde. Noe som igjen indikerer at arbeidstakeres preferanser for landskapsutforming har sammenheng med personlighet.

Støy

Støy er også et tema som utformingen av kontorlandskap kan være med på å innvirke på. Forskning støtter det faktum at støy i omgivelsene er assosiert med negative konsekvenser for både fysisk og mental helse (Cassidy, 1997). Dette gjør det viktig å tilpasse kontoret slik at støy ikke blir et problem for arbeidstakerne. Velger man et åpent kontorlandskap, vil det mest sannsynlig gi tilgang på mer støy enn lukkede. Lyder fra skrivere, kopimaskiner, arbeidskollegaer som snakker i telefonen, sko som knirker, klikkingen fra tastatur og lyden fra ventilasjonsanlegget; mange vil kjenne seg igjen i at dette har påvirket arbeidsdagen deres. Problemer kan også vise seg hvis en bedrift velger kontorløsninger som ligger i urbane strøk, ved jernbanelinjer, i verkstedsindustrielle områder m.m.

Belojevic, Slepevic og Jakovljevic (2001) gjennomførte en studie av hvordan støy påvirker ulike personligheter, og benyttet seg av selvrapportering som datagrunnlag. De delte forskningsgruppen i to, der den ene gruppen bestod av introverte og den andre av ekstroverte. Hver gruppe fikk ansvaret for å gjennomføre en bestemt type oppgave. Konsentrasjonsproblemer, trøtthet og irritasjon pga støy ble målt med numeriske 10-punkt skalaer. Det viste seg å ikke være noen signifikant effekt med støy og innvirkningen på den mentale ytelsen hos forsøkspersonene i de to kondisjonene. Ekstroverte var derimot signifikant mer produktive i støy enn i den stille situasjonen. Konsentrasjonsproblemer og trøtthet ble mer ytret i støysituasjonen i forhold til den stille, men dette var bare blant introverte personer. Man fant altså forskjeller i hvordan støy påvirker arbeidet hos ekstroverte og introverte personer.

Eysenck & Graydon (1989) undersøkte hvordan en kombinasjon av nevrotisisme og ekstraversjon kunne påvirke graden av hvor enkelt personer kunne la seg forstyrre. Her ble også forsøkspersonene delt opp i to. Personer som skåret høyt på nevrotisisme og lavt på ekstraversjon dannet en gruppe, mens den andre bestod av personer med lav skåre på nevrotisisme og høy ekstraversjon. Disse ble utsatt for støy samtidig som de gjennomførte en form for oppgave. De fant signifikante resultater, introvert-nevrotisisme gruppen rapporterte oftere forstyrrelser enn det emosjonelt stabil-ekstrovert gruppen gjorde. Rapporten konkluderte med at personlighetstrekk i interaksjon med støy påvirker arbeidet hos ulike personer med ulike trekk.

Kontorutforming

Forskning har vist seg at introverte og ekstroverte, hvis de har muligheten til det, utformer kontorer forskjellig. McElroy, Morrow og Ackerman (1983) forklarte i sin artikkel at fakultetskontorer kan bli karakterisert som åpne (når pulten er plassert mot en vegg langt unna, så den ikke lager et skille mellom professoren og de besøkende), eller lukkede (når pulten lager et skille mellom professoren og den besøkende). Dette la grunnlaget for å dele opp professorene i to grupper, de som benyttet seg av åpne, og de som benyttet seg av lukkede løsninger. McElroy et al. (1983) fant ut at ekstroverte professorer brukte oftere den åpne måten å møblere på, mens introverte valgte den lukkede løsningen.

