Det er valgår i år og Psykologlunsj har spurt de ulike politiske partiene ut om deres syn på ulike tema som: psykisk helsevern, alternativ behandling og sykemeldings-/henvisningsrett for psykologer. Vi presenterer de ulike partienes svar på våre spørsmål, og partiene deltar så i et cupspill, hvor vi avgjør hvem vi anser å fortjene å gå videre til finalerundene.
Denne gangen er det regjeringspartiet Arbeiderpartiet som møter utfordreren Kystpartiet.
Vinneren av denne runden møter enten Senterpartiet eller Venstre, som vi tar for oss i neste episode av Psykologlunsj. Under finner du link til de fullstendige svarene fra partiene, sammen med partiprogrammene.
Spill av episoden på følgende måter:
Hør episoden via Psykologiappen (iTunes)
Hør episoden via Psykologiappen (Google Play)
Last ned episoden via iTunes
Last ned via RSS
Hør episoden på denne siden
Fakta og svar fra partiene
Arbeiderpartiet svarer |
Kystpartiet svarer
|
Fakta om Arbeiderpartiet:
|
Fakta om Kystpartiet:
|
Valgmateriale |
Valgmateriale |
Arbeiderpartiets svar på våre spørsmål
Ønsker dere endringer i den nåværende organiseringen av spesialisthelsetjenesten? I så fall hvilke?
Arbeiderpartiet vil at det offentlige skal ha ansvaret for finansiering og prioritering av helse- og omsorgstjenestene. Da sikrer vi rettferdig tilgang til tilbud og tjenester og riktig bruk av fellesskapets ressurser. Vi ønsker ikke privatisering og kommersialisering av helse- og omsorgstjenester som bygger ned det offentlige tilbudet.
Organiseringen av tjenestene skal være slik at kvaliteten blir best mulig. Vårt mål er at behandlingen skal gi best mulig resultat, og at den kan gis på en måte som tar hensyn til pasientens ønsker og livssituasjon. Vi vil at egenbetalinger ved helsetjenester skal være lave slik at ingen blir utestengt på grunn av økonomi.
Vi mener at det må være god politisk styring for å oppnå de beste resultatene innen helsetjeneste og sykehus. Derfor vil vi at staten skal eie sykehusene, og at dette skal kombineres med regional og lokal medvirkning. Den lokale tilhørigheten for de regionale helseforetakene kan ytterligere bedres blant annet gjennom styrket dialog mellom helseregionene og lokale myndigheter.
Arbeiderpartiet vil videreutvikle den norske sykehusmodellen og beholde det regionale nivået. Vi vil sikre det offentlige eierskapet og en tydelig politisk styring og prioritering. Innenfor disse rammene vil Arbeiderpartiet vurdere justeringer av dagens modell.
Vi mener hovedlinjene i helsepolitikken bør forankres i Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene, den nasjonal helse- og omsorgsplanen og stortingsmeldinger om aktuelle temaer.
Ventetidene for sykehusbehandling skal reduseres både gjennom kapasitetsøkning, bedre organisering, bedre samhandling med kommunene og bedre forebygging. Selv om vi oppnår mest gjennom forebygging, så vil det bli nødvendig å øke bevilgningene til sykehusene også i årene fremover for å sørge for at vi kan benytte teknologisk utvikling til det beste for pasientene og være rustet for endret alderssammensetning i befolkningen.
Gjennom endringene som har skjedd de siste årene, har vi konsentrert avanserte behandlinger på færre sykehus. Dette har gitt økt overlevelse for eksempel av hjerteinfarkt, trafikkskader og kreft. Denne utviklingen må fortsette. De fleste mindre kompliserte behandlinger kan imidlertid gis i mindre enheter. Det betyr at vi må jobbe for at flest mulig kan få hjelp hjemme eller nær der de bor når det er mulig uten å forringe kvaliteten.
