#13 Valgduellen 2013: Miljøpartiet De Grønne vs. Sosialistisk Venstreparti

Det er valgår i år og Psykologlunsj har spurt de ulike politiske partiene ut om deres syn på ulike tema som: psykisk helsevern, alternativ behandling og sykemeldings-/henvisningsrett for psykologer. Vi presenterer de ulike partienes svar på våre spørsmål, og partiene deltar så i et cupspill, hvor vi avgjør hvem vi anser å fortjene å gå videre til finalerundene.

Denne gangen er det regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti som møter utfordreren Miljøpartiet De Grønne.

Vinneren av denne runden møter Arbeiderpartiet og Venstre, som har vunnet de to foregående rundene. Under finner du link til de fullstendige svarene fra partiene, sammen med partiprogrammene.

Spill av episoden på følgende måter:

Hør episoden via Psykologiappen (iTunes)
Hør episoden via Psykologiappen (Google Play)

Last ned episoden via iTunes
Last ned via RSS

Fakta og svar fra partiene

 

De Grønne svarer

Mdg-logo2011

Sosialistisk Venstreparti svarer

735047_10151350465771034_999581751_a

Fakta om Miljøpartiet De Grønne:

  • Grunnlagt: 1988
  • Ideologi: Grønn ideologi
  • Talspersoner: H. Marcussen og H. A. Nissen
  • Representanter:
  • Ordførere: 0 av 428
  • Kommune: 18 av 10 781
  • Fylke: 1 av 728
  • Storting: 0 av 169
Fakta om Sosialistisk Venstreparti:

  • Grunnlagt: 1975
  • Ideologi: Demokratisk sosialisme
  • Partileder: Audun Lysbakken
  • Representanter:
  • Ordførere: 3 av 429
  • Kommune: 362 av 10 781
  • Fylke: 30 av 728
  • Storting: 11 av 169

Valgmateriale

Valgmateriale

 

Miljøpartiet de Grønnes svar på våre spørsmål

Ønsker dere endringer i den nåværende organiseringen av spesialisthelsetjenesten? I så fall hvilke?

De Grønne ser helsepolitikken i sammenheng med andre politikkområder. Vi vil legge vekt på å fremme god helse og forebygge sykdom også ved å redusere forurensning, fremme sunn mat og legge til rette for daglig mosjon. Når det gjelder organisering av spesialisthelsetjenesten vil vi legge ned de regionale helseforetakene og avvikle stykkprisfinansieringen. Vi mener det enkelte sykehus må få større frihet til å sikre kortere ventetider og bedre pasientbehandling.

Vi kan ellers vise til følgende handlingspunkter:

  • Fokusere på en mer helhetlig pasienttilnærming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon ses i sammenheng.
  • At helseutdanninger skal fokusere mer på pasientens totale situasjon og sammenhengene mellom livsstil og levekår, somatisk og psykisk sykdom.
  • Styrke samarbeidet mellom ulike helsefaglige retninger, og at dette skal gjenspeiles i grunnutdanningen av helsepersonell

Dagens Pasient- og brukerrettighetslov (m/forskrifter) definerer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene i helsetjenesten. Mener dere at disse er tilstrekkelige? Hvilke endringer ønsker dere?

Vi mener intensjonene i dagens Pasient- og brukerrettighetslov er gode. I praksis opplever likevel mange pasienter fortsatt for dårlig ivaretakelse av deres rettigheter til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder og få nødvendig informasjon for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Vi tror mer informerte pasienter, som også er informert om helsegevinstene ved en sunn livsstil, vil føre til en mindre belastning på spesialisthelsetjenesten og bidra til bedre prioriteringer. Dagens situasjon med lange ventelister og pasienter som ikke får sine rettigheter ivaretatt innen de fristene som er satt, fører til større sykelighet, lengre sykehusopphold og større behov for langvarig rehabilitering.

Aktuelle handlingspunkter:

  • Gjøre forebygging av sykdom til en mer integrert del av behandlingen, blant annet ved å bruke Grønn resept før medikamentell behandling av livsstilsykdommer.
  • Tilby de som jobber med pasientarbeid i helsevesenet regelmessige gjenoppfriskningskurs i støttende og empatisk kommunikasjon.
  • Fremme et offentlig helsevesen supplert av ikke-kommersielle private helsetilbud.
  • Satse mer på helsefaglig forskning innen kroniske sykdommer, psykiske lidelser og forebygging av sykdom.

Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?

