Normalutvikling hos ungdommer

Barns utvikling er godt beskrevet ut fra forskjellige tradisjoner og ut fra mange faggrener. I psykologien har fokuset i stor grad handlet om ungdommers skeivutvikling og hvordan intervenere hvis man ser en uønsket utvikling. For i det hele tatt å snakke om en ”syk utvikling” må man vite hva en naturlig og ”frisk utvikling” er. Jeg ønsker å prøve å systematisere dette her.

Utviklingen hos barn 1-2 år er mer likt mellom alle barn enn utviklingen hos ungdom eksempelvis 13-14 år hvor man kan se store forskjeller. Ut over det kan utviklingen på et område som den fysiske utviklingen ha kommet lengre enn eksempelvis den emosjonelle utviklingen. Det er også kjønnsforskjeller her i større grad enn hos spedbarn.

Vi kan forsøke å gruppere ungdommene inn i to grupper. Tidlig ungdom 12-15 år, og sen ungdom 15-19 år. Det vil være mange glidende overganger og man kan kanskje se at ungdommer har egenskaper fra begge gruppene som nevnt over. Jeg viser til det som ses som mest typisk. Opplever man at alder og egenskaper ikke sammenfaller trenger dette ikke bety at ungdommen har en utviklingsforstyrrelse eller at det er snakk om en feilutvikling.

Tidlig ungdom

På denne tiden starter puberteten. Denne vil følge ungdommene over i sen ungdomstid. Den starter ofte i alderen 10-12 for jenter og 12-14 for gutter og man anser puberteten som vanligvis over i alderen 17-19 for jenter og 20 for gutter (Hofmann & Greydanus, 1997). Hvis det er ingen tegn på pubertet når jenter er 13 år, eller gutter er 14 år, så kan man drøfte dette med lege. Vi ser ofte at ungdommene blir mer sjenerte og blyge rundt kropp samtidig som det er en økende seksuell interesse. Ungdommene kan ha bekymringer om man er normal eller ikke, og hormonene kan være med å påvirke humørsvingninger. De fysiske endringene kan gjøre at ungdommen også blir mer bevisst hvordan man ser ut for eksempel når det gjelder klær eller sminke. Når dette blir mer aktuelt, og i hvilken grad, kan man ofte se kommer noe an på miljøet ungdommen er i og hvor sterk påvirkningen er.

Man starter en naturlig løsrivningsprosess i denne tiden hvor foreldre eller omsorgspersoner blir mindre interessante og ungdommen orienterer seg mer mot jevnaldrende og andre utenfor hjemmet. Omsorgspersonene kan oppleve at ungdommen viser dem mindre varme enn tidligere og klager på at de står i veien for deres uavhengighet. Likevel kan man se de går tilbake til en mer barnslig atferd og behov for omsorg når de er under stress. Den naturlige løsrivelsen hvor de blir mer og mer autonome er tiltagende ut i den sene ungdommen og til slutt resultere i at ungdommen flytter ut av hjemmet. Samhandlingen med jevnaldrende er med å utvikle deres emosjonelle og sosiale evner. Herunder å gjenkjenne og håndtere følelser, utvikle empati, lære å løse konflikter konstruktivt og utvikle samarbeidsevner (APA, 2002).

Identitetsutvikling blir et tema i denne alderen hvor de begynner å utvikle en realistisk opplevelse av hvem de er i seg selv mer uavhengig av symbiosen av omsorgspersoner. Dette kan medføre litt utprøving både når det gjelder hvordan de fremstår, hva de interesserer seg for og hvilke deler ved seg selv de ønsker og utforske (eksempelvis ønske om å bli rockestjerne med tilhørende holdninger og utseende). Når venner blir mer viktige for dem blir påvirkningen derfra også større og man ser ungdommene blir mer sårbare for gruppepress. Dette kan være positivt i å være regulerende for atferden i forhold til utprøving og risikoatferd. Noen miljøer kan ha motsatt effekt. I overgangen mellom tidlig og sen ungdomstid kan man se en økning av risikoatferd. Det tenkes at dette har sammenheng med å utvikle en identitet, løsrivingen fra et beskyttende hjem og påvirkning. Dette innenfor rimelighetens grenser er både naturlig og viktig for utviklingen (Hamburg, 1997; Ponton, 1997).

I tidlig ungdom kan noen ungdommer oppleve vanskeligheter i forhold til å prestere på skolen. Det tenkes dette kan komme av at man i større grad kan dekke over for lærevansker tidligere.

Sen ungdom

I sen ungdom ser vi videreutviklingen av de prosessene som startet i tidlig ungdom med utgangspunkt i puberteten. I forhold til den emosjonelle og seksuelle utviklingen kan ungdommene i større grad ha mer seriøse forhold til andre og vi ser i større grad at de har følelser av forelskelser og lidenskap. De kan fortsatt ha behov for å videreutvikle sin emosjonelle regulering så slike store og kraftige følelser kan til tide bli altomslukende. Eksempelvis kan de utrykke at hvis de ikke får lov å være med kjæresten så kommer de til å dø, noe som til dags dato ikke er vitenskaplig bevist. Deres opplevelse av seksuelle identitet blir sterkere.

I sammenheng med deres utvikling mot uavhengighet fra hjemmet ser vi at ungdommer i sen ungdom får en gradvis økt uavhengig fungering. Konfliktene med omsorgspersonene kan avta mot slutten av denne fasen og ofte ser man at de uenighetene man har går på det som måtte være innskrenkende på individuell frihet. De kan i større grad stå i behovsutsettelse og være med på kompromisser. Meningene og handlingene er mer preget av at de tenker fremover og kan vurdere konsekvensene. Man er i større grad preget av hormoner når man er i tidlig ungdom og når dette avtar samtidig som deres utvikling også fører med seg større evne til emosjonell regulering så kan man oppleve ungdommene som er emosjonelt stabile. Til tross for dette er det ikke uvanlig med innslag av omnipotens. I denne sammenhengen menes at de kan være selvsentrerte og overvurdere sine egne evner. Det vil være en større grad og interesse for moralsk resonnering og større fokus på personlig verdighet og selvfølelse. Ungdommer i denne fasen blir mer rigide og stabile i vaner (og uvaner).  Interessen for jevnaldrende vedblir (AACAP, 2012).

 

AACAP (2012). Facts for families. Normal adolescent development Part I, American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, No. 57.

AACAP (2012). Facts for families. Normal adolescent development Part II, American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, No. 58.

APA (2002). A reference for professionals. Developing Adolescents. Reports & Brochures, American Psychological Association.

Hamburg, D. A. (1997). Toward a strategy for healthy adolescent development. American Journal of Psychiatry,154, 7-12.

Hofmann, A. D., & Greydanus, D. E. (1997). Adolescent medicine. Stamford, CT: Appleton & Lange.

Ponton, L. E. (1997). The romance of risk: Why teenagers do the things they do. New York: Basic Books.