Fride spør: Hvordan bli psykolog?

Fride er vår første innsender av spørsmål og lurer på hvordan det er å studere psykologi. Det er tydelig at Fride har tenkt mer enn hva jeg gjorde, før jeg skulle studere, og hun stiller spørsmål som er over gjennomsnittlig intelligente.

1) Hva fikk deg til å velge psykologi?

Godt spørsmål! Jeg er fristet til å svare at jeg ikke vet helt, noe sikkert mange andre kan kjenne seg igjen i. Ofte velger man først, så finner man på gode grunner etterpå. Det er et stort tema i psykologien, men det er ikke det du spør om, så det får bli en annen gang.

Jeg har en far som er psykolog og en mor som er psykiater, så psykolog var i utgangspunktet det siste jeg ville bli. Etter siviltjeneste og et påfølgende år med tanker om statsvitenskap og journalistikk, bestemte jeg meg likevel for å studere psykologi. Mest fordi jeg kjente godt til faget (via foreldrene mine) og fordi faget er så aktuelt i de fleste sammenhenger. Etter eksamen første semester så jeg at muligheten for å komme inn på profesjonsstudiet var tilstede og jeg satset for fullt.

Jobbmulighetene tenkte jeg ikke så mye på, men dette er et av de beste argumentene for å bli psykolog. Både arbeidsmarkedet og arbeidsforholdene er gode for psykologer.

2) Hvor studerte du og hvilke «grader» har du?

Jeg valgte å flytte til Trondheim og studere ved NTNU. Mest fordi jeg kommer fra Østlandet og fordi jeg regnet med å flytte tilbake dit etter studiene. Hvorfor tilbringe hele livet sitt samme sted?

I Norge har vi to typer psykologistudier: Masterstudiet og profesjonsstudiet. Hvis du vil kalle deg psykolog og jobbe med pasienter, du gå profesjonsstudiet (slik jeg gjorde). Dette studiet gir både forskningskompetanse og klinisk kompetanse. Klinisk er et begrep som brukes om den praktiske/terapeutiske delen av psykologifaget. På Psykologforeningens hjemmesider finner du mer informasjon om hva som skal til for å bli psykolog.

Masterstudiet gir en solid innføring teori og forskningsmetode, men gir ingen opplæring i klinisk psykologi.

Strenge inntakskrav. Før du bestemmer deg for å satse på psykologi bør du imidlertid være klar over at både profesjons- og masterstudiet er svært populære studier. Profesjonsstudiet var et av årets vanskeligste studier å komme inn på. I Oslo søkte over 900 personer på litt over 40 plasser. I Oslo tas studentene inn med bakgrunn i vitnemålet fra videregående og den laveste grensen for inntak var 59.4 på primærvitnemålet (dvs karaktersnitt + fordypningspoeng). Har du maks antall fordypningspoeng (4), tilsvarer det et karaktersnitt på minimum 5,54.

I Trondheim begynner du først på årsstudiet i psykologi. Deretter er det karakterene på årsstudiet som teller i opptaket til profesjonsstudiet. Hvis du ikke har tilstrekkelig gode karakterer fra videregående, er dette naturligvis et bedre alternativ, men det er fortsatt mange som søker og få som kommer inn (i Trondheim er det 24 plasser hvert semester).

Noen tar også psykologistudier i utlandet (for eksempel i Danmark) og søker deretter om å få dette godkjent i Norge. Studiene i Danmark og Sverige går godkjenningen greit, men man må jobbe i to år i Norge før man får autorisasjon som psykolog. Skal du studere psykologi i andre land, bør du gjøre et svært grundig forarbeide. Det er nemlig langt i fra sikkert at du får anledning til å bli norsk psykolog i etterkant.

3) Hva synes du var mest interessant og har dette endret seg etterpå?

