Fride spør: Hvordan er det å jobbe som psykolog?

Videregåendeelev Fride spør igjen og nå lurer hun på hvordan det er å jobbe som psykolog.  Jeg kan bare svare for meg. Psykologer med andre synspunkt inviteres til å legge inn kommentarer.

1) Hva jobber du med nå? Hva gjør jobben din interessant?

Ferdigutdannete psykologer begynner ofte med spesialisering forholdsvis raskt. Spesialiseringen tar minimum fem år og for å bli spesialist må du ha jobbet forskjellige steder. I mitt tilfelle må jeg, i løpet av disse fem årene, ha jobbet med voksne, barn og på en psykiatrisk post.

Først jobbet jeg to år som psykolog ved en voksenpsykiatrisk poliklinikk. En poliklinikk er et sted hvor pasienter kommer for å få konsultasjoner, i motsetning til en post, hvor pasientene legges inn. Slike poliklinikker er det vanligste arbeidsstedet for psykologer.

Nå jobber jeg som psykolog ved Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) i Ås kommune. Her er psykologens viktigste rolle å kartlegge evnenivået (intelligenstesting) til elevene som henvises og påfølgende gi skolen råd om hvordan undervisningen bør tilrettelegges. PP-tjenesten er ingen helsetjeneste, så psykologene jobber generelt lite med terapi her.

Jobben som psykolog er interessant av mange grunner, som hver psykolog vektlegger forskjellig. For min del trives jeg med å ha mange valgmuligheter. Man kan jobbe med barn, voksne, bedrifter, familier, par, nevropsykologi, evnetesting, personlighetstesting, samfunnspsykologi, forskning og mye mer. Jeg fikk tidlig anledning til å jobbe som leder i Namsos og syntes det var veldig spennende. Det er med andre ord nok av muligheter, selv om du finner ut at du ikke liker å jobbe som klinisk psykolog (ha terapi).

Læringskurven er bratt når du jobber som psykolog. En ting er at man til stadighet får anledning til å oppdatere seg på nye tema, men viktigst er kanskje at man som regel samarbeider med andre yrkesgrupper (leger, sykepleiere, fysioterapeuter, pedagoger osv) og lærer svært mye via dem.

I tillegg er det selvfølgelig givende å få anledning til å kunne hjelpe medmennesker som har det vanskelig – spesielt når man føler man har lykkes.

2) Hender det du blir lei av jobben din?

Det må bli et ubetinget ”ja”. Jeg tror imidlertid ikke det er noe du unngår i andre yrker og jeg tror heller ikke at psykologer blir mer lei av jobben enn andre. Fordelen med psykologyrket er at det alltid er mulig å skifte beite. Blir du lei av å drive terapi, kan du jobbe med organisasjonspsykologi. Blir du lei av det, kan du bytte til nevropsykologi. Blir du lei av å jobbe i det offentlige, kan du jobbe privat.

Dessuten er jobben lite fysisk belastende, så hvis du kan sitte og puste, kan du jobbe til du stuper.

Den store utfordringen i yrket som psykolog er imidlertid å unngå psykiske belastninger. Du vil møte mange pasienter som har det vondt og det kan være vanskelig å la jobb være jobb når du slenger deg ned på sofaen. Man må sette grenser for hvor mye man tar skjebnene inn over seg, samtidig som man bør være involvert og engasjert for å gjøre en god jobb. Dette skillet er ikke alltid like lett. Samtidig er det viktig ikke å overdramatisere denne utfordringen. De aller fleste psykologer håndterer dette utmerket.

3) Er du med på mange interessante prosjekt?
For min del har de mest interessante prosjektene vært to store omorganiseringer, henholdsvis ved Sykehuset Namsos og PP-tjenesten i Ås. Det var imidlertid lite knyttet til psykologifaget og mer til administrasjon.

For psykologer er det mer vanlig å jobbe på prosjekter som omhandler opprettelsen av nye behandlingstilbud (for eksempel gruppeterapi, nye spesialiserte behandlingsenheter  osv). I tillegg er en del psykologer del av forskningsprosjekt, for eksempel i forbindelse med utprøvingen av nye terapiformer.

Var det det du tenkte på?

4) Hvilke muligheter har du når du har tatt psykologiutdanning?

Som beskrevet tidligere er mulighetene mange. Det enkleste er kanskje å se på hva slags type spesialiseringer som finnes. ”Spesialisering” er videreutdanningen du kan begynne på når du er ferdig som psykolog. Akkurat som lege kan videreutdanne seg til for eksempel kirurger, psykiatere, anestesileger osv. Spesialiseringsmulighetene er mange, men de vanligste er voksen-, barn-, nevro- og organisasjonsspesialiseringene.

Innenfor disse områdene kan man jobbe forskjellige steder, så det er tvilsomt at du ikke finner noe som passer for deg. Psykologene jeg kjenner jobber i alle fall med mye forskjellig.

Man trenger naturligvis ikke spesialisere seg og du kan fortsatt jobbe som psykolog. Som spesialist får man imidlertid både mer ansvar og lønn.

Du vil kanskje vite mer om dette? Skriv i så fall oppfølgingsspørsmål i kommentarfeltet.

5) Har du vært med på noen dramatiske hendelser gjennom jobben din?
Den gjennomsnittlige psykolog opplever nok ikke jobben som spesielt dramatisk. I poliklinisk virksomhet er hverdagen som regel veldig udramatisk. Jobber man på en psykiatrisk post vil det antakelig være annerledes, men der er bemanningen og rutinene gode, så det oppleves nok ikke alltid som dramatisk.

De mest ubehagelige hendelsene jeg selv har opplevd, har vært tilknyttet sinte pasienter og foreldre. Som psykolog er man forpliktet ved lov til å gi beskjed om enkelte ting. For eksempel har jeg ved flere anledninger blitt nødt til å melde foreldre til barnevernet. Offentlig ansatte kan ikke kreve å gjøre dette anonymt. Jeg har som regel å fortelle foreldrene at jeg sender bekymringsmeldingen og hvorfor. Disse samtalene er noen ganger ganske ubehagelige, men går vanligvis overraskende bra.

Å jobbe med pasienter som skader seg selv eller har selvmordstanker, er vanskelig for mange. I slike tilfeller må psykologen vurdere om det er forsvarlig å sende pasienten hjem. Man blir sjelden helt sikker og bekymrer seg for hvordan det går med pasienten. Vanligvis går det bra, men mange psykologer opplever at pasienter man har i behandling tar livet sitt. Dette er naturligvis noe av det mest belastende man kan oppleve som psykolog.

Håper du ble litt klokere. Oppfølgingsspørsmål kan alle stille under.

Følg Psykologibloggen på Facebook og Twitter!

Foto ved Uncle Wart @ flickr.com