Evig ventelistepasient?

Problemet manifesterer seg

Du har kanskje hatt et eller annet helsemessig problem en eller annen gang. Kanskje du har hatt et kne som aldri har blitt helt bra etter du sist vinter falt på isen. Du har ventet altfor lenge allerede, i håp om at smertene skulle gå over med tiden. Til slutt har du innsett at dette ikke går lenger, og bestiller deg en legetime.

Fastlegen undersøker deg, og er enig i at det ikke høres helt riktig ut at du skal ha smerter fortsatt, og skriver en henvisning videre til en spesialist på et sykehus for å få utredet dette nærmere. Forhåpentligvis finner de ut på sykehuset hva som er galt med kneet ditt, og gir deg behandling slik at kneet blir bra igjen. Du går lettet ut av legekontoret, for nå har du endelig tatt avgjørelsen om å gjøre noe med dette kneet, og ser fram til at dette snart er overstått. Du har jo gått med smertene såpass lenge, at du gleder deg til den nært forestående smertefrie tilværelsen. Men du tenker ikke over at du først skal stå på venteliste. Forhåpentligvis skal du få lov til å stå på venteliste. Kanskje skal du få lov til å stå på venteliste lenge. Veldig lenge…

Prioritering av pasienter

Når en fastlege henviser en pasient til spesialisthelsetjenesten, skal mottaker gjøre en vurdering i forhold til hvor prioritert pasienten er. Kriterier som medfører høyere prioritet er dersom tilstanden er alvorlig, hvis det antas at helsehjelp vil være virksomt, samt at det er et relativt greit samsvar mellom tiltakets kostnad og tiltakets nytte. Du kan ende opp i en av tre kategorier; en pasient med rett til nødvendig helsehjelp (prioritert pasient), en pasient uten rett til nødvendig helsehjelp (ikke-prioritert pasient), eller mottaker avslår henvisningen med begunnelse at tilstanden faller utenfor spesialisthelsetjenestens ansvarsområde.

Det høres naturlig ut at en del tilstander fordrer raskere helsemessige intervensjoner enn andre. Hele helsevesenet er styrt etter slike prioriteringer. Når du har sittet på legevakten et par timer med en brukket lillefinger, så har du forhåpentligvis forståelse for at en gjeng ungdommer som har vært involvert i en alvorlig bilulykke får tilgang på helsepersonell før deg, selv om du teknisk sett var der “før dem”. Problemet er at det ikke alltid gjøres gode prioriteringer, og noen ganger ikke prioriteringer i det hele tatt.

Avvikende helsepersonell

Gjentatte ganger blir det funnet til dels alvorlige avvik og brudd på helselovgivningen. Riksrevisjonens rapport etter undersøkelser av psykisk helsevern for voksne gjort i 2008 og 2009, samt Helsetilsynets oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) gjort i 2008 og 2009 har avdekket at pasienter i det psykiske helsevernet ikke blir prioritert på en god nok måte. Faktisk ble det funnet brudd hos over halvparten av DPS’ene i forhold til prioriteringsprosessen. Av lovbruddene kan det nevnes at vurdering av prioritet ikke ble gjennomført i det hele tatt, at det ikke ble differensiert mellom rett og ikke-rett til nødvendig helsehjelp, og at det ble gjort feilaktige prioriteringer rent faglig sett.

Men når får jeg hjelp?

Alle disse bruddene er alvorlige. Men det jeg ønsker å belyse i dette innlegget er ytterligere et lovbrudd som til stadighet avdekkes ved tilsyn. Dette omhandler hvor lenge de pasientene som faktisk har fått rett til nødvendig helsehjelp må vente før helsehjelpen gis. De prioriterte pasientene, de med rett til nødvendig helsehjelp, skal etter pasientrettighetsloven også få en individuell frist for hvor lang tid de skal stå på venteliste, vurdert i forhold til faglig forsvarlighet. Legg spesielt merke til to sentrale ord i foregående setning; “faglig” og “forsvarlighet”. Hvis du har kjennskap til spesialisthelsetjenesten, enten som pasient eller helsepersonell, så kan det være at du leste setningen feil. Du kanskje leste den som at de prioriterte pasientene skal få en individuell frist for hvor lang tid de skal stå på venteliste, i forhold til behandlingsstedets kapasitet. Dette er feil. Det riktige er altså; ikke kapasitet, men faglig forsvarlighet.

Dette syndes det mot over en lav sko. Svært mange steder, både innen psykisk helsevern og innen somatikken, settes det til enhver tid frister etter kapasitet. Dette skyldes, etter min mening, utelukkende manglende innsikt i helselovgivningen. Enten fordi personene som vurderer henvisninger, (a) ikke har kjennskap til at prioriteringspasienter har rett på en faglig forsvarlig begrunnet frist, eller fordi de (b) tror at dersom pasienten blir forespeilet en frist de vet ikke ikke greier å overholde, så vil det fare pasienten og/eller behandlingsstedet ille.

Dersom grunn (a) er korrekt, så foreslår jeg at den det gjelder leser pasientrettighetsloven kapittel 2. Det tar omtrent 5-10 minutter, kanskje 20 dersom han/hun i tillegg fordyper seg i prioriteringsforskriften. Dersom grunn (b) er korrekt, så foreslår jeg at den det gjelder leser prioriteringsforskriftens § 6 med tilhørende merknader. Pasienter med brutt frist kan henvende seg til HELFO pasientformidling (se www.helfo.no) for å få helsehjelpen utført et annet sted uten å måtte vente ytterligere. Problemet forsvinner dermed av seg selv! Behandlingsstedet behøver ikke arbeide raskere enn de er i stand til, og pasienten behøver ikke vente lenger enn det som er faglig forsvarlig.

Prioriteringer som hjelpsomt verktøy

Mitt synspunkt er at det å gi en frist basert på kapasitet framfor faglig forsvarlighet, er å frarøve pasienter muligheten til å få helsehjelp de har bruk for og krav på. Jeg tror personlig at dette som oftest skyldes juridisk ignorans hos vurderinginstans, men dersom dette gjøres for å dekke sin egen rygg, eller skyldes en eller annen misforstått omsorg for pasienten, så gjenspeiler dette en moralsk defekt i spesialisthelsetjenesten. Vi arbeider som helsepersonell fordi vi ønsker å hjelpe andre mennesker. Noen må stå først i køen, noen må stå bakerst, forhåpentligvis etter en god faglig vurdering. Å stille alle i en klynge bakerst er ikke prioritering. Det er en vanskelig jobb å avgjøre hvem som skal få hjelp før andre, men å la være å prioritere er ikke et bedre alternativ. Dersom offer for en alvorlig bilulykke kommer på døra, så skal pasienten med den brukne lillefingeren vente. Gode prioriteringer er oppskriften på et effektivt og velsmurt helsevesen, med god kapasitet til å behandle de pasientene som trenger hjelpen vår mest først.

Undertegnede utfordrer de som måtte ha synspunkter på tema til debatt.

Forsidebilde: h.koppdelaney@flickr.com

Pasientrettighetsloven kan leses her

Prioriteringsforskriften kan leses her

Prioriteringsveileder – Psykisk helsevern for voksne her