Mye er bra og det er ting som kan bli bedre. Norsk helsetjeneste er ikke god nok til å involvere pasientene. Vi mener at pasientene må få bedre informasjon og større innflytelse over egen behandling. Servicenivået kan økes ytterligere ved å øke telefontilgjengelighet, redusere ventetider og systematisk etterspørre pasientenes egne tilbakemeldinger.
Fastlegen, legevakten og det akuttmedisinske tilbudet i Norge er stort sett av høy kvalitet. Disse tjenestene må likevel videreutvikles og samarbeidet og informasjonen mellom dem må styrkes. En god kommuneøkonomi og gode kommunale løsninger i omsorgen er viktige forutsetninger i arbeidet med samhandlingsreformen.
Dagens Pasient- og brukerrettighetslov (m/forskrifter) definerer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene i helsetjenesten. Mener dere at disse er tilstrekkelige? Hvilke endringer ønsker dere?
Norge bruker store ressurser på helse- og omsorgstjenester. Helsetjenesten skal være av god kvalitet, gi mest mulig helse for ressursene som anvendes i tjenesten, og sikre likeverdig tilgang til helsetjenester, uavhengig av diagnose, kjønn, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.
Skal vi oppnå våre grunnleggende helsepolitiske mål, må vi prioritere. Og skal vi prioritere riktig, trenger vi gode og gjennomtenkte kriterier. I utgangspunktet gir dagens prioriteringskriterier og prioriteringsveiledere god retning for hvordan prioriteringer skal foregå i helsetjenesten.
Utvikling i behandlingsmetoder, teknologi, medisin, demografi, sykdomsbyrde og forventninger gjør det likevel nødvendig med en ny utredning om hvordan vi best prioriterer helsetjenestens ressurser.
Den rødgrønne regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren. Norge har lang tradisjon for å jobbe systematisk med spørsmål rundt prioriteringer i helsetjenesten. Spørsmål knyttet til prioritering i helsetjenesten ble på 1980- og 1990-tallet drøftet i to offentlige utvalg, de såkalte Lønningutvalgene.
Prioritering er et vanskelig og viktig tema, som vi må våge å ha en åpen diskusjon om. Derfor har helseministeren bedt det nye utvalget om å sørge for bred involvering av alle relevante aktører. Klinikere, pasienter, industrien, ansatte i helsesektoren og innovasjons- og forskningsmiljøene blir involvert. Alle må jobbe godt sammen for å sikre gode demokratiske prosesser for prioriteringer i helsesektoren i tiden som kommer.
Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?
Vi har gode helse- og omsorgtjenester i Norge. Arbeiderpartiet er opptatt av at når du blir behandlet i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, får du en trygg, god, kunnskapsbasert og medisinskfaglig behandling. Derfor er helse- og omsorgtjenestene blant annet forankret i lovverk, forskrifter, autorisasjonsordninger og solide faglige utdanningsløp i tillegg til systematisert kunnskap og forskning.
Samtidig vet vi at det er mange som opplever å få hjelp hos alternative behandlere. Vi har også eksempler på at syke mennesker bruker mye tid og penger på behandling som ikke virker. Arbeiderpartiet er opptatt av at alternativ behandling skal være regulert ved lov, og at folk har tilgang på informasjon om alternativ medisin slik at de kan vurdere best mulig selv, ikke bli lurt eller føle seg lurt i et landskap med mange forskjellige aktører.
Lov om alternativ behandling av sykdom, som trådte i kraft 1. januar 2004, skal bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling og å regulere adgangen til å utøve slik behandling.
I tillegg har vi i Norge et Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) som ble etablert i 2000. De vektlegger tverrfaglig forskning, har mange forskningsprosjekter som spenner over et vidt felt, fra kliniske studier til studier om pasienters bruk av alternativ behandling, i tillegg til deling av kunnskap og informasjon. www.Nifab.no er NAFKAMs nettportal for formidling av forskning og fakta om alternativ behandling.