En vanlig måte å omtale alternativ medisin på er å si at det er helserelaterte behandlinger og midler som vitenskapelige undersøkelser enten ikke har funnet ut om har effekt, eller som har vist seg å ikke ha det. Samtidig er det en kjensgjerning at mange søker til alternativ medisin, og har hatt positive opplevelser med slik behandling.

Vi legger vekt på folks valgfrihet, og ønsker ikke å fortelle noen hvilke behandlinger de har lov til å oppsøke. Men det er et problem at dagens lovgivning ikke håndheves. Utover lovgivningen er det viktig at folk har den kunnskapen de trenger for å gjøre informerte valg. Dette betyr blant annet at leger må ha kompetanse nok til å kunne gi råd til pasienter som forteller at de har tenkt å oppsøke alternativ behandling. Det er viktig at alternative behandlingsmetoder ikke kommer i stedet for nødvendig behandling hos lege. I noen tilfeller kan de utgjøre et nyttig supplement, men f.eks. bruk av urtemedisin kan være skadelig i kombinasjon med legemidler. Da er det viktig at legene vet nok til å kunne advare mot eventuelle legemiddelinteraksjoner eller andre mulige negative konsekvenser. All den tid det er kjent i helsevesenet at et stort antall pasienter oppsøker alternative behandlere, er det mange som mener det er nødvendig med et samarbeid mellom disse og det offentlige helsevesenet. Det er De Grønne enig i.

I tillegg har vi dette handlingspunktet om alternativ medisin i programmet:

  • Vurdere alternative behandlingsformer, med tanke på godkjenning av utdanning og trygderefusjon for behandlingsformer med dokumentert effekt.

Det er forsket lite på effekten av mange alternative behandlingsformer, og svært mye av den er det ikke forsket på i det hele tatt. Det er derfor mye som befinner seg i sekkebetegnelsen ”alternativ medisin” som kan ha en positiv effekt utover placebo, og at denne effekten kan bli dokumentert i framtida. I de tilfellene hvor dette skjer vil det være positivt om disse behandlingsformene innlemmes  i “skolemedisinen”. Det er viktig at myndighetene følger utviklingen tett slik at vi kan få en offentlig regulering av dokumenterte behandlingsformer for å sikre seriøse utøvere og større trygghet for pasientene.

Hvordan vurderer dere dagens tilbud til mennesker med psykiske plager og hvilke planer har dere for Psykisk helsevern?

Vi vil øke ressursene til psykisk helsevern, og at dette er et område hvor det både må satses mer aktivt på forebygging, spesielt blant unge mennesker, og behandlingstilbudene må bli mye bedre. Også her er det viktig å se kropp, sinn og sosial situasjon i sammenheng, og det er viktig at de med psykiske problemer ikke isoleres og stigmatiseres. Vi mener tilbudet til støttetiltak til pårørende, særlig barn og unge, må styrkes.

Aktuelle handlingspunkter:

  • Gi personer med alvorlige psykiske lidelser rett til behandling i psykisk helsevern, også når tilstanden har sammenheng med bruk av rusmidler. Behandlingstilbudet for dem med både rusproblemer og psykiske lidelser må samordnes bedre, både på statlig og kommunalt nivå.
  • Forebygge isolasjon og inaktivitet blant personer med rusproblemer eller psykiske lidelser, både gjennom støtte til frivillige initiativer, pasientorganisasjoner og offentlige ordninger. Ulike typer kunstnerisk eller fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvær med dyr er god grønn terapi som kan øke trivselen og styrke habiliteringen.
  • Arbeide for å redusere ventetiden og unngå brudd i behandlingen innen rusomsorgen og psykiatrien. Institusjoner med gode resultater må opprettholdes og brukes som mønster når nye behandlingsplasser opprettes.
  • Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppfølgingstilbud. De som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk må sikres et anstendig liv, også når dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler.

Psykologer/psykologspesialister mangler i dag både henvisningsrett og sykmeldingsrett. Hva er deres mening om dette?

Henvisningsrett og sykmeldingsrett for psykologer og psykologspesialister er et punkt vi ikke har med i vårt program, men dette er et forslag vi kan støtte om vi kommer inn på Stortinget.

 

Sosialistisk Venstrepartis svar på våre spørsmål

Ønsker dere endringer i den nåværende organiseringen av spesialisthelsetjenesten? I så fall hvilke?