I samme studie fant forskerne ut at en annen faktor også spilte inn. Intern kontroll-lokus gjenspeilet seg også i en mer åpen kontorløsning. Hensley (1982) mener at både personlighet og sosiale faktorer mest sannsynlig påvirker møbleringen hos mennesker, og studiet av McElroy et al. (1983) demonstrerer hvordan personlighetstrekk kan bli reflektert i hvordan personer møblerer et kontor. Åpenhet mot erfaringer, har også blitt utforsket innen dette temaet. Professorer med tradisjonelle orienteringer til utdanning reflekterte dette gjennom lukkede kontorutforminger, men dette var også påvirket av hvor mange studenter denne professoren hadde til veiledning. Mer utradisjonelle professorer viste litt mer alternative kontorutforminger (Hensley, 1982).

Det interessante med disse studiene er at man her har latt forsøkspersonene selv finne den kontorløsningen de selv synes er best. Man får da et inntrykk av hvordan ulike personlighetstrekk, gjenspeiler seg i hvordan de former omgivelsene rundt seg, etter hvordan de selv vil ha det. Altså hvordan mennesket påvirker omgivelsene, og ikke bare hvordan omgivelsene påvirker mennesket.

Furnham (1992) er også blant de få som har forsket på personlighet og kontorutforming. Han så på forholdet introversjon/ekstraversjon og åpne/lukkede kontorlandskaper. Furnham fant signifikante resultater på flere områder. Ekstroverte, med høyt behov for arousal og stimulering fra omgivelsene, produserte bedre i et åpent kontorlandskap, hvor alle inntrykkene fra støy, bevegelse og variasjon befant seg. Mens de produserte dårligere i lukkede kontorlandskap, som kan være relativt depriverte fra sensoriske input.

Det motsatte skjedde med introverte, som produserte bedre i situasjoner der det var få sensoriske input. Furnham argumenterer med bakgrunn i dette for at organisasjoner som drar til seg ekstroverte personer, kan øke produktiviteten ved å endre til åpne plan, mens de som drar til seg introverte (sånn som universiteter og lignende), bør holde seg til kontorer som ikke har høye eksterne stimuli. Furnham legger også til at individuelle forskjeller absolutt ikke bør bli ignorert ved utforming av kontorlandskap (Furnham, 1992).

Avslutning

Så der har dere det. En kort gjennomgang av rimelig smal forskning, som sier litt om hvordan enkelte personlige egenskaper kan påvirke hvordan vi ønsker å ha det rundt oss på jobben.

Referanser:

Bell, P.A., Greene, T.C., Fisher, J.D., & Baum, A. (1996). Environmental psychology (4. utg.) Orlando, Florida: Harcourt Brace.

Belojevic, G., Slepcevic, V., & Jakovljevic, B. (2001). Mental performance in noise: the role of introversion. Journal of Environmental Psychology, 21, 209-213.

Bonnes, M., & Secchiaroli, G. (1995). Environmental psychology. A psycho-social introduction. London: Sage.

Cassidy, T. (1997). Environmental Psychology – Behavior and Experience in Context. East Sussex, UK: Taylor & Francis group.

Eysenck, M.W., & Graydon, J. (1989). Susceptibility to distraction as a function of personality. Personality and Individual Differences, 10, 681-687.

Furnham, A. (1992). Personality at work – the role of individual differences in the workplace. London, UK: Routledge.

Gifford, R. (1982). Projected interpersonal distance and orientation choices: Personality, sex and social situation. Social Psychology Quarterly, 45, 145-152.

Gifford, R. (2002). Environmental psychology: Principles and practice (3. utg.), Optimal Books.

Hensley, W.E. (1982). Professor proxemics: Personality and job demands as factors of faculty office arrangement. Environment and Behavior, 14, 581-591.

Matthews, G., Deary, I.J., & Whiteman, M.C. (2003). Personality traits (2. utg.) Cambridge, UK: Cambridge University Press.

McElroy, J.C., Morrow, P.C., & Ackerman, R.J. (1983). Personality and interior office design: Exploring the accuracy of visitor attributions. Journal of Applied Psychology. 68, 541-544.

Forsidebilde: wili_hybrid@flickr.com