For Arbeiderpartiet er det viktig å ha tilgang på ny, systematisert og delt kunnskap også om et område som alternativ medisin. Vi mener det bidrar til åpenhet, mulighet for kritiske blikk og viktig informasjon for folk flest og for helse- og omsorgtjenesten.
Hvordan vurderer dere dagens tilbud til mennesker med psykiske plager og hvilke planer har dere for Psykisk helsevern?
Generelt er dagens tilbud til mennesker med psykiske plager godt. Den rødgrønne regjeringen har gjennomført en massiv oppbygging i løpet av de siste årene gjennom blant annet Opptrappingsplanen for psykisk helse. Også i årene etter Opptrappingsplanen har det vært jobbet systematisk med å videreutvikle og bedre tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.
Gjennom samhandlingsreformen er det lagt til rette for at tjenestene i større grad skal både forebygge bedre og bygge opp lavterskeltilbud nær der folk bor. Det er gjennomført en massiv satsning på kompetanseheving i kommunene. Ca 800 mill. kr er bevilget i år til kompetanse- og utviklingstiltak med vekt på det kommunale. Det er rekruttert 130 psykologer til 99 forskjellige kommuner. Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid ble opprettet i 2008.
Det er etablert forpliktende samarbeidsordninger om de aller sykeste pasientgruppene, og det er opprettet 14 ACT-team og 58 andre samhandlingsprosjekter mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det er også opprettet en spesiell tilskuddsordning for storbyene for å bidra til å fange opp personer med alvorlig psykisk lidelse.
Denne regjeringen har vært tydelig på at folkehelsearbeidet også omfatter psykisk helse og rus. Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjoner og psykologrekrutteringen er sentrale tema her. Vi vil styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 180 millioner kroner i 2014.
Omstillingsprosessen i psykisk helsevern er tatt videre. Omleggingen fra et institusjons- og sengeplasstungt psykisk helsevern til et mer ambulant, oppsøkende og aktivt tilbud er godt understøttet av anbefalinger fra WHO.
Den rødgrønne regjeringen har gjennom økte rammer til kommunene med over 60 mrd fra 2005, også lagt til rette for bedre tjenester innen psykisk helse. Samtidig har det vært jobbet med viktige tiltak knyttet til arbeid og psykisk helse. I denne regjeringsperioden har det vært en kraftig økning av aktiviteten i psykisk helsevern – både for barn, unge og voksne – målt i antall som får behandling. Det er opprettet om lag 150 ambulante team innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne og TSB, herunder ca 60 akutteam v/DPS.
Mye bra er skjedd, men selv en god tjeneste må hele tiden forbedres.
Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle det gode arbeidet som gjøres i kommunene på psykisk helse. Det innebærer blant annet flere lavterskeltilbud, særlig til de med moderate lidelser, bedre forebygging og flere psykologer i faste stillinger i kommunene. Den rødgrønne regjeringen vil i år bruke 60 millioner på å rekruttere flere psykologer til kommunene.
Arbeiderpartiet vil sikre tidlig intervensjon ved angst og depresjon gjennom blant annet gode faglige lavterskeltilbud. Vi vil ha flere lavterskeltilbud, ha kortere ventetid og tettere oppfølging av pasientene over tid. Derfor er en styrking av skolehelsetjenestens forebyggende arbeid for bedre psykisk helse viktig, samtidig som vi sikrer at barnehagene forebygger både fysiske og psykiske helseproblemer.
Vi vil bedre akuttberedskapen til mennesker i psykisk krise, og bedre psykisk helsehjelp til barn og unge. Vi vil stille krav om arbeidsrettet rehabilitering og en meningsfull hverdag i dagtilbudet for psykisk syke. Personer som både har en psykisk lidelse og et rusproblem, må møtes og behandles med utgangspunkt i begge sykdomstilstander.