Profesjonsstudiet i Trondheim er delt i to, en teoretisk del (fem semester) og en klinisk del (fem semester). De første fem semestrene gir en god generell innføring i psykologisk teori i følgende rekkefølge, kognitiv psykologi, biologisk psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi. Deretter kommer den kliniske delen hvor du får egne pasienter med veiledning fra en erfaren psykolog.

Jeg likte biologisk psykologi, personlighetspsykologi, sosialpsykologi og den kliniske delen svært godt. I tillegg syntes jeg forskningsmetode (som for eksempel statistikk) også var spennende. Det meste med andre ord. Etter at jeg begynte å jobbe har interessene ikke endret seg så voldsomt, men jeg har blitt klar over at det er stor forskjell på teori og praksis og at det som er enkelt i lærebøkene ikke alltid er så enkelt i arbeidshverdagen.

Psykologi er uansett et svært spennende fag som har noe for enhver smak. Hvis du synes psykologi er spennende nå, blir du ikke mindre fascinert i løpet av studiet.

4) Hva synes du var minst interessant og har dette endret seg etterpå?

Et vanskelig spørsmål som hver psykolog vil svare forskjellig på. Jeg likte for eksempel statistikk og biologisk psykologi, andre hater det. For min del var behandling av rusavhengighet, traumer og psykose (schizofreni) noe av det som var minst interessant. Mest fordi problematikken er svært alvorlig og fordi jeg følte at jeg ikke forstod behandlingsprinsippene og var redd for å gjøre en dårlig jobb. Andre vier imidlertid sine liv til arbeid med disse tilstandene og har stor glede av det.

Dette har ikke endret seg for min del.

5) Husker du hvilke forventninger du hadde til studiet, og levde det opp til forventningene?

Jeg har som sagt en far som er psykolog. Han er også psykoanalytiker (jf Sigmund Freud) og jeg forventet å lære mye om dette. I tillegg ventet jeg å ha mye pasientkontakt tidlig i studiet (slik legestudentene har). Ingen av disse forventningene slo til. Psykoanalysen har ingen dominerende plass i psykologistudiene i dag og Trondheim er mer kognitivt orientert (kognitiv atferdsterapi). I tillegg tok det fem semester før vi møtte pasienter og vi fikk bare to pasienter i løpet av hele studiet.

Likevel var jeg strålende fornøyd. Det er sjeldent ting blir som man forventer seg, men bra kan det bli likevel.

6) Hva var det beste/dårligste med byen du studerte i?

Trondheim er en fantastisk by å studere i. Studentene utgjør en stor andel av befolkningen og setter et tydelig preg på byen. I tillegg er det mange studenter som ikke kommer fra Trondheim og som er interessert i å etablere nye vennenettverk. Høy tetthet av studenter på jakt etter nye venner gjør at studentene blir dominerende i bybildet. Kafeer og utesteder blir fylt til randen av medstudenter og det er aldri mangel på sosiale sammenkomster. Ulempen med å studere hjemmefra er selvfølgelig at du mister mye av kontakten med gamle venner.

Siden du kommer fra Trondheim er det kanskje ikke like spennende for deg, men undersøkelser viser at psykologistudentene trives svært godt ved alle universitetene. Det henger antakelig sammen med at man (i alle fall på profesjonsstudiet) går i små kull i lengre tid, så man blir godt kjent, både med medstudenter og undervisere. Har du lyst på denne ”klassefølelsen” bør du vurdere Trondheim eller Tromsø, der kullene er minst. Hvis du har lyst på store fagmiljøer, bør du vurdere Bergen eller Oslo. Men det er ikke store forskjeller, så du får begge deler ved alle universitetene.

Mer informasjon

Mer informasjon om psykologistudier finner du her:

Ung.no: Om både master- og profesjonsstudiet

Psykologisk.no: Masterforeningen i psykologi

Psykologforeningen: Fagforeningen for autoriserte psykologer

Håper du har blitt litt klokere! Har du oppfølgingsspørsmål kan du legge inn kommentarer under.

Foto ved Esparta