Hva har norske foreldre å lære av Bertil Åberg?

En hyllest til Bertil Åberg, med pretensiøse refleksjoner rundt generasjonene Åberg og Åberge.

I pipetobakkens fravær

Det er lite å se til slippers, avis og pipe i Norge i dag. Det er derimot større tetthet av slitne fedre i pappaperm, som kommer drassende på en skrikende unge ut av Toys’r’us, gode og svette etter å ha vært i sentrum av begivenhetene for en stakket stund.

Dette er et fenomen jeg ofte har lagt merke til i det siste. Fortvilte foreldre, som angrer seg i det sekund de setter sine ben inn dørene på lekebutikkene. Foreldre som i utgangspunktet tror de har kommet opp med en genial idè, hvor de har sett sitt snitt til å kunne knytte familiebånd og planlegge fremtidige bursdagsgaver, men som ikke har tatt høyde for at barn vil ha mer og at de samtidig har verdens beste forhandlingskort – primalskriket.

Generasjon Åberg

Som smårolling på åttitallet derimot, vokste iallefall jeg opp med en solid dose av slippers, avis og pipe. Riktignok ikke hjemme, men gjennom bøkene om Albert Åberg. Denne opprinnelig svensktalende gutten som ofte ble satt for seg selv, blant annet for å leke alene med fars verktøykasse, slik at far kunne sitte og lese nyheter og inhalere pipetobakk. Men heldigvis hadde Albert en fantasivenn, Skybert, som kunne komme og holde han med selskap når far senere tok seg en dupp på sofaen. Samtidig som han i halvsøvne gryntet «…men du rører vel ikke sagen?». Hjemme hos Åbergs var det som oftest så stille at man kunne høre sekundviseren på kjøkkenet tikke, uten at lyden ble avbrutt av annet enn fars knitring i avispapiret. Albert hadde både tid og anledning til å tenke, tid til å lage fantasiverdener, tid til å kjede seg. Tid til å være tilstede her og nå.

Albert ble ikke akkurat overøst av ytre stimuli, han ble vel kanskje til tider understimulert, iallefall etter dagens standarder. Men til gjengjeld hadde han dog en livlig fantasi. Han var kreativ og skapte seg en egen fantasiverden. En herlig verden fylt med hallusinatoriske opplevelser og perseptuelle forvregninger. En verden fylt med sterke farger, planter, dyr, mennesker, frykt og eufori.

Men for far hadde medaljen også en bakside. Alberts stadige ønske om å flykte til sin fantasiverdenen gjorde også at Albert begynte å kreve. Ikke før han hadde fått lov til å låne verktøykassa, så spurte han om å få snekre på pappas fotskammel. Mas og tjas om dette og hint. Det ble tidvis for mye snakk og for lite pipe på Alberts far Bertil. Men det er mulig han fikk tid til en liten blås på jobben, når Albert var på dagis.

Generasjon Åberge

I 2009 går vi sjelden i denne fella. Vi kjører istedet på med mengder av stimuli. Det er viktig at barnet får mest mulig ytre påvirkning, slik at det ikke får anledning til å kokkelere opp noe nytt. Nye tanker kan medføre ny uhensiktsmessig atferd som krever oppmerksomhet fra oss voksne. Stillhet bør unngås, da det kan være en kilde til faenskap, iallefall fører det ofte til at vi selv må ta del og stå for underholdningen. Det har ikke vi voksne tid til, vi skal jo selvrealisere oss. Selvfølgelig samtidig som vi innehar en god porsjon dårlig samvittighet. Men like fullt, vi skal selvrealiseres. Da passer det dårlig med all slags verktøy og spiker utover stuegolvet. Det rimer ikke med dagens A4-liv. Nei det er best å sette på TV’en. Det viktigste er at barna ikke lærer seg å nyte stillheten, det er roten til alt vondt.

DVD i bilnakkeputa kom for noen år siden, og er betegnende for hele generasjon Åberge. Med en LCD-skjerm i nakkeputa slipper barna å måtte forholde seg til den naturen som farer forbi utenfor, slipper å kjede seg, slipper å være kreative og å drømme seg bort. Istedet for å late som om de kjører racerbil på turen til hytta, så kan de kjøre det på playstation. Er vi heldige slipper vi praten på vei opp, simpelthen genialt!

Generasjon Åberg er skyld i alt

Som stolt medlem av Generasjon Åberg, og tidligere fan av Bertil Åbergs pipetobakkrøykende barneoppdragelse, er det rart å se hvordan vår generasjon har trosset idealene til Bertil. Bertil viste nøysomhet, levde spartansk og passet på at Albert også skulle kunne kjede seg. Vi derimot, vi peiser på med XBOX, blinkesko og Cartoon Network.

Hvorfor, spør du. Hvorfor har vi solgt Bertils verdier på billigsalg? Jo, fordi det også følger med historien at Generasjon Åberg også var den første Generasjon Nintendo, eller eventuelt Generasjon Amiga/Atari/Commodore. Vi var de første som virkelig oppdaget teknologien, og de første som opplevde reell overflod. Vi var de første som ble flinke til å dra på reise, men elendige til å være tilstede. Både fysisk, såvel som psykologisk.

Men, bare vent å se, med tid og stunder vil nok vi også bevege oss tilbake til Bertil Åbergs jordnære tilværelse.

Forsidebilde: Philipp Klinger@flickr.com