Innen psykisk helsevern, både på DPS og i avtalepraksis, bør det være mulig å bytte behandler/behandlingsmetode.
Mer og bedre kunnskap er nødvendig. Vi vil legge til rette for mer forskning for bedre å kunne forebygge at folk tar sitt eget liv. Det er også viktig at forskningen i større grad enn i dag fokuserer på årsaksforholdet ved psykisk sykdom. Det er et mål å øke befolkningens kunnskaper om psykisk helse, samt sikre kunnskap om psykisk helse blant helsepersonell. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste skal prioriteres i kunnskapsløftet.
Psykologer/psykologspesialister mangler i dag både henvisningsrett og sykmeldingsrett. Hva er deres mening om dette?
Arbeiderpartiet mener psykologene har en svært viktig rolle i arbeidet med psykisk helse. Den rødgrønne regjeringen har foreslått å gi psykologer henvisningsrett til deler av spesialisthelsetjenesten. Det er et tiltak vi mener vil komme pasientene til gode, samtidig som forslaget innebærer en forenkling og avbyråkratisering. Mange pasienter opplever det som en belastning å måtte fortelle om sin psykiske lidelse til flere behandlere for å få nødvendig hjelp. I tillegg tar det tid å få legeavtale. Når psykologene får henvisningsrett slipper pasientene denne belastningen.
Endringen vil gjelde psykologer som er offentlig ansatt eller utøver sin virksomhet etter avtale med kommune eller regionalt helseforetak. Det å gi psykologene henvisningsrett anerkjenner denne profesjonens selvfølgelige plass i psykisk helsevern i kommunene.
Vi vet at mange mennesker i løpet av livet vil oppleve å bli psykisk syke. Noe kan forebygges og noe må behandles. Jo tidligere, jo bedre. Åpenhet om psykisk helse og sykdom er derfor ett av de viktigste bidragene vi som samfunn kan gi de som rammes.
I tillegg til å gi psykologene henvisningsrett, vil Arbeiderpartiet ha flere faste psykologer i kommunene. Psykologene må jobbe forebyggende, tverrfaglig, individ- så vel som grupperettet og med tidlig intervensjon for barn, unge og voksne.
Kystpartiets svar på våre spørsmål
Ønsker dere endringer i den nåværende organiseringen av spesialisthelsetjenesten? I så fall hvilke?
Kystpartiet ønsker en ny organisering i den generelle helsetjenesten. Det resultatorienterte økonomi- og budsjetteringssystemet som ble innført i forbindelse med Sykehusreformen av 2002, har medført store bokføringsmessige underskudd. En sideeffekt er at viktige sykehusfunksjoner ved lokalsykehusene over hele landet har blitt lagt ned. Kystpartiet vil gjeninnføre den ordinære offentlige økonomistyringen. Vi ønsker at helseforetakene i sin nåværende form avvikles og tilbakeføres til fylkeskommunalt eierskap.
Kystpartiet vil opprettholde fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdelinger. For å motvirke et stadig dårligere sykehustilbud i distriktene. Sykestueplassene skal fortsatt anses som spesialisthelsetjeneste som inngår i helseforetakenes økonomiske ansvarsområde. Kommuner som ikke har lokalsykehus, bør ha en sykestueplass pr. tusen innbyggere, som helseforetakene har ansvar for
Kystpartiet mener vi må satse mer på alternative behandlingsmåter og at man får tilgang til den informasjonen som er nødvendig for et veloverveid valg av behandlingsmåter. Det skal sikres at det er kvalifisert helsepersonell på alle offentlige utrykningsenheter, på land, til vanns og i lufta. Vi vil ha operative smerteenheter på alle sykehus, og at alle regionsykehus skal ha egen bemannet smerteklinikk. Dette er også svært viktig med tanke på forebyggende psykisk helsearbeid. Kp vil ha akutthjelp for voldtektsofre på alle sykehus.