Ja. I dagens organisering av spesialisthelsetjenesten ligger for mange helsepolitiske beslutninger utenfor politikernes og de ansattes påvirkning. Et eksempel er opprettelse og nedleggelse av behandlingsplasser i distriktene. SV vil fjerne foretaksmodellen, og erstatte den med et mer fagstyrt og demokratisk system. Vi vil gi nasjonale politikere bedre kontroll med den overordnede styringen gjennom en nasjonal sykehusplan vedtatt i Stortinget, og gi ansatte mer innflytelse over egen arbeidshverdag. Vi vil fjerne de aktivitetsbaserte finansieringsløsningene som fører til at økonomiske vurderinger i noen tilfeller overstyrer faglige råd, og erstatte det med rammefinansiering av sykehusene. Samtidig vil vi styrke pårørende og pasienters påvirkningsmuligheter.

Dagens Pasient- og brukerrettighetslov (m/forskrifter) definerer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene i helsetjenesten. Mener dere at disse er tilstrekkelige? Hvilke endringer ønsker dere?

Prioriteringsforskriften gir kriterier for hvordan helsekøene i Norge skal organiseres. SV mener det er et avgjørende prinsipp at de som trenger hjelp mest skal få den først i det norske helsevesenet, slik kriteriene slår fast. Samtidig er det en utfordring at mange mennesker kunne unngått mye psykisk sykdom dersom de hadde fått hjelp tidligere. Derfor vil SV satse på lavterskeltilbud i kommunene. Den største utfordringen i helsevesenet i dag er ikke kriteriene for prioritering, men kapasiteten i det psykiske helsevernet. For at flere skal få hjelp raskere vil SV prioritere å redusere køene innen psykisk helsehjelp.

Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?

SV mener den helsehjelpen som dekkes av det offentlige skal være vitenskapelig fundert, og støtter et strengt lovverk knyttet til kommunikasjon om behandlingseffekt for alternative helsetjenester. Mennesker som lever med en sykdom er i en sårbar posisjon. Private aktører skal ikke kunne utnytte denne sårbarheten gjennom å gi løfter som ikke er fundert i sikker kunnskap. SV vil ikke forby alternativmedisin som ikke er direkte skadelig.

Hvordan vurderer dere dagens tilbud til mennesker med psykiske plager og hvilke planer har dere for Psykisk helsevern?

Mange mennesker som har psykiske helseplager får god hjelp i spesialisthelsetjenesten. SV mener det er positivt at langt flere kan få behandling uten å måtte legges inn på institusjon. Det er likevel en utfordring at mange kommuner ikke kan gi et tilstrekkelig tilbud til mennesker med milde til moderate psykiske helseproblemer. Gode tilbud i kommunene betyr at folk kan få raskere hjelp og bli raskere friske. SV vil derfor satse på flere lavterskeltilbud i kommunene.

Samtidig er det mange som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Køene i psykisk helsevern er for lange, og SV vil prioritere å fjerne køene både innen psykisk helsevern og rusbehandling. Målet må være at alle kan få et tilbud om poliklinisk behandling innen 30 dager. Det handler både om å øke behandlingskapasiteten og om å gjøre det lettere å få rask tilgang på psykisk helsehjelp. Modellen ved Nordfjord psykiatrisenter er et godt eksempel på det psykiske helsevernet SV vil pasienter over hele landet skal få tilgang til. Ved Nordfjord får pasienter umiddelbar samtale med en behandler dersom de har behov det. Alle kan ringe inn til deres telefontjeneste og få bistand – også uten henvisning. Nordfjord lykkes også godt med å gi folk hjelp der de bor, og har blant annet et ambulant team. SV vil innføre finansieringsordninger som fremmer ambulante tjenester og hjemmebehandling i det . Vi vil også styrke rettsvernet for psykisk syke, og etablere strengere regler for bruk av tvungent psykisk helsevern og bruk av unødvendig tvang.

Psykologer/psykologspesialister mangler i dag både henvisningsrett og sykmeldingsrett. Hva er deres mening om dette?

En del av grunnlaget for velferdsstaten er at mennesker får helsehjelp og en sykemelding når de har behov for det. Mange mennesker med psykiske helseproblemer møter utfordringer i helsevesenet fordi deres sykdom ikke har fysiske utslag. Det er en utfordring at noen fastleger ikke forstår sine pasienters sykdom. SV mener psykiske helseproblemer må være knyttet til de samme reelle rettighetene til helsehjelp og sykemelding som somatisk sykdom. Vi vil vurdere om en løsning på dette kan være å gi psykologer henvisningsrett

Play