Kystpartiet vil prioritere forebyggende arbeid innen for området psykisk helse. Og ha et skikkelig løft for barne og ungdomspsykiatri, for å søke å hindre at så mange får varige tilstander som gjør dem til kroniske psykiatripasienter. Kystpartiet ønsker at også psykologer skal kunne ha henvisnings og sykemeldingsrett.
Kystpartiet anser vanlig tannbehandling som nødvendig helsehjelp, og vil arbeide for at kostnader til sykdom i munnhulen og ordinær tannlegebehandling fases inn under Folketrygdens ansvarsområde
Dagens Pasient- og brukerrettighetslov (m/forskrifter) definerer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene i helsetjenesten. Mener dere at disse er tilstrekkelige? Hvilke endringer ønsker dere?
Eventuelle endringer: Kystpartiet synes for så vidt at kriteriene som ligger til grunn for prioriteringene er grei nok. Men vi ser at disse av ulike grunner ikke følges slik man kan forvente. Dette mener vi er et økonomisk spørsmål, så vel som mangel på ekspertise. Kystpartiet ønsker derfor å styrke psykiatrien med nødvendige midler.
Psykisk syke skal ha samme behandlingsgaranti som somatisk syke. For å oppnå dette må behandlingstilbudet bygges ut i hele landet i tråd med opptrappingsplan. Den syke skal kunne få det tilbudet man trenger så fort som mulig, uten å måtte stå i ventekø for hjelp. Det forebyggende arbeid blant barn og unge må styrkes gjennom økt satsing på frivillig organisasjonsarbeid, skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i kommunene, samt utbygging av ungdomspsykiatrien
Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?
Kystpartiet er positive til alternativ medisin. Men mener at dette skal reguleres like strengt som annen medisinsk behandling. Vi har ingen konkrete planer for lovendring.
Hvordan vurderer dere dagens tilbud til mennesker med psykiske plager og hvilke planer har dere for Psykisk helsevern?
Psykisk helse må etter Kystpartiets mening høyere opp på den politiske dagsordenen. Det er uverdig at psykisk syke mennesker må bli så syke at de begår farlige, kriminelle handlinger før de får den hjelpen de trenger. Det må etter vår mening også åpnet for at det blir lettere å gjøre bruka av tvang der dette er nødvendig for å gi den syke nødvendig helsehjelp. Kystpartiet vurderer dagens tilbud for mennesker med psykiske plager som veldig dårlig, med lang ventetid. Og i mange kommuner er tilbudet svært mangelfullt. Noe som resulterer i at mange lir mye og blir mye sykere enn hva som hadde vært nødvendig om de hadde fått et bedre og raskere tilbud om hjelp. Vi ser også at psykiske plager blant barn og unge er raskt stigende, og et mangelfullt tilbud fører til at mange av disse utvikler kroniske tilstander som gjør dem uføre i voksen alder. Dett vil vi i Kystpartiet motvirke ved å styrke psykiatrisk helsearbeid med langt mer økonomiske midler. Vi vil styrke det forebyggende arbeid som nærmere beskrevet i spørsmål 1 og 2. Vi ønsker å få bort ventelister for å få hjelp.
I tillegg ønsker vi å styrke det oppsøkende arbeid blant personer med dobbeltdiagnoser psykiatri og rus. Og vi ønsker å etablere flere sikkerhetsavdelinger med mulighet for langtidsbehandling av kriminelle med psykiatrisk behandlingsbehov. Psykisk syke skal ikke i fengsel, men få hjelp i tilrettelagte institusjoner med egnet fagpersonell.
Psykologer/psykologspesialister mangler i dag både henvisningsrett og sykmeldingsrett. Hva er deres mening om dette?
Kystpartiet synes det er en selvfølge at Psykologer også har sykemeldings og henvisningsrett.
Spill av episoden:
Podcast: Play in new window | Download
Subscribe: Apple Podcasts | Google Podcasts | RSS